Snart skriver vi oktober, og høstmørket senker seg så det holder.
Sist onsdag ble det en ganske travel dag. Ettersom sekretæren vår var på ferie, måtte jeg på vegne av IHR, nå kalt Polarsirkelrådet, presentere våre regionale samferdselsutfordringer og løsninger for Stortingets transport- og kommunikasjonskomite inne på Mo.
Dessverre viste det seg at de var nesten en time forsinket; det fikk da også betydning for resten av dagens aktiviteter.
I NTP 2025 -2036 har vi sju prioriteringer:
1.Kraftig satsing på fylkesveier som er viktige for næringslivet («kyst til marked»). FV 810 Bustneslia.
2.Prioritering av transporttiltak i og gjennom Mo i Rana.
3.Tiltak på jernbane. Effektpakke Nordlandsbanen og Helgelandspendelen.
4.KVU for gjenværende del av E6 Helgeland. Reinforshei-Finneidfjord. Med gang- og sykkelsti Finneidfjord-Bjerka.
5.Satsing på reiselivet, flyplass og turistveier. Herunder Villmarksveien.
6.De øst-vestlige transportveiene i Norden.E12 Mo i Rana-Sverige/Finland og RV73 Krutfjellet.
7.Opprusting av E6 over Saltfjellet.
Særlig punkt 4 er viktig for oss, ettersom Rana-Hemnes utgjør det nest største flerkommunale arbeidsmarkedet i Nord-Norge. Rana kommune ble forøvrig lovet fullført planlegging av E6 da kommunestyret garanterte for utbyggingen i 2010.
Komiteen var svært fornøyd med orienteringen, og hadde faktisk ingen spørsmål i etterkant.
Dessverre var forsinkelsen såpass stor at jeg ikke rakk arrangementet i Korgen tidsnok. Det var møte nummer to for utlevering av gullklokker og sluttpakker til de som har avsluttet sitt arbeidsforhold til Hemnes kommune.
Festen ble minst like vellykket som den forrige, og deltakerne koste seg absolutt.
Får håpe at det for ettertiden blir årlige utdelinger.
Tidlig tirsdag fikk jeg telefonsamtalen jeg hadde gruet meg til. Da ble jeg orientert om styrets beslutning om Natres framtid. Ikke akkurat overraskende, må jeg si, men uansett veldig trist. Tapet av noe over hundre arbeidsplasser vil få stor betydning for kommunen, men selvsagt må hovedfokus rettes mot de ansattes situasjon. Sånn umiddelbart er det nok mange som går en mildt sagt usikker tid i møte. Mange som har basert sin framtid på en trygg og sikker arbeidsplass.
Heldigvis var det allerede torsdag sendt søknad om omstillingsmidler, og jeg vet at det nå forsøkes på å få til et møte med Sigbjørn Gjelsvik, kommunal- og distriktsminister. Får håpe man lykkes, slik at søknad fra fylket og kommunen kan bli behandlet så raskt som mulig, forhåpentligvis med positivt resultat.
Ellers håper jeg det blir mulig for kommunen å få overta anlegget, det vil kunne få stor betydning i framtida, ettersom vi vel for tiden ikke har noen lokaler som egner seg til industriell etablering. Det kommer nok til å bli en ganske stor møteaktivitet i den nære framtid.
