I det grønne skiftet med selvberging og tanker om å bruke egne resurser, er klær et viktig tema. I kommunen vår har vi noen gode symaskinførere, som sørger for hjemmesydde klær til store og små, og vi har fått en prat med to av dem.
Selvberging og handverk har i tidligere tider gått hånd i hånd. Med industrialiseringen kom det andre muligheter, og behovet for å kunne sy og strikke egne klær ble erstattet av kjøpeentusiasme. De siste årene har disse gamle tradisjonene imidlertid fått en renessanse , og strikkepinner er å se både på kurs, redaksjonsmøter og på toget. Det er av journalisten bekjent at heimesydde klær kanskje ikke det de unge på 60-tallet var mest stolt av, men i dag har pipa fått en annen låt, og det er stas om noen har laget barnas og de unges klær selv. I Hemnes kommune tusler det rundt mange småfolk med heimestrikkede plagg, og noen har sågar heimesydde klær i tillegg. Vi har fått en prat med to av dem som gjerne strikker og syr – og innimellom til og med sørger for garnforsyning selv ved å spinne ull til kortreist garn.
Klær til familien og andre
Oddrun Sæbø er opprinnelig fra Måndalen, bor i Brygfjelldalen sammen med mann og to barn og er utdannet elektriker. Hennes daglige jobb utøves hos IP Elektro. Å sy har hun alltid likt, og hun som ung lånte hun gjerne mamma sin symaskin. Egen symaskin kjøpte hun i 2015, og så begynte ballen å rulle, selv uten symaskinsertifikat, som kanskje er et nokså lokalt fenomen her i Hemnes.
– Jeg har alltid syntes det har vært artig å sy, og da jeg fikk min første tanteunge for ni år siden, forsøkte jeg meg på klær for første gang, forteller hun innledningsvis.
Nå produseres det i stort monn, og Oddrun har også tatt på seg noen oppdrag for andre, og solgt sæbø-søm på messe. T-skjorter, bukser, gensere er noe av det som produseres. De to barna, Solveig og Kristoffer er stort sett de heldige som får nye klær, men mannen Arne Martin får også sprade rundt i Oddruns kreasjoner til tider.
– Ja det blir finklær jo, og kategoriseres mellom flanellskjorta og hverdagsklærne, ler Arne Martin.
Sønnen Kristoffer viser stolt frem det han har på seg denne kvelden, gul joggebukse og godteri-t-skjorte.
– Er det mamma som har sydd?
Det nikkes til svar.
– Har hun sydd noe annet til deg også?
– Ja, til og med Spidermangenser! Avslører femåringen med store øyne og et stort smil.
Trebarnsmoren Fia Kristine Millingsjord bor på Baklandet, er utdannet blikkenslager og taktekker og jobber for tiden heime på gården sammen med sin mann.
– Det var etter at Lotte (2) ble født at jeg kjøpte meg overlock-maskin og begynte å sy klær. Det ble en helt annen verden med en sånn maskin! Sier hun entusiastisk, og Oddrun nikker bekreftende. Sydamene hevder det er enkelt og fort gjort å sy plagg med overlock.
– Men strikking har jeg holdt på med i mange år. Jeg har vokst opp med ei mormor som har vært en altmuligperson innen håndarbeid, og en farfar i Sverige som drev med mye håndarbeid, som brodering blant annet.
– Og jeg elsker å prøve ut ting. Alt skal prøves, ler Fia.
Mest en hobby
De to er samkjørte om at det aller helst burde vært flere timer i døgnet, slik at de kunne få tid til mer håndarbeid. Begge damene er selvlærte symaskinførere, med opplæring via YouTube og sybøker. De utveksler erfaringer og inspirasjonskilder, bøker og forfattere.
– Er syingen kun en hobby eller ligger det noen etisk tanke bak dette, ved å ikke støtte klesbransjen sine billige masseproduserte plagg, dårlige arbeidsvilkår eller en tanke om gjenbruk av tekstiler?
– Det blir jo mest en hobby, men jeg blir og inspirert av tanken på gjenbruk av gamle plagg. Jeg har sydd om en del av Arne Martin sine klær, til barneklær, nikker Oddrun og legger til at hun blant annet har sydd ei utebukse til barna av en skalljakke mannen hadde «vokst fra».
Fia slutter seg til Oddruns tanker:
– Det er mest en hobby, ja, men noe syr jeg om. Gode stoff i plagg spares selv om klærne har blitt vokst fra. Stoff blir bare dyrere og dyrere, så det er fint med gjenbruk.
Å ikke støtte klesbransjen og dens kyniske virke, og manglende etikk er en veldig hyggelig bonus, er de enige om.
– Har dere noen eksempler på hva det koster for metervare?
– En meter jersystoff ligger mellom 220-240 kroner.
Jersey og french terry er stofftypene det går mest av. De har stretch og sistnevnte er litt tykkere og brukes gjerne til joggebukser. De bestiller det meste på nett, da det ikke er så mye å finne lokalt. Husfliden i Mosjøen nevnes, og «Stofflykke» på nett.
– Jeg kjøper alt av ensfarget fra samme leverandør, deler Oddrun.
Svinn brukes om igjen
– Hvordan er det med holdbarheten på hjemmesydde plagg til sammenlikning med det man kjøper?
– De holder seg stort sett bedre i vask, sier Fia og sikter til form og farge, og Oddrun supplerer:
– Det er veldig forskjell på kvaliteten, noe blir blast med en gang etter vask, mens andre er like fine i fargene uansett hvor mye de vaskes.
Hun forklarer at årsaken til at en del billige klær ender med vridde sømmer, der gjerne ei t-skjorte plutselig har en søm på magen etter kort tid, er at de blir sydd med å utnytte alt av stoff. Dette gjør at de også kan ha mønster både opp-ned og sidelengs, men at det nok bare er folk som syr som legger merke til. Selv samler hun «svinnet» når hun syr, og bruker det til nye plagg.
– Jeg syr gjerne truser og boxershortser eller pannebånd av rester.
– Ja, eller dukkeklær, nikker Fia.
– Blir det bare barna som får nye plagg, eller blir det noe til dere selv også?
– Det blir litt til meg selv også, innimellom, som denne hettegenseren sier hun og viser frem «sygenseren» hun har på seg, før hun legger til at hun også har sydd kjoler og t-skjorter til seg selv.
– Hvordan er det med pris, blir plaggene dyrere når dere syr selv, enn å kjøpe?
– Ikke til barna, nei. Men det kan bli det i voksenstørrelse, men det varierer veldig. Jeg finner stoff på tilbud av og til. Så får man jo noe unikt, som ingen andre har, og det liker jeg, melder Oddrun.
– Ja, så får man det akkurat slik man vil ha det, kommenterer Fia.
– Enig, og kjole med traktor finner man ikke i butikken, eller en blå kjole for den del, nikker Oddrun som har sydd slike plagg på bestilling.
En dyr men meningsfull hobby
De to er enige i at det kan være en dyr hobby, men at det å skape noe som kan brukes kjennes verdifullt.
– Når man sitter der med et ferdig produkt i hånda, er det veldig fint, smiler Fia.
– Ja, så er det da jeg virkelig kobler helt av. Kan stenge verden ute mens jeg syr, deler Oddrun.
– Ja, det er jo ekstra stas å kunne få et produkt ut av avkobling! Og når det blir holdbare plagg, er det verdt å legge noen kroner i det, poengterer Fia videre.
Bonden og blikkenslageren er en ivrig strikkepinnefører, men forteller at hun har ei mor som er minst like ivrig, og at barna derfor er over gjennomsnittet godt utstyrt med varme strikkeplagg.
– Jeg begynte å strikke da vi fikk vårt første barn, Heine, og har strikket både «hentesett», og kofter, ja det meste i stort og smått. Barna synes det er stas med hjemmelaget.
Elektrikeren strikker også både ullgensere og ullbukser til både seg selv og barna. Og de to iherdige damene har i tillegg lært seg å spinne eget garn.
– Jeg arvet en rokk fra gammeltante, som oldemor hadde hatt, og da måtte jeg jo lære meg å bruke den, ler Oddrun.
– Jeg har en genuin interesse for garn, og har jo sau selv, sier en lattermild bondefrue og forteller selvironisk videre:
– Ja, jeg har jo vært på klippekurs, og har spunnet garn fra sjølklippede lam, der var det mye dobbeltklipp, ja. Latteren runger før hun legger til:
– Men det som var brukbart var gøy å bruke, og jeg blander gjerne flere typer ull, for å få et annet fargespill.
Plantefarging neste
Fia har kjøpt ull av både pelssau og en irsk sauerase som hun blander med egen lammeull, men mest stas er det å bruke den kjempekortreiste ressursen fra egne dyr. Oddrun benytter også kortreist ull, og har fått ull fra sin svigerinne på Kyllingmoen, og noe fra Fia.
Fia var først på kurs hos Rana husflidslag i 2017, og senere på det samme kurset som Oddrun deltok på på Baklandet for snart to år siden.
– Fra jeg kjøpte min første rokk – fra 1871- på garasjesalg på Baklandet, har interessen bare eskalert. Mormor blir så glad for hjemmespunnet garn, som hun kan strikke seg nattsokker av, humrer hun og legger til at hun derfor må levere nye forsyninger jevnlig.
Nå ser de frem til litt mer innetid når kulda setter inn, og dermed litt mer rokketid. Å lage strikkeplagg av eget garn er noe de synes er ekstra artig. De to avslører avslutningsvis at neste punkt på lære-seg-ønskelista er plantefarging, før de demonstrerer litt av tryllekunsten med å forvandle ull til garntråder.
