Høyre har sittet med rattet eller som reservesjåfør i lang tid i Hemnes. Blir slitasjen for stor slik at de blir henvist til baksetet, eller greier de å manøvrere seg til makten igjen? Vi har utfordret dem på både det de har og ikke har i programmet.
Høyre har hatt 12 forholdsvis gode år i lokalpolitikken. Fra 2011 til 2019 satt de med ordføreren, i inneværende periode inngikk de et valgteknisk samarbeid med Sp, FrP og Rødt. Det førte til at partiet fikk utvalgslederen i monsterutvalget, Helse-, oppvekst og kulturutvalget, varaordføreren og plass i formannskapet.
Vi møter to kvinner, ordførerkandidaten Christine Trones og Tone Bente Båtstrand Husnes. Trones er varaordfører, og har svært lang fartstid i lokalpolitikken. Hun var ordfører i perioden 2015-2019, og håper nå på at et godt valg skal gi henne ordførerkjedet igjen. Husnes har vært utvalgsleder i HOKU, og er leder i Hemnes Høyre. Hun har inntatt en mer beskjeden plass på årets liste, så er det opp til velgerne å avgjøre om hun allikevel får plass i kommunestyret.
De reklamerer umiddelbart for det nye programmet.
– Er det nytt, dere er jo et konservativt parti?
– Verdimessig er det samme ting, og så er det en videreføring av det forrige programmet, forteller de.
De utfordres på konkrete nyheter, og slår raskt til.
Overtar studiegjeld
– Vi har en ny ting, nedbetaling av studielån til kompetansepersoner som vil bo i Hemnes, forteller Trones.
– Det gjør vi også for å få bedre rekruttering til lærere, sykepleiere eller det vi har behov for, forklarer Husnes.
– Hvilke konkrete kampsaker er viktigst for dere å ta inn i kommunestyret?
– Dette med skolene våre er veldig viktig. Å skape gode læringsmiljø, og se til at ressursene blir satt inn der de trengs. Også der har vi nok litt rekrutteringsproblemer i framtiden. Vi er opptatt av kvalitet i skolen, og gode oppvekstforhold, sier Husnes.
– Dere skriver mye om skole, men lite om skolebygg. Er det slik at dere har fokus på innholdet i skolene, men ikke noe om hvor skolene ligger?
Husnes svarer:
– Vi har noe om det, om det er nødvendig ser vi på mulighetene til å organisere skolen slik at det er hensiktsmessig og bærekraftig for framtiden.
– Det betyr at dere er åpne for å se på strukturene?
– Vi kan være åpne for det, men da må det være fornuftig, sier Husnes.
– Vi kan aldri låse strukturene for all framtid, sier Trones. – Jeg ser at enkelte aldri mer vil ha en skoledebatt. Det blir helt feil for meg, jeg vil gjerne ha en skoledebatt hvert år. Hvordan vi organiserer velferdskommunen vår må være levende til enhver tid. Vi må henge med på utviklingen. Akkurat nå liker vi ikke utviklingen, befolkningen blir eldre, det blir færre barn. Det er ikke sikkert at vi klarer å møte dette med fem skoler, eller at det gir det beste resultatet. Jeg tror ikke at fem skoler drar folk til kommunen, men om vi kan si at vi har de beste skolene, da tror jeg vi kan dra til oss nye innbyggere, sier Trones.
Hva vil folk ha?
– Er ikke folk mer opptatt av tjenester de må betale for, slik som barnehage, enn innholdet i skolen?
– Jeg tror fokuset flytter seg, når du har barn i barnehagen er fokus der, når de begynner på skolen er flyttes det dit, og når de blir større er det fritidstilbudene deres man ser etter, sier Trones.
– Betyr det at vi må ha et lokalsamfunn som endres kontinuerlig?
– Jeg tror vi hele tiden må vurdere hvordan vi organiserer samfunnet, slik at vi er i stand til å møte kommunen slik den ser ut.
– Bør det ikke være en stor grad av forutsigbarhet, slik at for eksempel foreldre på Finneidfjord kan planlegge fem eller ti år fram i tid – eller skal vi si at de må oppleve omkamp annethvert år?
– Jeg tenker vi kan ta debatten annethvert år. Om vi blir enige om å gjøre noe med strukturen, for eksempel å flytte to årstrinn for å gi dem bedre opplæring, så behøver vi ikke gjøre det fra høsten allerede. Vi kan bestemme at det skal skje om to år, da har du forutsigbarhet.
– Vi må altså tolerere at det kan bli diskusjoner om hva som helst?
– Vi må jo tolerere det innenfor eldreomsorgen. Der må du dra dit du blir tilbudt rom. Om du trenger sykehjemsplass så har du ingen garanti at du får være der du bor. Slik er det i prinsippet i barnehagene også, du kan ønske, men har ingen garanti for å få plass på hjemplassen.
Ligg unna kraftpengene våre
– Har dere andre kampsaker?
– Jeg har en kampsak, at vi må få beholde kraftinntektene våre. Det er langt viktigere enn om det skal være tre eller sju klassetrinn på Finni. Det er dette som avgjør hvordan det skal se ut i Hemnes i årene framover.
– Hvordan skal dere gjøre noe med det?
– Det er alle sammen nødt til å jobbe politisk i de partiene vi hører hjemme i. Derfor er det viktig at vi tilhører etablerte partier slik at vi har et system vi kan jobbe opp mot sentralt.
– Nytter det, når dere fram?
– Vi nådde fram da de forsøkte å ta konsesjonskrafta sist.
– Nylig ble grunnrenteskatten for kraftanlegg endret slik at milliarder ble flyttet fra de små kraftkommunene og fordelt, primært til de folkerike kommunene. Dette gikk rett gjennom, og fikk svært liten oppmerksomhet. Samtidig ble en grunnrenteskatt for oppdrett omtalt opp og ned, og har møtt masse motbør, den utgjør et mye mindre beløp. Har ikke kraftkommunene venner?
– Kraftkommunene sliter med vennene sine, det skal vi være helt ærlige på. Kraftkommunene er gjerne små med få innbyggere, det er ikke så lett å nå fram.
– Er ikke det bare rettferdig, at vi skal være med og dele av inntektene, det er jo fortsatt mye igjen?
– Er det ikke rettferdig at vi skal få beholde en rettferdig del, det var jo næringsgrunnlaget som vi levde av en gang i verden. Når det plukkes en million eller to hvert år så sitter vi til slutt igjen med ingenting.
Får lite ut av rikdommen
– Hemnes har forholdsvis store kraftinntekter, men greier tilsynelatende ikke å omsette dette i å skape en god kommune. På kommunebarometeret befinner vi oss i det nedre sjikt. Hvorfor greier ikke Hemnes å forvalte rikdommen?
– Det er fordi vi smører alt tynt utover. Vi har fem tettsteder, fem skoler, sier Trones, og tar oss med på en virtuell biltur gjennom Hemnes med forholdsvis kort kjøreavstand mellom tettstedene og skolene. Hun drar det videre til antall kirkegårder, åtte, mener hun.
– Om vi skal bli attraktive må vi vel ha masse av alt?
– Tror du vi blir attraktive av å ha masse av alt? Jeg tror vi blir attraktive av å lage gode tettsteder. Om vi forskjønner sentrum i bygdene våre, og gjerne fortette dem – da tror jeg vi får bygder det er hyggelig å komme til, og der vi kjenner stolthet.
– Stolthet for hvem?
– For de som bor der, for de som skal vokse opp, de som vurderer om de skal være her eller ikke. Og ikke minst, for de som skal vurdere om de vil flytte hit.
Det beste for de unge
– Dere snakker om en attraktiv kommune, men hva skal til for å skape en attraktiv kommune for våre unge?
– Vi må spørre dem! Vi kan ikke sitte her og definere hva sin skal til for at mine og dine barn vil bosette seg i Hemnes. Vi må spørre dem hva de vil ha for at det skal være interessant.
– Har dere ikke spurt de unge hva de vil ha før dere skrev programmet?
Trones drar litt på det, og forteller om en rekke ting de unge har sagt at de ikke vil ha. Hennes inntrykk er at det ikke er bestandig de voksnes definisjon av de unges ønsker og behov stemmer med virkeligheten.
– Vi har kanskje ikke greid å henge med i tiden, men gjør ting slik vi «alltid» har gjort, sier Trones.
– Postnummerpolitikk har i praksis mange ganger blitt viktigere enn politiske prinsipp. Hvordan tenker dere denne utviklingen kan snus?
– Jeg synes dette har blitt bedre enn det var. Jeg har et sterkt minne fra da jeg var på konfirmantleir. Da traff vi de fra Hemnesberget for første gang. De var jo helt vanlige, akkurat som oss! Og de fikk nok samme opplevelse. Jeg tror de yngre generasjonene gradvis løser dette, sier Trones.
Betalte trenere
– Dere skal profesjonalisere trenere og mentorer i barneidretten, betyr det at nå skal trenere få betalt?
– Det handler om å få ledere eller trenere med enda bedre kompetanse for å bygge kvalitet i slike aktiviteter. Det er kanskje det som skal til for at trenere skal holde ut over tid og lage kontinuitet om vi vil ha opp nivået, forklarer Husnes.
– Vi betaler for at ungene skal lære seg å spille gitar, så hvorfor skal det ikke være slik i idretten? spør Trones.
– Vil ikke dette undergrave det dugnadsbaserte idealet vi har i Hemnes?
– Dugnaden er der fortsatt, selv om vi profesjonaliserer. Korpsene er profesjonelle, det er lønnet dirigent. Allikevel er det masse dugnad. Det samme med Klemetspelet, det er noen profesjonelle som får betalt, men det er massevis av dugnad også. Jeg tror ikke det ene utelukker det andre, det er bare så uvant for oss å tenke slik, mener Trones.
Lokale klimagrep
– Hvordan skal lokalpolitikerne ta ansvar i det grønne skiftet, og ta lokale grep for klimaet?
– Dette synes jeg er vanskelig, fordi jeg skjønner ikke det grønne skiftet. Jeg forstår ikke hva vi vinner på å bruke energi for å skape ny energi med stort energitap, slik vi gjør med hydrogen og ammoniakk. Eller elektrifiseringen av Melkøya som er noe av det mest håpløse jeg har sett, sier Trones.
– Hydrogen har jo en bedre virkningsgrad enn bensin og diesel, produktene den skal erstatte. Fordelen er at det ikke skaper klimagasser, men hva er alternativet om vi ikke skal bruke dette?
– Det er bare et alternativ, det er at vi forbruker mindre. Det vil gi effekt, mener Trones, og peker litt tilbake på hvordan det var på 70-tallet med strømmålere som viste overforbruket og ulike måter å holde varmen på i klasserommene.
Grønt skifte og elbiler
– Hemnes kommune har gjort veldig lite for å omstille seg i forbindelse med det grønne skiftet. Det satses ikke på elbiler og kommunen har ikke elbilladere, det er heller ikke solceller på kommunale bygg?
– Så langt har det ikke vært hensiktsmessig, med våre vintre og de batterier som er på elbilene. Når en hjemmetjenestebil kjører til Bleikvasslia, de må jo vite at de kommer seg hjem igjen, mener Trones.
Husnes korrigerer, og forteller at kommunen har noen elbiler, eller hybrider.
– Dere er politikere, kan ikke dere sette krav til at det legges om til elbiler, de har langt lavere driftskostnader, eller kartlegging av muligheter for energiøkonomisering?
– Vi er jo ikke mot det, så vi må vel ta tak i dette, og vi har litt om det i programmet, selv om det ikke er så konkret, sier Husnes.
– Det har aldri vært en naturlig del av lokalpolitikken å legge slike rammer. Vi har ikke brent for å elektrifisere kommunen. Vi har ikke sett så mye til klimaendringene tidligere, det har ikke vært relevant. Nå har vi sett uværet Hans som har skremt livet av oss. Det blir mer aktuelt og vi blir mer bevisste, innrømmer Trones.
Mer kultur, men hvordan?
– Dere skriver masse om kultur, men er litt vage i kommunens rolle i dette. Tidligere var det en kulturetat, alt det er borte. Nå har det kommet en kulturmedarbeider, ansatt i teknisk etat?
– Jeg vet ikke om en kulturetat skaper så mye kultur. Kulturlivet vi har skaper seg selv. Det er viktigere at vi har økonomi som støtter opp. Se på Hemnesjazz og Klemetspelet, kommunen er ikke inne i det hele tatt, sier Trones.
– Organisasjonene sier de sliter fordi de har så mange ting å forholde seg til. De har rapporteringsplikt, og så må de finne ut hvor og hva de skal søke etter penge. De har ingen profesjonelle ansatte, og en liten forglemmelse kan koste dyrt, bør de ikke få hjelp?
– Jeg tror ikke mer byråkrati hjelper, men om det ansettes en dedikert veileder som skal bistå, det kan vi se på. Dette kan kanskje være noe som kan samles i Okstindan natur- og kulturpark, mener Trones.
– Hva skal til for at det i så fall skal fungere?
– Vi hadde en slik tanke med bygdeutvikleren også, det har vært jobbet hardt ut mot lag og foreninger og tettsteder for å støtte opp om frivilligheten, og ha kommunikasjon. Det blir gjort ting, og det vil vi skal fortsette, frivillighet og kulturlivet er viktig for oss. Dette blir litt de tanker vi har med profesjonaliserte trenere, sier Husnes.
– Friluftsliv i Hemnes forbindes av mange med skuterløyper. Er dere fornøyde med løypenettet?
– Det har vært en suksess, folk kjører i løypene og forholder seg til det, mener Trones.
De snakker også om dispensasjoner til kjøring utenfor løypene, der de mener at en tidligere vel raus holdning nå har blitt skjerpet inn, og de henvises i større grad til løypenettet.
Er hytter en trussel?
– Hytte er en av de miljøtruslene som mange tar opp som problematisk, de setter et stort klimaavtrykk. Skal vi ha mer hyttebygging i Hemnes, burde vi ha flere hyttefelt?
– Jeg synes det er flott med alle ranværingene som har hytte i Hemnes. De handler og legger igjen penger i Hemnes. De bidrar til å opprettholde ting i Hemnes. Før klimadebatten var det bare plusser med hytter, sier Trones.
– Du sa tidligere at vi må forbruke mindre i framtiden, da kan vi vel ikke ha hytter?
– Jeg synes det er veldig vanskelig at vi ikke skal tillate mer hyttebygging i Hemnes, mener Trones.
– Det er hensiktsmessig å ha en regulering med felt. Da blir det en fortetting som er mer bærekraftig, om alle skal ha strøm og vann. Vi er for å ha reguleringsplaner og planverk i orden, sier Husnes.
– Det blir stadig flere eldre, skal vi beholde dagens standard på eldreomsorgen – selv om det tar en større andel av kommunens inntekter?
– Vi har i dag veldig høy standard, trolig bedre enn hos våre naboer. Det håper jeg vi skal få til også i framtiden. Det kan vi få til ved å ta i bruk nye metoder og verktøy. Jeg har stor tro på velferdsteknologi, selv om jeg ikke tror en talende dosett erstatter et menneske. Jeg håper vi kan gjøre folk trygge, og demme opp for ensomhet. Ensomhet skaper dårlig psykisk helse, som gjør dem enda sykere og trenger mer hjelp. Om folk har det bra bruker vi også mindre penger, men penger skal ikke være målet med eldreomsorg, sier en engasjert Trones.
– Det gjøres mange gode tiltak i Hemnes for å forebygge, og jeg tror ikke vi først og fremst trenger flere sykehjemsplasser. Det jobbes veldig godt med eldreomsorgen i Hemnes, sier Husnes.
Eldre, økonomi og skatt
– Kommunedirektøren har fortalt hvor mange millioner Hemnes må spare inn årlig for å skape seg et handlingsrom. Det har dere lite om i programmet, dere vil heller ikke ha eiendomsskatt. Er det helt uaktuelt, selv om dere ser at det går ut over servicegraden til innbyggerne?
– Ja, det å ikke ha eiendomsskatt er en av kvalitetene ved å bo i Hemnes kommune, kommer det kontakt fra Trones.
– Enn de som ikke bor her da, du snakket om mange hytteeiere fra Rana, skal vi ha eiendomsskatt på hytter da?
– Så langt det er mulig skal vi ikke ha det, sier Trones, og får støtte fra Husnes:
– Ja, det er en prinsippsak for oss. Dessuten utgjør det ikke så store inntekter heller. Vi har jo eiendomsskatt på verker og bruk.
Intervjuet skjer samme dag som at nyheten om at FFI vurderer ny tomt for en hydrogenfabrikk, en fabrikk som vil bli definert som «verker og bruk» og dermed gi eiendomsskatt til Hemnes kommune.
– Så flere verker og bruk altså? Skal vi være restriktive med å la slike etablere seg, eller skal det være enkelt?
– Vi må være åpne og positive til det, men det må gå gjennom konsekvensutredninger, planverk og reguleringer.
Hva kommer først?
– Hva skal prioriteres, det er enorme etterslep på vedlikehold av kommunale bygg og veier, spesielt skolen på Hemnesberget trenger hjelp. Og så er det en flerbrukshall som har vært planlagt i 50 år. Hva skal komme først og sist?
– Vi er tydelig i programmet på at skolen på Hemnesberget skal prioriteres, og så vet vi også at barneskolen i Korgen er i veldig dårlig forfatning. Vi vedtar planer hver desember, der vi sier noe om prioriteringer, sier Husnes.
– Så var det dette med å spare inn slik at det blir et handlingsrom, har dere en løsning?
– En kommuneøkonomi og en familieøkonomi er ikke så ulike, den ene er bare mye større enn den andre. Å mane til generell edruelighet kan være klokt. Vi har utfordringer, renten har økt, sier Trones.
– Vi har forsøkt å være forsiktig de siste årene. Det er viktig å bruke penger som fører til at vi sparer penger i framtiden. Jeg synes vi har fått til mye på tross av en stram økonomi, sier Husnes.
Vil ha makt
– Hva slags målsetning har dere før valget?
– Vi ønsker selvsagt å komme i posisjon, det er derfor vi driver vi valgkamp. Vi ønsker ordføreren, sier Trones, men ønsker ikke å tallfeste antall representanter de forventer å få.
Husnes er mer presis:
– Jeg skulle ønske vi fikk inn seks, og der to av ungdommene da får plass, sier hun, og sikter til Markus Johansen Øren og Kristine Vassdal Petersen-Øverleir på henholdsvis 4. og 5.-plass på lista.
