Både store og små var storfornøyde etter 1. og 2. klasse ved Bjerka skole fikk tilbringe en hel dag på 4H-gården på Valla.
Camilla Fridtjofsen og Tommy Rendal og sin lille, men innholdsrike gård er ikke lenger unna enn at skoleelevene på Bjerka kan gå dit, en tirsdags morgen. Datteren til Camilla, Eline, går i 1. klasse og får nå vise alle klassekameratene sine dyrene hun er sammen med hver dag.
Når avisa ankommer er det tid for lunsj, da er det grillmat rundt bålpanna.
– Vi har hilst på alle dyrene og løst oppgaver i skogen, forteller Emma Harsvik, som går i 1. klasse.
– Etterpå skal vi ri, det har jeg ikke prøvd før, fortsetter hun.
– Det har jeg prøvd! Jeg bruker å være her og ri, forteller Ellen Sofi Målvatn.
Det er mange spente jenter som samler seg rundt fjordingen Fjellfina når Camilla begynner å gjøre klar den 22 år gamle hesten til ridning.
– Jeg vil prøve først! Jeg sto foran deg! Køen er her!
Camilla må roe ned de oppgirede jentene, og lærer de at det er viktig å være rolig rundt hesten.
En lang kø danner seg på utsiden av gjerdet til ridebanen. 18 elever er her denne dagen, og de aller fleste vil ri. Petter Solheim er den første som får prøve, men han har sittet på hesterygg før.
– Hvordan var det å ri?
– Perfekt! Og så fikk jeg lov til å få den til å gå selv! sier han, og stiller seg bakerst i køen igjen, for han vil prøve på nytt.
Kaninunger
Imens noen rir ekte hest, er andre opptatt med kjepphestene som står fremme. Med de kan man løpe rundt og hoppe over hinder, kanskje litt mindre skummelt hvis man gruer seg litt til å skulle opp på hesteryggen.
Mathilde Storbjerka koste seg med kjepphestene og fikk med Sissel Lifjell på et par runder rundt banen. Mathilde hadde ikke så lyst til å ri på Fjellfina, men fikk klappe henne og hjelpe Camilla med børsting etter alle var ferdige.
Til slutt fikk man gå inn til kaninungene, som bare var 10 dager gamle. Det var mange småhender som hadde lyst til å holde, men Camilla forklarte at det ville blitt for slitsomt for de små skapningene hvis alle skulle holde dem. Derfor holdt hun opp en kaninunge slik at alle fikk se og stryke litt på den.
Litt før skoledagen var over ble elevene hentet av foreldre som meldte seg frivillig til kjøring. Elevene var fornøyde og slitne etter dagen, og da var det nok godt å slippe å gå hele veien tilbake.
Det var stor enighet om at det hadde vært en usedvanlig fin dag.
