Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Fra nyttår skal klima og miljø sikres uttelling i alle offentlige anskaffelser. Miljømerker er et effektivt verktøy for kommunen når de skal løse oppgaven.
«Skal vi nå klimamålene, er vi avhengig av at kommuner og fylker i årene framover skjerper klimapolitikken og gjennomfører flere klimatiltak», skriver Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre i Avisa Hemnes 13. september. Hun viser til Høyres klimameny, der det blant annet står at «kommunene må bruke innkjøpsmakten sin i offentlige anskaffelser».
Kommuner og andre offentlige virksomheter kan og må styre innkjøp i en mer grønn retning. Hvilke varer og tjenester de etterspør gjennom offentlige innkjøp har stor betydning.
Nylig kommenterte næringsminister Jan Christian Vestre at regelverksendringen er en marsjordre til offentlige innkjøpere. Fra 1. januar skal klima og miljø vektes minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser, med mindre det kan vises til løsninger som gir klart bedre miljøprestasjon. Det offentlige Norge bruker 740 milliarder kroner på anskaffelser hvert år, som for eksempel på bygging av skoler eller innkjøp til sykehusene.
Det er mulig for offentlige innkjøpere å møte de politiske forventningene allerede nå, spesielt på områder hvor det finnes det verktøyet de trenger, nemlig miljømerking.
Ved å kreve Svanemerket eller tilsvarende miljømerker, sikrer kommunen seg de beste produktene på markedet, uten at de trenger å være ekspert på klima og miljø selv. Den muligheten må utnyttes.
Cathrine Pia Lund,
administrerende direktør i Svanemerket
