Like ved kirkegården på Hemnesberget er det etablert ei fylling med jord, kvister og hageavfall. Der doses også gravminner, plast, isopor, glass og annet avfall rett i naturen, og Tage Vedal reagerer på praksisen.
«I flere år nå har dette området rett nord for kirkegården på Hemnesberget blitt benyttet som «søppeltipp» og hageavfallsmottak», skriver Vedal i et brev som er sendt til både Hemnes kommune, Statsforvalteren i Nordland, Opplysningsvesenets fond (OVF) og kirken.
Spørsmålene Vedal håper å få svar på i sitt brev til diverse myndigheter er:
Hvem står ansvarlig for denne virksomheten?
Hvem skal ta ansvar for opprydding?
Hvem skal ansvar for korrekt skilting, slik at privatpersoner ikke fortsetter å bruke denne avfallsplassen?
Skandale
– Dette vi ser her i denne fyllinga er jo rett og slett forurensing og forsøpling, påpeker Vedal.
– Her ligger det plast og isopor, glasslykter, metall, kranser med elektriske lys. Til og med sånne kors, midlertidige gravminner stikker opp her. Med navn og det hele! Det er bare ikke greit, sier han.
– Dette har jo vært gravpynt, og hva tenker og sier de pårørende om dette om at dette er måten det blir tatt rede på? Det er egentlig en skandale, spør du meg, fortsetter han.
– Jeg har en mistanke om at det er kommunen som benytter seg av området på denne måten. På motsatt side av kirkegården har de jo til og med laget en liten avfallsstasjon, der man gis mulighet for å sortere avfall. Likevel dumpes det altså tydeligvis jevnlig avfall fra kirkegården på denne provisoriske søppelplassen, sier han oppgitt.
– Dette er nærområdene våre, og det er derfor jeg er opptatt av dette, fortsetter Vedal.
– Og det er på ingen måte greit at det ser slik ut. Nærområdene skal være innbydende og spennende og artsrike, og de må forvaltes etter gjeldende lover, regler og reguleringer. Dette vi ser her er på ingen måte «innafor», legger han til.
Gammel sedvane
– Det står noe om det i skogbruksloven også, men det er ikke skogbruk heller det er snakk om, når anledningen til å hogge skog bare «deles ut» til kjenninger og dem som spør, mener Vedal.
– Og de som sier «ok, hugg i vei» har ingen rett til å forvalte naturen her på den måten, det er bare blitt en sedvane, sier han.
– Det er OVF som eier dette området. Tidligere var det kirken, og da var det slik at de gjorde som de ville med sitt land, men OVF må forholde seg til nærmiljøet og ta hensyn til innbyggerne, poengterer han.
Svartelistet
– Selv om det er bløtt her, og potensielt veldig artsrikt, så er området fullt av Platanlønn som har spredd seg. Og det nytter ikke, som enkelte foreslår, å bare hugge ned alt. Det første som kommer opp vil være Platanlønna, og den vil fortrenge bjørk, selje, rogn og alle de artene som faktisk skal være her, sier Vedal.
– Og det gjelder definitivt for en av plantene som åpenbart har fått fotfeste i denne ulovlige fyllinga, japansk Parkslirekne. Den har kjempestore blader, brer seg utover og tar alt lyset. Det er stort sett helt dødt under den, og det samme gjelder for lønna, fortsetter han.
– Både Parkslirekne og Platanlønn er på svartelista over de verste artene vi ikke ønsker å ha her. Det skal egentlig planlegges for bekjempelse av disse, men her ser det ut til at ingen engang er obs på dem. Jeg håper kanskje at den nye tekniske sjefen i kommunen tar denne problematikken på alvor, sier han.
– For dette er alvor. Når FNs naturpanel kom med sin liste over hva som skaper naturkrisen som vi har for fullt i dag, så er fremmed-arter på topp tre, i verden, av lista, ivrer han.
– Jeg vet personlig ikke av noe sted på Helgeland hvor det er verre enn her på Hemnesberget, ler han oppgitt.
– Parkslirekne finner vi mange steder her på Hemnesberget nå, og den brer om seg. Det eneste som nytter for å bekjempe dem, er å ta dem før de blir store og hindre dem i å lagre næring i røttene. Stor manuell innsats vil være det eneste som nytter, sier Vedal videre.
– Disse skal egentlig kappes med rota og kastes i søppelsekk eller brennes. Kaster man biter av disse i grøfta eller på slike fyllinger som denne, så tar de på sikt over for våre egne arter. Med fremmedarter og natur-restaurering finnes det ingen eksakt vitenskap, men formålet og innstillingen må jo være å gjøre det best mulig for det lokale naturmangfoldet, sier han.
– Her i kommunen virker det i alle fall som om ingen har noe å styre etter, legger han til.
Ikke prioritert
– Egentlig skulle det vært gravd opp grøft her, ryddet opp alt, og sagt at hageavfallsmottaket finner du i Elvdalen. For det er jo faktisk der det er, understreker Vedal.
– Og hva skjer i Elvdalen om noen kommer med Parkslirekne eller andre fremmedarter som kastes? Der blir det også problemer, for det er jo ikke et bemannet hageavfallsmottak vi har. Det blir bare opp til folk selv å avgjøre om det er greit å kaste det de har der, legger han til.
– Mener du at det baserer seg på uvitenhet da?
– Ja, det er jo det. Mange vet ikke selv at de er med på å spre fremmedarter som vi ikke ønsker i vår natur. Og man kan egentlig ikke forvente at Anna på 72, som har hatt hage i 50 år, plutselig skal vite at disse artene er svartlistet. Hun leser neppe FNs rapporter om dette, sier Vedal.
– Dette er kommunens forvalteransvar, og om ikke de har den kompetansen som skal til, så blir vi som bor her, og naturen vår, lidende, sier han videre.
– Det året jeg var ferdig å studere ble det i Norge utdannet cirka 90 naturforvaltere. En av veilederne vi hadde sa at det kanskje er jobb til tre av oss. Kommunene ansetter ikke naturforvaltere, så dette er ikke et prioritert område, fortsetter han.
– Naturforvaltning er nok et av fagfeltene som har fått minst fotfeste, og det blir tatt veldig lett på. Det er nærmest bare blitt slik at en eller annen «gubbe» med motorsag eller gravemaskin skal fikse ting, uten at de aner hva de holder på med, sier han.
– Da blir det slik som dette her, og det er helt uholdbart, avslutter han.
