Senterpartiet har på landsbasis vært i nærmest fritt fall. I Hemnes har de hatt ordføreren de siste fire årene. De sier de er litt skeptiske til det grønne skiftet, og at de vil gjøre det de kan for å sikre småskolene.
Senterpartiet har i dag seks representanter i kommunestyret. De ble så vidt slått av Ap fra å bli kommunens største parti ved forrige kommunevalg i 2019. Det gode valget ga dem ordføreren, og Paul Asphaug ble den tredje ordføreren fra Sp siden dagens kommunegrenser ble fastslått i 1964.
I en nylig avholdt meningsmåling fikk partiet 13,9 prosent, en tilbakegang på 11,2 prosentpoeng målt mot valgresultatet i 2019. Et slikt resultat ville gitt en halvering av kommunestyregruppa.
Vi møter partileder i Hemnes, Felicia Skreslett-Smalsundmo og ordfører Paul Asphaug for et dypdykk i deres meninger og program. Asphaug topper lista også ved årets valg, og er dermed ordførerkandidat, mens Skreslett-Smalsundmo står på en andreplass.
Kampsaker
– Hvilke konkrete kampsaker er viktigst for dere å ta inn i kommunestyret de neste fire år?
– Det som er absolutt overordnet er økonomi, slår Paul Asphaug bombastisk fast. – Vi kan ikke ta rare grepene uten å betale. I likhet med i privat husholdning må kommunen gjøre opp for seg. Å få inn penger krever i våre øyne i stor grad arbeidsplasser til folk bosatt i kommunen. Vi er ikke spesielt interessert i innpendling, den enkleste måten å løse dette på er bosetting av folk som får jobb i Hemnes.
– Da snakker du om å gjøre kaka større, øke inntektene?
– Vi antar at lønnsøkninger ikke blir fullstendig kompensert av staten, driftskostnadene kommer til å øke voldsomt. Når vi er under angrep på blant annet grunnrenteskatten, så blir handlingsrommet smalere. Slik blir det i Hemnes og i mange andre distriktskommuner.
– For å styrke økonomien kan man øke inntektene eller kutte kostnader. Du tenker begge deler?
– Hvis vi ikke får økt inntektene kommer vi ikke unna å kutte i kostnadene. Da ryker ikke lovpålagte oppgaver først. Deretter blir kvaliteten på det lovpålagte dårligere. Vi ser for eksempel hva som har skjedd innen helse og omsorg i Rana, vi ønsker ikke å gå så langt, sier han, med en klar hentydning til at det ikke står så bra til hos naboene.
Asphaug mener at kvaliteten på de kommunale tjenestene i dag absolutt er til å leve med.
– Vi kan ikke kan forvente den samme standarden i framtiden, om ikke kapitalmengden økes for å møte de økte kostnadene.
– Å få inn flere arbeidsplasser er noe av det viktigste vi har. Vi må samtidig huske på at vi er en veldig fin pendlerkommune, og det kommer vi til å fortsette å være. Derfor er desentraliserte tjenester viktig for meg, at vi beholder den skolestrukturen vi har, sier Skreslett-Smalsundmo.
Ungdomsråd
– Jeg har også en annen hjertesak, som kommer gjennom Senterungdommen, ungt engasjement og især ungdomsrådet. Vi er ikke så mange skrælinger i Hemnes at vi kan forvente at alle partier har ungdomsparti. Det går litt i bølgedaler hos de ulike partiene, men i ungdomsrådet har man mange grep man kan ta for å støtte opp om de unge.
– Dere har i programmet at ungdomsrådet skal få forslagsrett i kommunestyret?
– Ja, og at vi oppretter en ungdomspolitisk dag. Med forslagsretten tenker vi det kan bli litt mer stas å sitte i ungdomsrådet, og at de får mer innsyn i hvordan ting fungere. Da kan også deres forslag ende opp som vedtak, selv om de ikke kan få stemmerett i kommunestyret.
– Hva skal til for at Hemnes blir en attraktiv kommune for dagen unge, både slik at de ønsker å komme tilbake etter utdanning, og finner kommunen attraktiv å bo i som ung voksen?
– Dette med å komme tilbake er gammel problematikk. De må ha en arbeidsplass, og vi har kanskje ikke så mye å tilby, sier Asphaug, og forteller at det er minst ti unge fra Hemnes som har tatt legeutdanning.
– Det er noen problemstillinger, tomter i Hemnes koster opp mot en million. Jeg tviler på at særlig mange er villig til å betale en slik pris, og da må vi subsidiere, sier Asphaug.
– Om vi tenker på vår ungdom, om de ikke trives når de er ungdom i Hemnes kommer de sjelden tilbake for å bosette seg. Vi må se på hvilke fritids- og kulturtilbud vi har til de unge, slik at de får den trivsel og tilhørighet når de er her, som gjør at de kommer tilbake.
Mer frivillighet
– Hva er det som mangler?
– Det blir et veldig vidt spekter, vi må stimulere til mer frivillighet. Vi politikere kan ikke i så stor grad vite hva som er interessant, men heller legge til rette for de som har stort engasjement. Møteplassene for de unge er også viktig, sier Skreslett-Smalsundmo.
– I september 2019 sendte jeg brev til idrettsrådet og ba dem sjekke med klubbene om hvilke tilbud de gir, og samtidig sende forslag til nye tilbud. Jeg har fortsatt ikke fått svar, sier Asphaug.
– Her kommer vi naturlig inn på ungdomspolitisk dag, der ungdommen kan samles og fortelle oss hva de synes er interessant, og ikke omvendt, mener Skreslett-Smalsundmo.
– Postnummerpolitikk har i praksis mange ganger blitt viktigere enn politiske prinsipp. Hvordan tenker dere denne utviklingen kan snus, hvordan kan det politiske system gjøre for å få bedre samhold i Hemnes?
– I programmet har vi lagt vekt på at alle tettsteder nyter godt av hverandre. Alle vet at man i flokk løfter større steiner enn man gjør alene. Jeg frykter for at når det blir regjeringsskifte om to år, så vil vi et par år senere være historie, om vi ikke klarer å dra lasset sammen, sier Asphaug.
Han mener at dagens unge ikke har dette postnummersyndromet, men at det kommer med alderen.
– Det skjer noe når de runder 30 og får familie og barn.
– Er det noe de finner ut selv, eller arver de gamle fordommer?
– Jeg har fått spørsmål om det fra tidligere elever, «er det vi som har ødelagt ungene, eller var vi allerede ødelagt?».
Oppvekst og skolestruktur
– Dere har nedfelt i programmet at det skal være fem småskoler, mens resten skal avgjøres av faglige vurderinger og brukerne. Er det ikke faglig begrunnet at det skal være småskoler?
– Vi er en pendlerkommune, vi må legge opp slik at innbyggerne får hverdagen til å gå opp. Om vi skal starte dagen med 40 minutters pendling innad i kommunen, og deretter en time for å kjøre til jobb i Mosjøen, da blir det vanskelig, sier Skreslett-Smalsundmo.
– Skolene vil vel ha skoleskyss med buss for elevene?
– Ja, men det avhenger av hvor komfortabel man er med å sende femåringen med skolebuss.
Skreslett-Smalsundmo bor selv i Leirskarddalen.
– Du bor jo i et område der barna må ta buss allerede fra 1. klasse til skolen i Korgen, hva er forskjellen?
– Det er til syvende og sist foreldrene som må avgjøre om de er komfortable med å sende barna med bussen, selv om det er skoleskyss vil det alltid være et spørsmål, det må være greit, mener hun.
Asphaug trakk fram de økonomiske utfordringene kommunen står foran.
– Har vi pengene til å holde skolestrukturen uendret?
– Det er snakk om hvordan vi prioriterer. Det betyr imidlertid ikke at vi er villige til å innføre skatt på private boliger. Vi gjorde det en gang i tiden, men vi tok det også bort når det ikke var nødvendig igjen, sier han, og trekker fram alle utfordringene foreldrene vil stå foran ved endringer i strukturen:
– Om ungene fra Finneidfjord skal gå på skolen på Hemnesberget, noen skal på SFO, andre ikke. Det blir mange turer. Foreldrene må kjøre rett fra Mo til Hemnesberget for å hente dem på SFO og tilbake til Finneidfjord – det er problemer knyttet til SFO, mener han.
Asphaug går videre til å snakke om rekruttering av kompetanse, og flytter problemstillingen fra småskoler til ungdomsskolen:
– I framtiden vil det ikke være nok lærere med utdannelse til å dekke to ungdomsskoler i kommunen med faglig kompetanse, sier han, og gir de økte utdanningskravene for lærerne noe av skylden.
– Det er vel ikke bare i ungdomsskolene at det blir utfordrende å finne fagfolk i framtiden?
– Det er en utfordring vi må se på i framtiden. Andre kommuner har gjort det slik at de samarbeider om faglærere, sier Skreslett-Smalsundmo.
– Er det noen grenser for hvor små skolene eller trinnene kan bli før det må tas grep?
– Vi mente at det hadde vært riktig å flytte ungdomsskoleelevene fra Bleikvasslia midlertidig da de bare var to. Det ble ikke flertall for den løsningen, sier Asphaug, og gir samtidig et par eksempler på skoler i Rana som ble nedlagt med henholdsvis en elev og seksten. Det siste mener han var feil.
– Å sette klare grenser for elevantall er vanskelig. I Bleikvasslia mente vi det var greit med en midlertidig ordning, men når elevene og foreldrene ikke mener det blir det straks verre. De småskolene vi har er vante til å ha få elever, og er flinke til å drifte små skoler, sier Skreslett-Smalsundmo.
Èn ungdomsklubb?
– Fra skole til klubb, ungdommen ønsker felles møteplasser. Bør det være én ungdomsklubb istedenfor fire i kommunen?
– Det er det overhodet ikke økonomi til, det er ikke aktuelt, det skal vi bare glemme, slår Asphaug kategorisk fast.
– Vil det ikke være billigere å drifte én enn fire?
– Altså, la oss si det skulle være i Korgen, som kommunesenter som det så vakkert er sagt… men nå har jeg hørt at den klubben er ikke så bra som andre lokasjoner, så det vil ikke gå, sier han.
– Men vil det ikke være mulig i det huset som kommunen ønsker å kjøpe fra boligstiftelsen på Finneidfjord?
– Det kan bygdelaget når de overtar den kan være en interessant tanke. Det er langt fra Bleikvasslia, men kan være en god idé.
– Her må man uansett ikke gjøre noe overilt og legger noe ned før det er testet ut. En ting jeg synes er trist med ungdataundersøkelsen, er at de unge ikke kommer seg ut og treffer andre, alt går over mobil og data. Om man sentraliserer og slår sammen ungdomsklubbene vil terskelen bli høyere, for man kommer seg ikke for egen maskin.
– Tanken var at det skulle være kollektiv transport fra alle tettsteder til denne klubben. Det var dette ungdommen fortalte til avisa tidligere, de ønsket møteplasser og transport, men det er selvsagt ikke sikkert at det betyr det er dette de ønsker.
– Jo, det er en interessant tanke, men dette er ikke gjort i en håndvending, sier Skreslett-Smalsundmo.
– Vi ønsker en reduksjon i satsene i barnehagene, vi ønsker å gjøre det gratis om vi har råd til det. Det koster å ha barn, sier Asphaug.
Etter at intervjuet ble avholdt har regjeringen lekket fra det kommende statsbudsjettet. Der blir det foreslått at maksprisene på barnehagene skal reduseres, for Hemnes betyr det en halvering fra 3.000 til 1.500 kroner i måneden. Dermed vil også kostnaden for Hemnes med å innføre gratis barnehage bli kraftig redusert.
Grønt skifte i lokalpolitikken
Norge skal kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030. Det er lite å se til lokale forsøk på å bidra i denne dugnaden.
– Hva skal lokalpolitikerne gjøre for å ta ansvar og delta i det grønne skiftet gjennom konkrete lokale tiltak?
– Vi har lyst til å se på mulighetene for et biogassanlegg i Hemnes. Vi ser at de holder på med et slikt prosjekt i Sømna, om de får dette til vil det være bøndene i Sømna Biogass som sørger for at Sømna når sine klimamål, forteller Skreslett-Smalsundmo.
– Hemnes har ikke satset på elbiler, politikerne har ikke lagt noen føringer på innkjøp, hvorfor?
– Jeg mener kommunen har noen elbiler, men trenger ladestasjoner, sier Asphaug, som ikke legger skjul på at han er noe skeptisk til elektrifiseringen av transportmidler, både bil, båt og fly.
Han blir mildt irettesatt av Skreslett-Smalsundmo som gjør oppmerksom på at det er biler som er temaet: – De er her, og de kan man ikke fornekte, sier hun med en god latter.
– Dere sier nei til vindmøller, da mener dere i Hemnes?
– Ja, vi kan ikke snakke om annet. Det er Senterpartiet som har fått gjennom lovendringen slik at kommunene har selvråderett. Det betyr at det kan bli fullt opp med vindmøller på vefsnsiden av Korgfjellet uten at vi kan si noe om det, sier Asphaug, og fortsetter:
– Det er flere bønder som har tatt kontakt med meg og ønsker å få vindmøller. Jeg har svart at det er jeg ikke spesielt interessert i, fordi det kommer ikke til å bli vindmøller i Hemnes, fastslår han.
– Jeg kan ikke se for meg en eneste flekk i Hemnes der det kommer en vindpark, og at det vil bli godt mottatt, sier Skreslett-Smalsundmo.
Friluft
– Er dere tilfredse med løypenettet for snøskutere?
– Slik jeg oppfatter har de blitt svært godt mottatt, og det er et godt friluftstiltak. Det er litt morsomt når man hører om ungdom som nå har blitt så gammel at de kan øvelseskjøre, og der de maser på foreldrene om å dra på hytta, forteller Skreslett-Smalsundmo.
– Vi har nok kommet til et punkt der vi kanskje har nådd nok løyper, og bare trenger litt tilpasninger om det er nødvendig. Vi ønsker også å forsøke å få felles løypekort med nabokommuner, det er det mange som etterspør.
– Bør vi bli mer restriktive med dispensasjonskjøring når det er såpass mange og lange løyper?
– Vi er flasket opp på friluftsliv i Hemnes, det er det vi ånder og lever for. Om man da ikke lenger kommer seg på de turene man pleide av helsemessige årsaker skjønner jeg det blir vanskelig. Ja, vi bør være restriktive, men samtidig skjønner jeg at folk ønsker å komme seg dit de var før, sier hun.
– I Sverige er det avsatt områder for frikjøring, burde vi fått det i Norge?
– Vi har sett på slike løsninger, men vi ser at det blir vanskelig. Vi har derfor lagt det litt på is, men det er noe vi er interesserte i, forteller Skreslett-Smalsundmo.
– Hytter og bruk av disse setter store klimaavtrykk, skal Hemnes fortsatt være en ja-kommune for hyttebygging, og bør vi gå mot en fortetning av hyttene i felt?
– Dette har vi ikke noen fastsatt politikk, men jeg synes det har blitt litt galskap med dagens hytter som skal ha vei helt fram og som krever voldsomme utbygginger. Kanskje vi kan være være en «ja, men…»-kommune, der det egner seg og er ønsket med klynger, så er det greit, sier hun, før hun føyer til: – Jeg tror jeg selv hadde fått panikk om det hadde dukket opp et hyttefelt ved gjeterbua vår på Middagsvatnet.
– Kystfolket forstår ikke hvorfor vi i Hemnes ikke utnytter mer potensialet vi har for hyttebygging. Toneangivende krefter i Senterpartiet mener nok imidlertid at vi har nådd en grense. Vi har ikke så verst med hytter i kommunen, det bør kanskje ikke bli flere. Vi må også ta hensyn til samene, de ønsker nok ikke noe særlig mer hytter, forteller Asphaug.
Eldreomsorg
– Det blir stadig flere eldre. Om vi skal beholde de tjenestene som dere mener er så bra, så krever bruk av mer penger på eldreomsorgen, eller skal vi redusere standarden?
– Selv om det blir flere, vil det være svært mange som ikke trenger særlig mye hjelp. Vi har også en veldig god hjemmetjeneste, mener Asphaug.
– Når befolkningen blir eldre blir også stadig flere demente, det krever mer ressurser i framtiden. Samtidig blir det færre yngre, skal vi omdisponere midler fra unge til gamle?
– Det vil ikke være unaturlig at den største gruppen får mer enn den minste, det er normalt. Om kostnadene øker på den ene må den ned på den andre, kanskje vi må slå sammen skoler, sier han.
– Har vi nok sykehjemsplasser i framtiden?
– Sykehjemsplasser har vi kanskje nok av, men vi har folk som ønsker å komme inn i omsorgsboliger. Der har jeg nå fått vite at det er det ventelister. Men samtidig er det tomme leiligheter på Finneidfjord, det er interessant hvorfor det er slik, spekulerer Asphaug.
– Så eldreomsorgen vil kreve mer penger, for dere vil ikke gå ned på standarden?
– Om økonomien krever at vi må fjerne ikke-lovpålagte tjenester vil neste steg være å gå ned på standarden. Jeg vil selvsagt ikke vi skal dit, vi skal ikke gi et dårligere tilbud til de som har skapt det velstandssamfunnet vi har i dag, forteller Asphaug.
Økonomi, nok en gang
– Om vi summerer alle ting dere har i programmet så blir det ikke et minus, men et pluss i kostnader. Hvordan skal dere finansiere dette?
Asphaug viser til programmets nest siste side. Der kommer det fram at programmet beskriver noen av måtene de vil utvikle kommunen, men at alt avhenger av økonomien.
– Dere har altså ramset opp masse ting, men tar forbehold om at det ikke er sikkert dere vil jobbe for det?
– Ja, selvfølgelig. Økonomien er overordnet alt.
– Men dere har ingen oppskrift på hvordan dere skal skaffe pengene som eventuelt mangler?
– Joda, vi må ha arbeidsplasser, mange arbeidsplasser i kommunen. Det er det vi må jobbe mot.
– Dere vil ikke benytte handlingsrommet dere har, med gjennom et kommunestyrevedtak å innføre eiendomsskatt?
– Nei, det vil vi ikke gjøre. Den gang vi hadde det var det 8 millioner. Vi har ikke markedsført at vi er en kommune uten eiendomsskatt. Vi er ikke interessert i en eller to arbeidsplasser, vi er interesserte i at vi får et miljø. Enten det nå er Fuella som skal kjøre en bil i timen med ammoniakk ned til Mula, eller andre større prosjekt. Vi er avhengig av flere arbeidsplasser, vi kan ikke forvente at vi får eksterne tilskudd fra staten. Kommuneøkonomien er basis for alt.
Asphaug trekker inn behovet for vedlikehold av kommunale veier og bygg, og det etterslepet som nå er avdekket.
– Det er gode at vi har fått en oversikt over etterslepet, det er skremmende at vi ikke får gjort noe med det.
Når avisas representant tar opp at det er skolebygg som er i ferd med å falle sammen protesterer ordføreren:
– Det er ikke sant at det holder på å falle sammen. Det er en vegg som er dårlig på Hemnesberget, men innvendig er skolen akkurat som alle de bunkersene som ble bygd etter krigen. Lite rasjonelt og kostbart å varme opp, men det står ikke for fall. Veggen kan fikses.
– Er det lurt å fikse den?
– Nei, jeg vil heller ha en felles ungdomsskole på Bjerka, det foreslo jeg i 1989. Barneskoledelen på Hemnesberget er bra den, sier han.
Ambisjoner
– Hva er deres mål for valget, det har gått mye nedover for Sp de siste årene?
– Tradisjonelt har Sp hatt inne fire representanter i kommunestyret. Jeg ser ikke bort fra at vi kan klare det. Sist hadde Sp på landsbasis en medvind, vi har kanskje ikke det nå. Vi må kanskje regne med en liten tilbakegang.
– Hvem er det dere ikke kan samarbeide med?
– Senterpartiet kan ikke samarbeide med bygdelister. Det finnes en del lister som blant folk blir oppfattet som bygdelister. Vi kan ikke gå inn og samarbeide med lister som blir betraktet som bygdelister.
– Kan du være konkret på hvilke lister du sikter til?
– Vi har en nord/sør-konflikt i Hemnes, denne ønsker ikke vi å ta stilling til. De kan fritt støtte oss, men det ligger ikke vår tanke og ånd om å bidra til hele kommunens vekst. Dette er det selvsagt partiet som bestemmer, og vi har som kjent mange fra Korgen. De har imidlertid visst et vidsyn, det er mulig senterpartister er en annen rase.
– Dere har mer vidsyn?
– Ja, at de andre kanskje har mer lokal forankring. Vi ser hele kommunen.
