Arbeiderpartiet ønsker å innføre et aktivitetskort for kommunens unge, se på hvordan kompetansen forvaltes i blant annet eldreomsorgen og mener at nye næringslivsaktører må tilpasse seg krav som stilles.
Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i 32 av de snart 60 år Hemnes kommune har eksistert. I dag har partiet seks representanter i kommunestyret etter at de fikk 25,1 prosent av stemmene ved forrige valg. Det gjorde partiet hårfint til kommunens største.
I forrige kommunestyreperiode (2015-19) brøt flere av lokallagets representanter ut som en protest mot riks- og internasjonal politikk og dannet SDH. Ved nominasjonsprosessen foran valget i 2019 ble det stor strid om førsteplassen på lista, en strid som ble preget av konflikten mellom tettstedene. I dag er partiet derfor på mange måter splittet i to, og det har vært få om ingen tegn til samarbeid i det politiske landskapet mellom disse to.
Vi møter første- og andrekandidatene til Arbeiderpartiet, Mette Varem og Andreas Alvarez noen dager før den endelige dommen for 2023-valget faller.
Kampsaker
– Hvilke konkrete kampsaker er viktigst for dere å ta inn i kommunestyret?
– Jeg regner oss ikke som en kamporganisasjon, men vi ønsker å få til noe i Hemnes. Aller øverst har vi ønsket om å satse på barn og unge. For å opprettholde en kommune må vi ha unge som trives i kommunen, og her må vi samarbeide med ungdomsrådet – de er viktige, og vi skal lytte til dem, sier Varem, og fortsetter:
– Selv om mange liker å spre rykter om at man må ikke stemme Ap, fordi de er bare opptatt av hall i Korgen, så er det ikke helt slik. Ja, vi er veldig positive til hall i Korgen, det har vi vært i 50 år, og er det fortsatt. Men, det er mange ting som omhandler de unge, jeg er like opptatt av annen kultur som idrett. Vi har diskutert å innføre et aktivitetskort. Det vil utjevne forskjellene, om foreldrene ikke har råd til å la barna være med på fritidsaktiviteter så kan de bruke aktivitetskortet til å betale med.
– Dette er i så fall et kort som går ut til alle?
– Ja, vi vil at dette skal gå til alle, det blir det samme som innføringen av gratis basseng, det går til alle. Vi har også i programmet at vi skal se på muligheten for å innføre billigere barnehage, men minst like viktig er det å få opp en forsvarlig bemanning i hele åpningstiden i barnehagene. Vi har snakket med både foreldre og ansatte som forteller at dette er noe som er viktig. Barnehageprisene er ikke så høye i Hemnes, og de justeres også målt opp mot inntekten til foreldrene, forklarer listetoppen.
Partiets 2. kandidat, Andreas Alvarez trekker fram flere viktige kampsaker:
– En sak som er viktig for oss er å gi Kulturskolen skikkelige lokaler. Det skal være et godt tilbud som faktisk er lovpålagt, og det skal være verdig, det er det ikke slik situasjonen er i dag. Jeg brenner også sterkt for eldreomsorgen. Her er både rekruttering og heltidsstillinger viktige. Vi har blitt ganske god på heltid, men kan bi enda bedre. Et viktig verktøy for å skape rekruttering kan være lærlingegaranti, det bør vi ha i Hemnes.
Attraktiv bokommune
– Hva mener dere er viktig for at Hemnes skal bli en attraktiv kommune å bo i for dagens unge?
– Først og fremst må vi spørre dem selv, mener Varem. – Jeg tenker at når det ser ordentlig ut i bygdene, slik det har gjort i sommer, gjør det mer attraktivt både for de som bor her og de som kjører forbi eller stopper. Det er ikke like hyggelig når gresset vokser midt opp på veggen, og det ligger skrot rundt, sier Varem, og skryter av Utsikt til Bedring, og samarbeidet mellom frivilligheten, kommunen og næringslivet.
De trekker også fram viktigheten av tilbud på fritiden, med kulturskole, idrettslag og basseng, men nevner også tilbud vi kan «låne» fra naboen:
– Det er ikke så langt til Mo om du har spesielle interesser, men da må man jo ha foreldre som er villig til å kjøre. Det er selvsagt krevende, men vi kan ikke opprette et tilbud til alle med smale interessefelt.
– Det har flyttet en del yngre mennesker til Hemnes de siste årene, kanskje primært fordi det er billigere. Om vi skal beholde dem må vi kanskje tilby mer enn at det er billig, hva mangler?
– Det hele starter selvsagt med at de flytter hit, men det er vanskelig å finne et sted å bo i Hemnes, da nytter det jo ikke om det er attraktivt. I vårt program har vi attraktive tomter, det må vi ha om vi skal bli flere innbyggere. Kollektivtransporten internt i kommunen er også for dårlig. Jeg vet om pårørende som bor på Hemnesberget som ønsker å besøke beboere ved omsorgssenteret i Korgen. Om de tar buss til Korgen har de ingen måte å komme seg tilbake før neste dag, og da kan de ikke bruke tilbudet, forteller Alvarez.
Kompetanseforvaltning og postnummer
Varem trekker fram private initiativ som har blitt tatt for å bygge flere leiligheter, både på Bjerka og i Korgen som viktige for å øke attraktiviteten. Hun tar også opp behovet for å skaffe kompetanse.
– Vi må ha attraktive jobber, men vi kan ikke bruke kompetanse i hjemmesykepleien til å kjøre bil rundt i kommunen hele arbeidsdagen. Da får disse kompetansepersonene ikke benyttet kompetansen. Vi må være tydeligere på at vi ønsker omsorgsboliger på Hemnesberget og i Korgen. Da kan de komme seg på butikk, apotek, frisør og slikt, og leve sitt liv selv om de bor i omsorgsbolig.
– Postnummerpolitikk har i praksis mange ganger blitt viktigere enn politiske prinsipp. Hvordan tenker dere denne utviklingen kan snus?
– Jeg har ikke noe godt svar på dette, men vi må snakke sammen. Jeg har et håp om at dette kan endres av ungdommen. De unge i dag kjenner hverandre på nett, det gjorde vi selvsagt ikke før, sier Varem, og har kanskje et håp for framtiden.
Alvarez er innflytter, og har observert «fenomenet»:
– Jeg har bodd på Bjerka, Finneidfjord, og snart Korgen. Jeg ser dette i alle lag, kommunestyret, på jobb og blant yngre også. Jeg skjønner det ikke, hvorfor løfter man ikke blikket og ser helheten. Jeg vet ikke hvordan det skal bli bedre, men ser også at ungdommer drar mer mellom tettstedene og deltar på klubb også utenfor eget tettsted.
– Dere ønsker å minske forskjellene, og nevnte fritidskort. Er det andre ting dere som politikere kan gjøre for å minske de sosiale forskjellene?
– Vi har matordning i barnehagene, og ønsker dette også på skolen. Vi har sett statistikk på at det er få som tar med matpakke, spesielt når de blir litt eldre, dette tror vi kan minske forskjellene, mener Alvarez.
– Tror dere de ikke har med matpakke fordi de ikke har råd til det, eller er det andre årsaker?
– Det kan være flere årsaker, men det vil minske forskjellene om alle får et slikt tilbud. Det påvirker også det å lære, uten påfyll er det ikke så lett å ta til seg kunnskap, sier Alvarez.
– Det er delte meninger om dette, de som jobber i skoleverket vil ikke ha noe med det å gjøre, det tar ressurser. Dette er kanskje ikke det første vi prioriterer, men vi tror at dette ikke bare minsker forskjellene, men er viktig for det sosiale der ungdommen gjør noe sammen, forklare Varem.
– Er det store forskjeller i Hemnes?
– Ja, det er det. Nå er det gjort endringer der barnevern og oppvekst skal jobbe tettere sammen for å se behovet for blant annet å sette inn hjelp tidlig.
Delte meninger innad
– I programmet skriver dere at det skal være et godt og faglig sterkt skoletilbud på alle tettsteder. Hva betyr dette?
– Det er nok delte meninger om hva det betyr, men det er ingen tvil om at de som satte opp dette forslaget i partiet mente skolebygg på hvert tettsted. Kommunestyret vedtok fredning av skolestrukturen ut 2024, mot min stemme, sier Varem. – Men jeg er valgt inn på vårt program og vil selvsagt jobbe i tråd med det som står i vårt program.
– Betyr det at dere ikke kommer til å ta initiativ til endringer, og heller ikke støtte eventuelle forslag til endringer fra andre i skolestrukturen?
– Hva som vil skje i løpet av de neste fire årene kan jeg ikke love eller si helt sikkert i dag. Om det blir meldt inn en sak i partiet etter at fredningsperioden er over så må vi ta det opp i et medlemsmøte. Et vedtak står bare til et nytt vedtak erstatter det, forklarer hun.
– Forslaget som dukket opp i den siste budsjettdebatten innebar fortsatt skole på alle tettsteder, men med endringer i klassetrinn på Finneidfjord, og en midlertidig flytting av ungdomsskoleelevene i Bleikvasslia. Om et slikt forslag dukker opp igjen, så vil dere vurdere det?
– Ja, så klart må vi vurdere alle forslag som kommer, og forutsetningene endrer seg også gjennom fire år. Vi ønsker å være forutsigbare, men vi må ha en økonomisk trygghet, mener Varem.
– Men forutsigbarhet er også at foreldre på Finneidfjord vet at skolen er her, og alle trinn?
– Jeg tror mange foreldre er mer opptatt av at barna skal ha et godt faglig godt tilbud. Det er kortere mellom Bjerka og Korgen enn fra øverst i Leirskardalen til Korgen. At det er så farlig å reise med buss, det kjøper jeg ikke. Jeg skjønner godt at de kjemper for skolen sin, men ikke med slike argument.
– Vi står på det vedtaket som er fattet. Dette handler også om økonomi, men jeg vil helst legge vekt på det faglige, sier Varem, og får støtte fra Alvarez:
– Det snakkes altfor mye om kroner og ører, og der man betviler «de andres» tall. Jeg tror ikke at det finnes foreldre på Finneidfjord, Bjerka eller i Korgen som ikke ville kjørt sine barn til et annet tettsted om de mente det var et bedre skoletilbud der.
– Hvordan ser skolene i Hemnes ut om 20 år?
– Da tror jeg det er to skoler, men hvordan innholdet i skolen blir vet jeg ikke noe om i dag. Jeg håper at de fortsatt kan møtes, og ikke bare sitter på en skjerm.
Fritidsklubb
– Dere ønsker fritidsklubb på Bjerka, samtidig sier ungdommen at de ønsker samarbeid. Må vi ha klubber på alle tettsteder, kan alternativet være en klubb der alle møtes, og med offentlig transport fra alle tettsteder?
– Helt enig, sier Varem kjapt. – Årsaken til at vi har det i programmet er at våre medlemmer på Bjerka ønsker det, og det har vi støttet. Vi må høre med ungdommene hva de ønsker, og se om vi kan lage en løsning som passer dem.
– Nå er det tilbud om ungdomsklubb for 1.-4. klasse på Finneidfjord og 1.-10. klasse i Bleikvasslia. Det er ingen tilbud på Bjerka, mens Hemnesberget og Korgen har tilbud for 5.-10. klasse. Burde et slikt tilbud være likt over hele kommunen?
– Jeg er ikke så opptatt av at alt skal være likt på alle tettsteder. Vi må heller styrke tettstedene på det de er gode på. Hemnesberget har mange kvaliteter vi ikke har i Korgen, og Bleikvasslia har noe vi ikke har på Bjerka. Det må være hvert tettsted som setter seg ned og ser på hva de kan være gode på. Så er det selvsagt ting vi må ha på flere tettsteder, sier en engasjert Varem.
– Det er ofte en forventning om at det er hver sin tur å få, istedenfor å se på behov. Vi må se hvordan vi kan gjør ting best mulig til sammen for kommunen. Å ha en alpinbakke i Bleikvasslia er like bra for de som bor i Korgen og på Bjerka som de som bor i Bleikvasslia, om det er det de liker, sier Alvarez.
Det grønne skiftet
– Dere har allaktivitetshus på Bjerka i programmet, hva er dette?
– Det måtte jeg faktisk undersøke, det er noe som henger igjen fra den tiden Juvik var ordfører, og da brukte de begrepet allaktivitetshus. Dette ligger fortsatt i ønskene fra arbeiderlaget på Bjerka. Det er mulig det var noen planer om dette, men det er jeg ikke kjent med. Det er mulig dette har gått ut på dato, men det må vi sjekke nærmere.
Norge har forpliktet seg til å redusere utslippet av klimagasser med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippene i 1990. Da må vel alle bidra, storsamfunnet, kommuner og enkeltpersoner.
– Hva skal lokalpolitikerne gjøre for at Hemnes tar sin del?
– Vi må sikkert legge trykk på elektrifisering, sier Varem, og titter bort på Alvarez som jobber innen omsorg i Hemnes, og spør ham om de har mange elbiler.
– Nei, det går på diesel, ikke noe el eller hybrid, forteller han.
– Da har vi en åpenbar ting å ta tak i, så må vi selvsagt opp med ladestasjoner også. Rekkevidde er ikke lenger et moment som taler mot elbiler, sier hun.
– Vi må finne ut hva andre ting kan bidra med, om solceller virker her vet jeg ikke. Dette avhenger også av investeringskostnader, skal vi ta kostnadene nå, eller vente til det blir billigere, men noe må vi gjøre, sier Varem, og lover at hun skal ta problemstillingen med seg inn i kommunestyret om hun blir gjenvalgt.
– Det er ingen som sier at vi må ned med standarden. Vi kan ikke vokse til himmels samtidig som de i Afrika skal tenke over hva de gjør. Vi er noen få som har en standard andre bare kan drømme om.
– Skal vi gi fra oss godene våre bare for at de i Afrika skal få det bedre?
– Ja, kanskje vi må det, på sikt. For å berge jorda vår, men ingen snakker om det, mener hun.
Energi og næringsetableringer
– Skal vi skape mer energi, trenger vi mer energi?
– Dette er et nasjonalt spørsmål. Mange er for at det er en stoppdato for utvinning av fossilt brennstoff, og at vi må bruke kompetansen fra fossilt til å omstille oss til grønt. Dette er en prosess, mener Alvarez.
– Vi har ikke hatt opp i partiet om vi ønsker vindmøller, noe andre partier mener vi må. Det har ikke vært aktuelt i vår kommune, og de i Rana må svare på hva de skal ha, vi har ikke stemmerett der. Så får vi i Hemnes avgjøre hva vi skal ha her. Vi har gitt mye av vår grunn til storsamfunnet gjennom utbygging. Det kan være vi må være med videre og ta enda mer. Slik de bygger ut i dag er bedre enn tidligere, det ser fint ut etter dem selv om vi mister noen store fosser, forklarer Varem.
Hun fortsetter inn mot ny, såkalt grønn industri:
– Nå er det hydrogenprodusenter som banker på døra her, den prosessen må gå sin gang gjennom en rekke utredninger før det kommer til kommunestyret. Og de sier de skal erstatte matjorden som går med. Vi ønsker ny næring, men det skal selvsagt konsekvensutredes før vi eventuelt går videre med det, og de må tilpasse seg de krav som stilles.
– De sier vel bare at de skal gi et kronebeløp til erstatning for tapt matjord, uten krav til reetablering. Burde politikerne i Hemnes stille krav om at bruk av matjord skal medføre reetablering i samme omfang?
– Ja, det høres rimelig ut. Vi er en jordbrukskommune, og det er viktig for framtiden i Hemnes – om det er mulig, nikker Varem.
Skuterløyper og hyttetomter
– Friluftsliv og skuterløyper, er det vellykket, eller noe vi bør skalere ned?
– Jeg synes det er et bra tilbud, selv om jeg selv ikke bruker dem, forteller Varem. Hun må litt senere korrigere seg selv: – Jeg er jo kjempeglad i å gå på ski, og elsker å gå i skuterløyper, ler hun.
Partifellen er enda klarere i talen:
– Jeg synes det er kjempeflott, folk kommer seg rundt og ut i naturen selv om de ikke klarer å gå på ski i mange timer. Det er veldig mange ungdommer i kommunen som har skuter som hobby, dermed blir det en samlingsplass for dem.
– Det er selvsagt også ulovlig kjøring, men det ville det vært uansett. Jeg ser stadig folk som kommer forbi med sluffe og unger, hele familien på tur, sier Varem.
– Bør vi fortsette å legge til rette for flere hyttetomter, de nevnes ofte som en klimaversting der vi har fullverdige helårshytter og dobbel husholdning med et stort klimaavtrykk?
– Vi er en liten kommune, og har ikke tenkt at vi bør regulere dette strengere, sier en tvilende Varem.
– Dere skriver om at vi bør ha fortetning av boliger i sentrum av tettstedene, bør vi ha fortetning av hytter i hyttefelt også, slik at vi bruker mindre av naturen?
– Nei, det tror jeg er litt av kvaliteten med å ha hytte, å kunne gå ut i underbuksa på morgenen, sier Varem med en latter. – Jeg tror det at det er litt lengre mellom hyttene er litt av det som er viktig, i alle fall for meg, sier hun.
Nei til endringer gir kutt i eldreomsorg
Arbeiderpartiet er i godt selskap med de andre partiene, de har «glemt» å vie særlig plass til økonomi og hva som skal føre til innsparinger i kommuneøkonomien. Innsparinger for å få råd til valgflesk og gode hensikter må man lete godt etter for å finne, finnes de?
– Andelen eldre øker, og de fleste mener at eldreomsorgen i Hemnes holder høy standard. Skal vi fortsette å beholde denne standarden, selv om det vil kreve en større andel av kommuneøkonomien?
– Med færre yngre og flere eldre vil det være naturlig å omdisponere ressurser. Om vi sier nei til å gjøre dette betyr det i utgangspunktet et kutt i eldreomsorgen. Det er lett å si nei til å endre på noen av de andre strukturene, men da sier vi også ja til kutt i eldreomsorgen. Dette er den største biten av budsjettet, og det vil bety kutt i tjenester, sier Alvarez.
– Jeg har tidligere tatt det opp i formannskap og kommunestyret å få en bedre prioritering. Når det har blitt vedtatt kutt har det blitt smurt flatt utover alle. Da prioriterer vi ikke, og vet ikke hva konsekvensene av våre vedtak blir, sier Varem.
– Men er målet å beholde dagens standard innen eldreomsorgen, eller må vi tåle å gå litt ned i standard?
– Vi gjør alt vi kan med alle mulige tiltak for å erstatte flere hender med velferdsteknologi, og benytte folk der de har sin kompetanse for å utnytte ressursene best mulig. Det samme gjelder jo ressursene til barn og unge, kan vi bruke dem på en annen måte for å spare mer, sier Alvarez.
– Det koster mindre for å ha en assistent på jobb, enn en sykepleier, men riktig oppgavefordeling blir det bedre ressursutnyttelse. Det pekes mye mot velferdsteknologi, men vil gjerne vite mer om hva dette betyr. De som er eldre i dag har større problemer med å ta disse hjelpemidlene i bruk enn vi vil ha når vi blir gamle.
– Velferdsteknologi er som vanlig teknologi, det er et hav av ting. Den krever også kompetanse, og så kan vi ende opp med at det er sykepleiere som må oppdatere og holde tingene i drift. Mer teknologi behøver ikke gi mindre behov om ikke noen med rett kompetanse benyttes, sier han.
Ambisjoner
– Hvilke ambisjoner har dere i valget?
– Vi har store ambisjoner om at vi skal være med å styre i neste periode, selvsagt har vi det. Men vi ser jo på målingene at vi har stor konkurranse. Vi gjør det vi kan, og jeg har det helt sikkert best som pensjonist – men om folket vil skal jeg gjøre en så god jobb som jeg kan for folket i Hemnes kommune, kommenterer Varem.
– På meningsmålingen fikk dere fem representanter, det er ikke nok til å få makt og ordfører. Det må samarbeid til, er det noen det er utenkelig å samarbeide med?
– Nei, vi er åpne for samarbeid alle veier. Vi må se hvilke parti som blir størst, og jeg tror nok det blir endringer i forhold til målingene.
– Dere har et tettstedsproblem, hemmer det dere veldig?
– Nei, jeg forsøker heller å se på mulighetene vi har. Jeg ønsket selvsagt ikke at vi skulle bli delt i to, og fikk Sosialdemokratene Hemnes som er en bygdeliste. Jeg tenker at vi har muligheter med en partiorganisasjon i ryggen. Nå blir vi kanskje en omstillingskommune, og da er det en stor fordel å ha et parti i ryggen som sitter i regjering og som styrer fylket, mener Varem.