Lørdag arrangerte Korgen IL det tredje Korgfjelløpet i turløypene på Murfjellet. Bildeserie øverst i saken.
Lørdag 2. september var det duket for Korgfjelløpet, det tredje i rekken for Korgen IL. Værgudene bisto med litt vått gress, grå himmel og tåke, men tok seg i akt til startskuddet i konkurranseklassen, og serverte perfekt løpevær uten en dråpe fra oven. Start og målgang var i år på den nyanlagte turstien, ved den nyoppsatte gapahuken som Korgfjellets venner akkurat har ferdigstilt.
Tung og sleip løype
32 glade turfolk deltok i trimklassen, og var med på å lage god stemning i løypa og heie frem turboklassen. Rykter skal ha det til at heiingen til tider var over middels entusiastisk, og med volum på maks. Noen av de første som kom i mål i trimklassen kunne melde om tung og sleip løype.
Hermann Lande (12) fra Mosjøen deltok for andre gang i konkurranseklassen. Han gjorde et særdeles godt løp– spesielt siden han løp fra pappa Vegard Bech, og slo ham med over ett minutt i mål og forbedret tiden sin fra fjorårets 01:01:09 til 44:18 i år.
– Hvordan var det å løpe her i dag?
– Det var bra. Det var noen glatte partier, men det gikk bra likevel, smiler han og forteller at han deltok for første gang i fjor.
To spreke damer kom hakk i hel i mål i dameklassen med 8 km. Hilde Sofie Hansen og Doris Stien Kaspersen fra Rana ga alt, og bidro med både latter og god stemning etter målgang.
– Jeg holdt på å drepe meg der ute, kommer det humoristisk og andpustent fra en av dem, liggende på bakken rett etter målgang. Navn nevnes ikke.
Damene har løpt sammen før, avsløres det, og Hilde hadde en strategi om å ligge foran Doris for å ikke bli bremset i nedoverbakkene.
– Jeg vet jo du er sterkere enn meg i «motlainne», og visste at jeg kunne ta noen meter i nedoverbakkene, så da var det bare å kjøre på, forklarer hun.
– Det var tungt, men artig, konkluderer de to.
Kom over grensen på 50 deltakere
Gabriel Drevvatn (12) vant 5km-klassen med god margin foran lillebror Teodor (11).
– Det var greit i løypa, forteller han, mens Lillebror hadde følgende konklusjon:
– Det var artig og litt slitsomt.
Brødrene har deltatt alle tre årene, og i år klokket Gabriel inn til tiden 27:51 og hadde tiden 37:03 i fjor. Teodor løp på 38:28 i år, og 38:48 i fjor. De spreke guttene hadde et nytt løp i vente dagen etter, Rishaugen opp i Drevvatnet, men etter målgang på Korgfjellet var det ikke et nytt løp som fristet aller mest, kunne lillebror avsløre.
Det var god stemning ved gapahuken under hele løpet, noe som både arrangør og deltakere i trimklassen sørget for. Det ble kokt bålkaffe og stekt pølser i den nye bålpanna på stedet. Saft gikk ned i store kvanta, og sjokoladekake var også tilgjengelig. Arrangørene var fornøyde med at antall påmeldte steg voldsomt på løpsdagen.
– Vi kom over grensen på 50 deltakere som vi har satt som krav for å fortsette, sier Børge Fjeldavli i Korgen IL, og legger til:
– Vi hadde håpet på flere lokale trimmere, men vi klarer visst ikke å «ufarliggjøre» det godt nok for de som vi gå i eget tempo.
– Har dere noen tanker om hva som kan gjøres for å få med flere både i trimklassen og konkurranseklassen?
–
Entusiastisk vinner i råstilig løp
Tilbakemeldingene fra deltakerne angående løypeprofil var at det var overraskende kupert og tungt. Murfjellet tenker man ofte på som ganske flatt. Tre lokale løpere deltok i konkurranseklassen. Kim Robin Fineide deltok for andre gang og var fornøyd med en tredjeplass med tiden 36:42, som var ei god forbedring fra fjorårets tid på 41:17.
Årets suverene vinner av herreklassen på distansen 8 km var Magnus Beyer Brattli, som løp på tiden 34:21, som er den suverent beste tiden i løpets treårige historie.
Vinneren satte fart fra start og smilte stort da seieren kunne innkasseres.
– Det var tykjetungt, konstaterte Brattli som deltok for første gang i løpet.
– Det var en utrolig stilig løype, hvor man kan se både Okstindan og Lukttinden blant annet. Jeg prøvde bevisst å løfte blikket og se meg litt om, smiler han og sender en stor takk til arrangør og de frivillige som har lagt til rette:
– Ære være dem som har laga løypa og lagt til rette, og dem som bruker av fritiden sin for å stille opp her. Dette var helt rått, men det er trist at det ikke er flere som deltar, poengterer han videre.
– Men vi får håpe at flere oppdager løpet og at det blir mange fler neste år, nikker han før han selger inn løpet med entusiasme:
– Det er jo et råstilig løp med det åpne landskapet. Du ser de andre løperne hele tiden og det gjør det ekstra spennende. Det blir jo litt ekstra motiverende for dem som løper bak også, å se ryggene på dem foran. I andre terrengløp er det jo slik at dersom man blir løpt forbi forsvinner den andre fort ut av syne.
