Det lykkelige valg

Neida, det går nok langtfra an å sammenligne årets kommunevalg med Nils Kjærs 110 år gamle samfunnssatire. Men spennende var det, og usedvanlig jevnt. Dessverre vant hjemmesitterpartiet en klar seier, og deltagelsen gikk vel noe ned fra forrige valg.
At så mange som en tredjedel av kommunens stemmeberettigede unnlater å bruke sin stemmerett er egentlig ganske skremmende. Sannsynligvis kommer det av at så mange av oss har det forholdsvis godt. Ellers hører jeg mange si at det spiller ingen rolle hvem de stemmer på; det blir ingen endring uansett. Vel …
Et usedvanlig jevnt resultat ble det uansett. Så jeg tviler på at det blir noen koalisjon med 12 representanter. Den blir i såfall ganske så bredt sammensatt.
Det kom inn mange nye fjes, pluss enkelte som kom tilbake etter en tids fravær.
Uansett går vi spennende tider i møte. Det er helt sikkert utfordringer av økonomisk karakter i vente, så jeg håper virkelig ikke noen har gitt for bastante lovnader. Da kan det fort bli bakoversveis.
Men, det er tross alt fire år til neste valg, og glemselskurven er steil. Ja, det er veldig lett å glemme.
Ukens klart mest positive begivenhet var da Håvard Løkaas ringte meg og fortalte at det hadde lyktes å få hånd om konkursboet etter NCP. Det var jo slik at det i utgangspunktet bare var maskineriet som ble lagt ut på auksjon, men dette ble endret til hele boet med bygninger. Dette var en fantastisk nyhet som da også satte fyr på Facebook. Etter den forferdelige nedturen da bedriften gikk konkurs, var dette veldig gledelig. Kanskje blir produksjonen noe endret, men arbeidsplasser er arbeidsplasser. Og ikke minst trenger Hemnesberget det.
Nå er det ikke lenge til at avgjørelsen om Natres framtid blir tatt. 25.september blir dette avgjort. Etter sammenkomsten ute på fabrikken ble det sendt en forespørsel om et møte hos eierne i Danmark. Vi har foreløpig ikke fått noe svar, så det spørs om de er interessert i å møte oss. Muligens må vi nøye oss med å sende en mail med våre synspunkter. Det er vel ikke store sjanser for at vi blir lyttet til, men alt må prøves i denne fryktelige situasjonen.
Bygningene er det viktig å få hånd om. Disse kan brukes til mye spennende, selv om det neppe blir aktuelt å produsere vinduer og dører.
Inneværende uke blir blir det den første av to sammenkomster for å hedre de som har sluttet i kommunen avholdt på Huset. Vi må bruke to kvelder, fordi antallet er så stort. Dette fordi vi har hoppet over to år på grunn av influensaen. Formannskapet er invitert til disse arrangementene, som alltid er er trivelige. Selvsagt er det veldig spesielt å si farvel til en arbeidsgiver som man har verdsatt i mange år. Alt har så klart en ende.
Sa jeg noe om været? Nei,for det er ikke nødvendig. En bedre sommer og høst har vi ikke hatt på mange år, det skal være sikkert. Så er det bare å vente på vinteren. Håper den er et stykke unna!