Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Regjeringen har foreslått en endring i offentlighetsloven som gjør at alle interne dokumenter hos stat og kommune kan holdes skjult, uten mulighet for innsyn. Forslaget har naturlig nok møtt stor motstand fra media og andre aktører som har et ønske om å titte det offentlige i kortene. Motstanden stopper imidlertid ikke der. En rekke tidligere toppolitikere har også protestert, forslaget går stikk motsatt retning av hva Stortinget har vedtatt.
I dagens Norge har vi ikke et lovverk der brudd på lovpålagt innsyn medfører straff. Vi har opplevd selv at våre klager på manglende innsyn har blitt møtt med nytt hemmelighold, selv om Statsforvalteren ga oss medhold. Vi trenger en lov som faktisk straffer lovbrudd, heller enn en lov som åpner for enda mer hemmelighold.
De siste dager, uker og måneder har vist at behovet for å kunne titte makthavere og -givere i kortene så absolutt ikke har blitt mindre. Tvert imot, vi trenger et enda åpnere og mer gjennomsiktig samfunn. De folkevalgte og deres administrasjon forvalter fellesskapets midler, det burde være en selvfølge at åpenheten er stor og heller blir større enn mindre.
Det er medias graving som har avdekket sak etter sak, og felt statsråder og partiledere. Svaret kan umulig være å gjøre jobben til media vanskeligere, og øke muligheten for det offentlige å jobbe i skjul.
Selvinnsikten til dagens politikere på øverste plan virker å være svært dårlig. og en grei påminnelse om at innehav av makt kan føre til ukultur og ikke minst, at loven skal være lik for alle. Det er fort gjort å tenke, si og tro at «sånn er det ikke i Norge», eller «sånn er det ikke i Hemnes». Det er da slik ukultur får lov til å blomstre, umerkelig snikende blir kultur til ukultur.
Medias oppgave som vaktbikkje er viktig. På nasjonalt plan er det mange aktører som ivaretar oppgaven, på lokalt plan blir det naturlig nok svært få. Oppgaven som både lim og lupe i små lokalsamfunn kan noen ganger være vanskelig å ivareta samtidig, vår troverdighet er det leserne som avgjør, politikernes troverdighet bestemmes av velgerne – men bare om velgerne har mulighet til å få innsikt.
Etter at lederen ble skrevet onsdag trakk regjeringen forslaget om å fjerne innsynet på interne dokumenter. Det viser at demokratiske prosesser med høringer fungerer i demokratiet Norge. Det endrer selvsagt ikke budskapet i lederen, bare understreker det.
