Har du tenkt på at lydene vi omgir oss, som vind, regn, skvulpende vann og regndråper hørt fra undersiden av ei vannskorpe kan brukes til å lage musikk? Markus Thonhaugen og Ramona Linnea Kappfjell Sørfjell har i allefall det, og er i gang med et prosjekt finansiert av sametinget.
Markus Thonhaugen fra Bjerka har fortsatt mange jern i ilden. Artisten som er kjent under artistnavnet Dj iDJa skal i september spille på åpning av Munchforestilling på et museum i Berlin, og høsten skal brukes til flere prosjekter. Deriblant skal han på turne med den kulturelle skolesekken hvor også Ole-Henrik Lifjell er med. I disse dager er han og Ramona Linnea Kappfjell Sørfjell fra Sømna i gang med et spennende prosjekt, og vi fikk møte dem på Køtaplassen i Bleikvasslia mandag.
En lydleiteprosess i reinbeitedistriktet
Duoen har med seg diverse kule teknologiske duppedingser, til å gjøre lydopptak og filme i 360 graders vinkel. Med midler fra sametinget skal de lage et sørsamisk album som skal fremføres på åpninga til Bodø2024 3. februar.
Idet avisa ankommer dagens innspillingsstudio: naturen ved Køtaplassen høljer regnet ned, og vi må søke ly for å slå av en prat, og for å hindre teknologien i å drukne første dagen.
Saken fortsetter under bildet.
De to møttes under Klemetspelet i 2018, har spilt inn album sammen før og har første lyd-leite-dag denne dagen.
– Det blir en prosess, forteller de om planen for de kommende dagene.
Både Trofors og i vindkraftanlegget på Øyfjellet skal også besøkes. Lydene som skal spilles inn vil være kontrastfylte, fra de helt naturlige som finnes i naturen til de som er konsekvenser av menneskeskapte elementer.
– Prosjektet brer seg geografisk i mitt reinbeitedistrikt, påpeker Ramona.
Lydlandskapet som fanges skal bearbeides innendørs senere og så videreformidles til et publikum.
https://avisahemnes.no/2022/06/dj-idja-markus-thonhaugen-fra-bjerka-slipper-ny-lat-sammen-med-inna-marja-amundsen/
– Det blir til slutt et album på sju spor. Og vi har gjort VR-opptak med 360 graders kamera slik at vi kan vise frem landskapet vi har vært i. Dette blir en forlengelse av prosjektet som vil gjøre at publikum på VR-konsert vil få en spesiell opplevelse ved bruk av VR-briller og lydbildet som er tatt opp med ambisonisk mikrofon vil endre seg når man dreier på hodet, deler Markus.
Saken fortsetter under bildet.
Oppsøker landskap og stemmene som er der
Den kreative prosessen de to er i, blir litt til mens de arbeider. Denne dagen har de fanget inn både lyden av vind, raslende lauv, steiner som slås sammen, og lyden av banking mot trebåt blant annet. Sekvenser spilles inn og kan for eksempel bli til basslyden i en hel låt. Lyden av regn står for tur, med mikrofonene plassert ved åpninga i køta, for å unngå regnet.
– Vi oppsøker landskap og ser hva som møter oss der, hvilke «stemmer» som møter oss: er det stemmer fra konturen av landskapet, fra forfedre eller moderne industri? Så skal vi formidle dette videre, forklarer han om metoden, og legger til at det er kontrastene de vil ha frem.
Denne dagen har de fanget inn konturen av «Det hellige fjell», Kjerringtinden, eller Aahkansnjurhtjie, som er det samiske navnet.
Saken fortsetter under bildet.
– Det hellige fjell har en majestetisk trekantform. Denne trekantformen går igjen i samisk håndtverk og kultur, utdyper Ramona og forklarer at det sansbare som de tar inn, skal videreformidles, eksempelvis med joik.
– Det er det som er så spesielt med joik, man formidler ei stemning videre til publikum.
– Det har vært en bratt læringskurve, melder de to, og sikter til teknologien. De ulike komponentene vises frem og forklares hvordan de brukes.
– Så er det bare oss to som er crewet, sier hun og ler mens hun slår ut med armene.
– Alle lydene som skal brukes skal spilles inn nå, og senere «samples» og til sammen utgjøre et komplett lydbilde i syv ulike spor. Mens noen av sporene skal legges joik eller sang på, skal andre ha dikt eller kanskje opptak av samtaler med bestemor med.
– Hvis hun sier ja, da, for jeg har ikke spurt enda, ler Ramona og legger til:
– 18. og 19 desember skal albumet spilles inn i Store studio i Bodø, så dette går slag i slag.
Fritt fram for tolkninger
Noen av låtene kommer i litt abstrakt drakt, mens andre kommer til å få et mer rytmisk uttrykk og med tekster på sørsamisk. Lydene skal være gjenkjennbare for publikum, som lyden av Norge og Sápmi, men med rom for at mottakeren legger egen tolkning i det den hører.
– Publikum får tolke selv, slik tenker vi at vi når et bredere publikum. Vi trenger ikke å ha ei mening om for eksempel vindkraft, vi bare formidler lyden. Så vil det være mer eller mindre harmonisk for den som hører på, alt etter hva man selv står for. Noen vil tenke at lyden av vindmøller er fremtidsrettet, nødvendig for utvikling og lyden av inntekt. Andre vil kanskje tenke noe helt annet, sier de to.
– Så får vi se hvor politisk det blir etter hvert, fullfører Markus.
De to kan kjenne på generaliseringen som ofte møter dem som samiske artister.
– Er du samisk artist, er du nesten automatisk også aktivist. Det er litt skummelt å være synlig sånn her, man må liksom tenke veldig godt over hva man sier, ytrer Ramona, og makkeren nikker.
Saken fortsetter under bildet.
På samisk språkreise
Ramona er nå bosatt i Levanger, er under utdanning til å bli samisk lærer, og holder på med å skrive en masteroppgave. Markus er nå tilbake i Norge og Bodø etter et år i Berlin. Han har permisjon fra journalistjobbeni NRK for å arbeide med disse prosjektene. De to har også søkt om prosjektmidler som skal gå til å holde konserter med det ferdige materialet på turisthytter rundt omkring. Rabothytta med sine majestetiske omgivelser er et yndet mål, blant annet.
Både Markus og Ramona er på det de kaller ei språkreise, og implementerer det samiske språket mer og mer i deler av livet. Ramona forteller hun terper, arbeider med vokabularet, og at i naturen er det mange egne begreper på samisk, som faller naturlig å bruke.
– Som for eksempel utseende på en rein, der har vi egne ord, og det er naturlig å snakke samisk for å beskrive dem.
Markus stemmer i:
– Min personlige motivasjon i dette, er språklig utvikling, lære mer samisk i tillegg til alt det vi lærer innen teknikk.
Mikrofoner og kamera monteres og demonstreres inne i køta, mens regnet trommer utenfor. Lyden av regnet samles inn i stereo, og undertegnede får seg en helt egen opplevelse ved å lytte til dette i øretelefonene. Tilstedeværelse i livet, i naturen, i omgivelsene skal lokkes frem med dette prosjektet, liketil lyden av regndråper som treffer vannoverflaten i Tustervatnet – fra undersiden– har blitt fanget opp ved hjelp av en hydrofon. En lyd de færreste har fått høre – eller gjort en bevisst tanke rundt at finnes. Det er bare å glede seg til å høre det ferdige resultatet.
