På sin bursdag nummer 61 fikk Torstein Sørensen en litt uventet og uønsket overraskelse. I et allmøte ble arbeidsstokken kjent med at Natre Vinduer vurderer å avvikle driften på Hemnesberget.
Sørensen har vært ansatt i 34 år ved fabrikken, og er en av dem som har jobbet der lengst. Og 61-årsdagen ble kanskje ikke akkurat slik han hadde sett for seg.
– Det var litt av ei «bursdagsgave» ja, sier Sørensen.
– Det er selvsagt tilfeldigheter akkurat det, men det la jo en liten demper på feiringen, kan man si, fortsetter han.
– Men det er ikke akkurat viktig i denne sammenhengen, legger han til.
Sjokk og gråt
– Dette kom, etter hva vi forstår, som et sjokk på dere ansatte?
– Ja, det gjorde det. Vi har jo visst at markedet er tøft, og spesielt i år med rentestigninger, høye strømpriser, uroen i Europa og alt dette. Vi hadde nok begynt å se for oss ei nedbemanning, og kanskje reduksjon til kun dagtid og ikke skiftarbeid, sier Sørensen.
– Vi pleier nokså jevnlig å ha møter der vi diskuterer blant annet slikt, og tenkte at det var noe sånt som var i gjære på dette allmøtet. Og så får vi denne beskjeden «midt i fleisen», fortsetter han.
– Det var et sjokk for alle, og mange dro hjem med gråten i halsen. Det utløste mange ulike reaksjoner, sier han.
– Blant de drøyt hundre ansatte har dere selvsagt folk i ulike faser av livet her?
– Ja, her har vi ektepar som jobber sammen, og også familier som er representert med 3-4 stykker. Her er noen som er helt i starten av etableringsfasen, og en hel del som har solide røtter både på Hemnesberget og ellers i kommunen, utdyper Sørensen.
– Det er en mangfoldig arbeidsplass, med mange nasjonaliteter representert. Men det er klart at dette rammer stedet hardt uansett hvor arbeidstakerne kommer fra, sier han.
– Det er over hundre arbeidsplasser, og det er jo forferdelig tragisk for både tettstedet og kommunen. Jeg synes nesten det er ufattelig, legger han til.
– Vi skal stå på
Sørensen er usikker på hva han selv skal tro om sjansene for at Natre består.
– Jeg har vel strengt tatt ikke så stor tro på det, men jeg vet selvsagt ikke, sier han.
– Nå jobbes det hardt fra den lokale ledelsen for å finne argumentasjon for at vi bør bestå, så får vi se. Vi ansatte har bestemt oss for å brette opp ermene og stå på like hardt som vi ellers gjør, for å vise at vi bør ha «livets rett», understreker han.
– Men det er markedet som bestemmer, til syvende og sist, legger han til.
– Dette er jo enda ferskt, men merker du ei endring ute «på gulvet»?
– Det merkes kanskje mer hos de som har jobbet her lengst enn på de som har vært her på kontrakter. Og så er jeg usikker på om alle fremmedspråklige helt har skjønt omfanget av dette, sier han.
– Det er vel en stor del av arbeidsstokken som, i likhet med deg, har rundt 30 år i bedriften?
– Det er det. Nylig sluttet en som hadde vært her i over 40 år. Selv har jeg 34 års fartstid, og er ikke den som har vært her lengst, forteller Sørensen.
– Jeg har kolleger som har vært her siden 1980, i 43 år, og det er mange som har jobbet her i godt over 30 år, sier han alvorlig.
– Det er dessuten et skikkelig tungt yrke, og det er flere som begynner å bli slitne, meg selv inkludert, som har gått og «ventet på» muligheten for avtalefestet pensjon, sukker han.
– Ja, hvordan vil dette slå ut for dere?
– Regelverket er vel ganske klart, og det vil vel ordne seg for de fleste av oss. Men det er klart at også slike ting begynner man å spekulere på og bruke energi på. Det er ikke særlig artig mot slutten av et yrkesliv, sier han bestemt.
– AFP-biten er vel en av de tingene som er oppe på bordet i diskusjonene som foregår. For meg er det åtte måneder igjen før jeg kan søke AFP. Tida får vise hvordan det går, legger han til.
Flytter ikke
– Vil Gjøvik være et alternativ for deg om du skulle få tilbudet?
– Nei, det blir ikke aktuelt for meg. Jeg har en del helseplager, og er strengt tatt utslitt, forteller Sørensen.
– Jeg har per i dag en tilrettelagt jobb som jeg klarer greit med, og er på ganske kort sikt egentlig på tur ut av arbeidslivet, legger han til.
– Vi kan se dette som en mulighet til å komme oss inn i det som er fremtidens industri
– Tror du det vil være andre som kommer til å vurdere det?
– Det vet jeg ikke. Noen snakker litt om det, og det kan jo kanskje være aktuelt for de som ikke er så etablert her, svarer han.
– Hva er ditt håp for fremtiden her i disse lokalene?
– Det er en stor bygningsmasse og her er plass til forskjellig type virksomhet. Alt ligger til rette for stordrift av ulikt slag her, og det blir spennende å se hva som skjer, sier Sørensen.
– Kanskje kan det bli like bra, om ikke bedre, med nye aktører med langsiktige planer, avslutter industriveteranen.
