Hemnes SV er litt skeptiske til det grønne skiftet, og de er slett ikke enige om alle spørsmål. Vi tar et dypdykk med politisk langprat.
SV har i dag to representanter i kommunestyret, Kenneth Lifjell og Wivian Mediå Horseng. De sitter i opposisjon, og har heller ingen plass i formannskapet. Denne gangen har de løftet 1956-modellen Jon Ervik opp på førsteplass på lista, og deres ordførerkandidat. Sv-erne i Hemnes er godt voksne, snittalderen på lista er 58 år. Vi møter Ervik sammen med partileder Wivian Mediå Horseng. Hun finner vi nest-nederst på årets liste, men det betyr så absolutt ikke at hun er uten meninger.
Hjertesaker
– Hvilke konkrete kampsaker er viktigst for dere å ta inn i kommunestyret?
– Vi har forskjellige hjertesaker, jeg har kultur som hjertesak, sier Jon Ervik, og titter bort på Wivian Horseng Horseng:
– Jeg har natur og miljø som hjertesak, og fattigdom, eller avskaffelse av fattigdom, sier hun.
Hun forteller at hun ser en serie fra 1700-tallet, og at mange ting er lite endret, slik som fordeling av ressursene i samfunnet.
– Tidligere så vi ofte at velstand hang sammen med graden av demokrati, spesielt synlig i Norden og Vest-Europa. I de senere år har vi sett at demokrati demonteres gradvis, og at land uten demokrati gjør store steg i velstandsutviklingen. Hva er årsaken til at disse to tingene tilsynelatende ikke lenger henger sammen?
– Jeg tror det handler om velstanden vi har fått, med rask vekst. Det skal det god rygg til for å bære. Vi har blitt mer og mer opptatt av oss selv og vår personlige velstand. Vi har sluttet å bry oss om resten av samfunnet som kanskje ikke har det så bra, vi har blitt mer og mer egoistiske. Vi tar alt for gitt, sier Ervik.
– Om vi ser hele verden så har Kina har gått fra kommunisme til kapitalismen, men uten demokrati. Da er det kapitalistkreftene som styrer. Litt slik vi ser med elektrifiseringen av Melkøya, der Arbeiderpartiet blir løpegutter for Equinor.
– Hvordan kan vi flytte dette inn et lokalt perspektiv?
– Det nærmeste jeg kan komme på er krafta som produseres lokalt, og den usikkerheten som ligger i dette i framtiden. Hemnes kommunes økonomi er mye basert på kraftinntektene, det er vanskelig å budsjettere, fordi man vet ikke hva man får, mener Ervik.
– Det er staten som bestemte at grunnrenteskatten skulle økes, og at disse pengene skulle fordeles mer likt på flere kommuner, også kommuner som ikke har kraftutbygging. Det betyr at Hemnes kommune ikke får igjen for alt vi har ofret gjennom kraftutbyggingen, sier Horseng.
Politisk feighet i skolestrukturdebatt
– Dere har jo et slagord, «del godene», er ikke nettopp dette et eksempel på dét, de rike kraftkommunene må dele med de fattigere?
– Jeg synes vi har ofret så mye av natur og ressurser, så vi burde ha fordeler når godene skal fordeles. I det store perspektivet kan man si at alle burde få like stor andel av kraftinntektene, men jeg synes ikke det er noen rimelighet i det ettersom det er gjort store naturinngrep her. Selvsagt har det også generert arbeidsplasser også, alle saker har to sider, forklarer Ervik.
Han drar dette så inn i en lokal problemstilling:
– Når vi får så uforutsigbare kraftinntekter så våger ikke SV å frede noen strukturer. Det vil være veldig dumt om inntektssvikt tvinger fram endringer. Jeg synes det er uklokt å gå ut og frede.
– Vi sier altså ikke at vi skal endre, men at vi må se på det om økonomien strammes ytterligere til, men også om elevgrunnlaget ikke lenger er til stede, eller at noen skoler blir utarmet, supplerer Horseng.
De føyer til at det er de største skolene som blir utarmet, og må betale prisen når det må kuttes.
– I alle skolestrukturdebatter ligger det en politisk feighet bak. De gjemmer seg bak vedtak om å utrede. Utrede, utrede, utrede. Vi trenger ikke flere utredninger, vi trenger handling – hvis det skal skje noe. Vi kan lage planer og utredninger, men om det ikke gjenspeiles i konkret gjennomføring har det ingen reel verdi, sier Ervik.
Attraktiv bokommune
– Hva mener dere er viktig for at Hemnes skal bli en attraktiv kommune å bo i for dagens unge og unge voksne?
– Jobb er en ting, og selv om jobben ikke finnes i Hemnes er det lett å pendle fra Hemnes til store deler av Helgeland, sier de.
Ervik forklarer videre:
– Gode kultur- og fritidstilbud, og ikke minst tilgjengelige boliger og tomter. Vi bør ha mulighet for leieboliger. Og så må vi ha et godt skoletilbud og gode barnehager. Dette er fem ting som nok vil bli vurdert av en ung familie som vurderer å flytte til eller tilbake til Hemnes. Og så tror jeg at vi skal lokke ungdommer tilbake til Hemnes må vi ta kontakt med dem tidlig i utdanningsløpet. Vi må vise hva vi har, kanskje vi skal ha stipendordninger, og tilby lærlingplasser og traineeordninger. Knytter vi tidlig kontakt er det lettere å komme tilbake, du blir sett fordi du kommer fra Hemnes. Hadde vi hatt gratis SFO og barnehage tror jeg det hadde gjort oss langt mer attraktiv, sier han.
– «Leie til eie» tror jeg også er en god ting. Når du er helt nyutdannet så er det å prøve seg et sted med leie viktig.
«Leie til eie» betyr at man starter med å leie en bolig eller leilighet for en periode, men inngår avtale om kjøp til en avtalt pris når perioden går ut, for eksempel om tre år. Da får leietakeren beholde verdistigningen boligen har hatt i leieperioden, og det blir enklere å komme seg inn i boligmarkedet.
– Det snakkes hele tiden om å gjøre Hemnes attraktivt. Hemnes blir mer attraktivt med flerbrukshall, båtmuseum og nye skoler. Om det ikke bygges noe blir vi kanskje færre, og ender opp sammenslått med Rana – da blir det heller færre haller og skoler. Hva om vi bare sier at nå må vi gjøre dette for å få folk til å flytte hit, en barnefamilie som flytter til Hemnes skaper jo merinntekter for kommunen på mange hundretusen, hvert eneste år?
– Jo, vi må ta sjansen. Men vi skal også ha gode og flotte forhold på skolene våre. Kanskje må vi sanere noe gammelt for å bygge nytt. Det dårligste av skolen på Hemnesberget er helt forferdelig, og den delen av skolen i Korgen som er fra 1958, det har vel nesten samme gulvbelegg som da. Man har forsømt seg på vedlikehold. Jo lengre vi venter, jo dyrere blir det, mener Ervik, og får støtte fra Horseng.
Postnummerpolitikk
– Postnummerpolitikk har i praksis mange ganger blitt viktigere enn politiske prinsipp. Hvordan tenker dere denne utviklingen kan snus?
Både Horseng og Ervik sier at dette er vanskelig, altså akkurat samme svar som alle politikere vi har spurt.
– Om ikke vi politikere greier å se hele kommunen som en helhet så er det ikke liv laget for kommunen. Vi kan ikke drive slik at alle tjenester skal være i nabogården. Tidene endres, nye hjelpemidler og teknologi. Kanskje vi burde tenke helt nytt på både struktur og andre ting for å få bedre tjenester. Det er jo tjenestene vi får som er viktig, og ikke så viktig hvor de produseres.
– Den kollektive kapasiteten vi har i Hemnes er formidabel, om vi trekker i samme retning. Når vi trekker i fem retninger, da får vi ikke til noe, sier Ervik, og føyer til: – Men jeg har ikke noen løsning på hvordan vi får det til.
– Kan løsningen gå gjennom ungdommen på ett eller annet vis?
– Tanken om en felles ungdomsskole kan være en måte å sveise sammen ungdommen på.
I SVs program har de både et punkt om fritidsklubber der det ønskes utvidet åpningstid og gode lokaler, og et punkt om felles møteplasser for de unge fra hele kommunen med kollektivtransport mellom tettstedene på kveldstid.
– Kan det være en idé å slå dette sammen, en felles ungdomsklubb som er åpen hele uka, og med buss fra tettstedene?
– Jeg er ikke fremmed for tanken, men det er vanskelig at vi «gamlinger» skal mene om dette. Vi må spørre ungdommen og lytte til hva de sier. Dette er kanskje en kjempegod ide, men vi vil lytte til dem først, er de enige om.
Kultur
– Dere har masse flott om kultur i programmet, dere er positive til alt. Hvordan vil dere prioritere om det ikke er penger til alt?
– Kultur er viktig for alle, men spesielt for de unge. Vi har kjempet for å få tilbake en kulturetat igjen der slike tjenester samle igjen istedenfor å spre dem over hele administrasjonen. I dag er ansvaret pulverisert. Det vi fikk var en kvasiløsning, men jammen har vi vært nødt til å jobbe for å få dette på plass, sier Horseng.
Årsaken til at de kaller den nyopprettede prosjektstillingen som kultur- og samfunnsutvikler en kvasiløsning er at stillingen er organisert under teknisk etat, noe de finner svært merkelig. De ønsker å få tilbake en kulturetat med en leder, og skape system der kulturaktiviteter er samlet i det kommunale byråkratiet.
– Vi trenger et sted der man kan få hjelp med kulturrelaterte spørsmål eller søknader.
– Om vi skal få folk til å flytte til Hemnes må vi ha kulturtilbud til alle aldersgrupper. Vi prioriterer barn og unge først i stort sett alle saker, men vi må tenkte vidt. Først må vi rydde opp i kulturskolesaken som er en skam for Hemnes kommune. Arbeidsmiljøloven brytes hver eneste dag, dette må det ryddes opp i.
Sosialistisk uenighet
– Båtmuseum på Hemnesberget og flerbrukshall i Korgen. Vi snakker om å bryte opp strukturer, trenger vi en ny hall? spør Horseng, og får motbør fra venstre. I nabostolen forteller Ervik at her er de ikke enige.
Horseng utdyper: – Jeg prioriterer ikke en flerbrukshall i Korgen framfor å få ordnet skolen på Hemnesberget og Korgen. Skolen er viktigere enn flerbrukshall.
Vi lurer inn et spørsmål i debatten mellom SV-erne:
– Blir ikke det ene en del av det andre? Mye av skoleaktiviteten skjer jo i en slik hall, vi skal ha mer fysisk aktivitet, og «flerbruk» innebærer vel mange ting, slik som kulturskole, helse og mange ulike ting?
– Vi er uenige internt i partiet på prioriteringer, det er vi helt åpen på. Jeg mener at tiden er overmoden for å få en flerbrukshall i Korgen, forklarer Ervik.
Horseng mener derimot det holder med en hall i kommunen:
– Jeg tenker at vi har en hall på Hemnesberget, som er bygd på dugnad, og den blir vedlikeholdt på dugnad. Jeg synes ikke kommunens skal bygge en hall i Korgen, sier hun.
Hun blir konfrontert med at hallen er for liten, og at det ikke er ledige treningstider. Det er også utfordrende når håndballag i Korgen må organisere skyss til alle treninger, det tar både tid og ressurser – ressurser som heller kunne blitt brukt på å skape aktivitet.
– Med to haller kunne vi organisert ulike aktiviteter, og med buss mellom kunne vi hatt utveksling, sier Ervik, før han beveger seg nærmere det vi spurte om, prioriteringer innen kultur:
– Det er dette som spesielt innenfor kulturområdet er så vanskelig. Det du putter inn i kultur kan ikke måles i et budsjett, men om kulturaktiviteter kan forhindre to personer fra å bli kriminelle så har vi spart masse penger. Det du putter inn i kultur får du betalt for, men du kan ikke skrive det inn i budsjettet, det blir håpløst. Kultur er limet i samfunnet, uten kultur har vi spilt falitt, sier Ervik.
Menneskeverd, profitt og velferd
SV har i sitt program at de velger menneskeverd framfor profitt.
– Det er profitt i veibygging, brøyting, renhold eller vareleveranser til skoler, barnehager og sykehjem. Hvor går grensen for når profitt er greit i det offentlige?
– Jeg synes grensen går på velferd. Det handler om folks integritet og livskvalitet. Det synes jeg ikke skal settes ut på anbud, det mener jeg fellesskapet skal stå for, sier Ervik, og trekker fram et eksempel fra ordinære vareleveranser:
– Jeg jobbet på skolen i Bleikvasslia, og der er det en butikk som så vidt hadde hodet over vannet. Og så fikk vi ikke lov til å handle lokalt grunnet sentrale innkjøpsavtaler, da slår det så feil ut. Profitten er viktigere enn at bygda har butikk. Her var det kommunen som profitterte, og ville ha lavest mulig pris.
– Men om kommunen kjøper varene til høyere pris kan det vel bety at innbyggerne får et dårligere servicetilbud, kanskje må gatelysene stenges en halvtime tidligere for å finansiere lokalkjøp?
– Det kan selvsagt ha slike konsekvenser, men det tror jeg ikke skjer.
Oppdragelse og heldagsskole
Vi tar opp temaet mobbing, og hva dette betyr for både mobbeoffer og mobberen, og ikke minst hva som skaper mobbere.
– Skolen har mer og mer teori, de som er mer praktisk anlagt blir de store taperne. Om du går time etter time og mislykkes blir du kanskje vanskelig og en mobber. Du har ingen arena du lykkes på, og ingen ser deg. Det kan være noe der, at den eneste plassen du blir sett er når du mobber. Flere praktiske fag kan være en løsning, sier Ervik.
– En annen ting her er foreldreopplæring, at foreldrene får hjelp til å oppdra sine barn til å bli gode mennesker. Jeg tror mye kommer fra hjemmet, mener Horseng.
– Foreldrene har kanskje for store forventninger til at skolen skal oppdra barna deres, de stoler på at skolen skal oppdra elevene, enes de.
– Men dere er jo for en heldagsskole. Vil ikke dette bety at skolen tar enda mer av ansvaret bort fra foreldrene?
– Vi tenker da at du har skole, lekser og fritidsaktiviteter i heldagsskolen. Det betyr at når foreldrene og elevene kommer hjem så har de bedre tid til hverandre. Du tar ikke bort samværet mellom foreldre og barn, du øker den når for eksempel fotballtreningen fra 15.00 til 17.30, forklarer Ervik.
– Dere har et punkt om fattigdom i programmet – hvordan kan lokalpolitikerne bidra?
– Det kan være gratis kulturtilbud til unge og billig barnehage er viktige tiltak, sier Ervik, og blir supplert av Horseng:
– Og sosialhjelp som er til å leve av. Vi fikk gjennom at barnetrygden ikke skal regnes som inntekt når sosial stønad skal beregnes. Det var mye motstand mot å vedta dette i Hemnes, men vi lykkes til slutt.
– Det har vært gjort forsøk flere steder med et fritidskort, der unge kan bruke kortet til å betale for ulike fritidsaktiviteter. Er dette noe som kan være aktuelt i Hemnes?
– Ja, absolutt. Vi bør også se på bussreiser, i alle fall internt i kommunen, sier Horseng, og føyer til: – Skal fattigdom bekjempes må uansett foreldrenes inntekter styrkes, uansett om de er i arbeid eller ikke.
Klima
– Klima – hva skal lokalpolitikerne gjøre for å ta ansvar?
– Vi må først få en klimaplan. Det er jo ikke tema engang. Kommunen må selv ta noen grep som er bra for klimaet. Det kan være å bestemme at nå skal vi ikke kjøpe forurensende dieselbiler, det skal være elbiler, sier Horseng, og får støtte fra Ervik som forteller at kommunen ikke har ladestasjoner for elbiler.
– Dette må jo være en oppgave for politikerne, hvorfor har dere ikke gjort noe med det?
– Anbudet på billeasing har vel ikke vært oppe til politisk behandling, forklarer de.
– Men bør dere ikke lage et rammeverk for det grønne skiftet, det var vel SV som foreslo boikott av Israel, men dere har ikke reagert på manglende elbilbruk av kommunen?
– Det er jeg enig i, tidligere var det en utfordring på rekkevidde, men i dag er det en helt annen verden, sier Ervik.
Vi vandrer fra klima ut i naturen, først med motorhjelp.
– Jeg er veldig fornøyd med løypenettet for skuter. Spesielt i søndre del av kommunen der det er en lang vinter er snøskuteren en viktig greie både for ungdom og eldre, jeg er for å opprettholde løypenettet. Det har ført til mindre tullkjøring, og i Bleikvasslia har de organisert banekjøring, slik at det er i ordnede former, mener Ervik.
– Hyttebygging påvirker også klimaet, hva tenker dere om det?
Her er de helt enige:
– Vi må kanskje bli litt mer bevisst, og litt mer restriktiv, noen steder ser det ut som en liten landsby når det er mørkt.
– Er ikke det urettferdig, skal ikke de som kommer litt sent til bordet også få mat?
– Vi har begrenset terreng og natur, selv om du ikke har fått hytte så kan vi ikke bare pøse på. Da får vi heller gjenbruke de hyttene som er.
– Skal vi ha en fortetting i områder som allerede er utbygd med hytter?
– Nei, kommer det unisont. – Nå ser jeg for meg de digre hyttebyene på Østlandet.
– Men det er bedre for klimaet?
– Det er det sikkert, men… sier Horseng, og trekker fram oppvarmede innkjørsler og kjøpesentre som skrekkeksempler fra litt mer urbane hytteområder i landet.
– Vi skal ikke ha det sånn!
Kraftknutepunkt og næringsetableringer
– Hva har SV bidratt med i de siste fire årene for at Hemnes har tatt grep i det grønne skiftet?
– Jeg synes vi har gjort veldig lite, men vi har gjort noe viktig. Vi har vært med og påvirket slik at det ikke ble noen hydrogenfabrikk på Mula, i alle fall inntil videre, forteller Horseng.
– Jeg har litt problemer med begrepet det «det grønne skiftet». Det er et fordekt begrep brukt av noen smarte sjeler som er ute etter krafta vår, mener Ervik.
– Vi må vel uansett slutte med fossilt drivstoff, om ikke dette kommersialiseres, ja så vil det vel ikke skje?
– Hemnes er et kraftknutepunkt, og vi ser at det er mange luringer, svindlere rett og slett, som er ute i markedet og skal kjøpe opp det ene og det andre for å sikre seg tilgang på kraft, sier de, og henviser til datasentre som utvinner kryptovaluta.
– I den grad vi skal etablere grønn energi må det være transparente prosesser, og så må det gi noe igjen til lokalsamfunnet, forklarer Ervik.
– Men hvorfor skal vi absolutt ha dette i Hemnes? spør Horseng.
– Vi trenger næringsetableringer, jeg ser den, men det må være åpne prosesser, mener Ervik.
– Dere er mot vindkraft på Sjonfjellet, hva med annen vindkraft?
– Jeg er mot vindkraft generelt, både til havs og til vanns, svarer Horseng.
– Jeg er mot vindkraft på land, og er sjokkert over at regjeringen ikke tar til følge en høyesterettsdom.
Eldreomsorg
– Det blir flere eldre, skal vi beholde nivået eldreomsorgen har i dag må den få en større del av budsjettet i Hemnes. Hva skal vi bruke mindre på for å finansiere det?
Det blir stille en stund, det var et vanskelig spørsmål.
– Det er da vi fort havner i en strukturdebatt, mener Ervik.
– Kanskje vi må bygge ett sykehjem, på Finni eller Bjerka, sier Horseng.
– Så lenge alt skal foregå på fem steder blir økonomien så presset at vi neppe klarer noen utvikling. Da er vi inne i en strukturdebatt, og jeg blir fortvilet når folk begynner å frede strukturer. Da har de lagt premisser som jeg ikke tror de greier å holde gjennom perioden en gang, sier Ervik.
Horseng mener at staten må bidra mer.
– De kan ikke bare la tjenestene i kommunene gå fyken bare fordi det blir flere eldre, staten må inn med mer penger.
– Kan en løsning være å gå litt ned på standarden på eldreomsorgen?
– Nei, mener begge to.
– Eldreomsorgen i Hemnes er veldig bra, og det jobber mange flinke folk der som gjør en god jobb. Vi har fått så mange ledere innen helse og skole, kanskje vi kan lage en smidigere organisasjon med færre ledere, trenger vi alle? Vi har sykepleiere som bare flytter papir, er det en god utnyttelse av ressursene? spør Ervik.
– Kan vi lage kaka større, skape større inntekter for Hemnes kommune?
– Ja, det gjør vi ved å få folk til å flytte til Hemnes, og ved å skape flere arbeidsplasser.
– Er eiendomsskatt aktuelt?
– Vi har det ikke i programmet, men vi er ikke prinsipielt imot. Det skaper mer inntekter, men er kanskje ikke så lurt om vi skal få folk til å flytte hit. Men ja, det kan være et verktøy, sier de.
– Hvilke mål har dere for valget, hvor mange representanter håper dere å få inn, og søker dere makt?
– Vi håper vi skal få inn tre representanter, men vi tror det hele blir uoversiktlig og kaotisk etter valget. Det blir mange kameler. Vi er opptatt av å beholde vår integritet. Vi selger oss ikke bare for en formannskapsplass for hva som helst. Mer enn det har vi ikke sagt, forteller Ervik.
– Vi står heller alene og forblir i opposisjon enn å inngå et samarbeid som innebærer at vi må gi masse prinsipper på båten.
