Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik kom til Hemnesberget og Natre lørdag formiddag, og møtte der representanter fra bedriften, Hemnes kommune og Nordland fylke.
I møtet med Gjelsvik deltok Hans-Petter Skjæran fra Natre lokalt, fylkesrådsleder i Nordland, Elin Dahlseng Eide og Kjell-Idar Juvik, sekretariatsleder i regionrådet. Fra Hemnes kommune stilte ordfører Paul Asphaug, kommunedirektør Amund Eriksen og Karl Johan Lenningsvik, prosjektleder for omstillings- og utviklingsarbeid i Hemnes.
Fra formannskapet og det politisk miljø deltok Per Øyvind Eriksen (SDH), Roger Stensen (H), Mette Varem (AP) og Bjørn-Terje Nilssen (FrP).
Ønsker å få oversikt
Møtet ble innledet med en kort forklaring av situasjonen og det som så langt har skjedd ved Natre, siden det i slutten av august ble kjent at Dovista vurderte nedleggelse.
Det ble i denne gjennomgangen også ytret ønsker, tanker og meninger fra flere hold. Kanskje særlig viktig var poengene rundt det med å se på kriteriene for å kvalifisere til statlig omstilling, da spesielt med tanke på virkelighetsbeskrivelsen av området og regionen som Hemnes er en del av.
Gjelsvik forteller at han i første omgang er opptatt av å få oversikt over situasjonen.
– Jeg har fulgt med på det som har skjedd, litt gjennom media og også gjennom henvendelsen som er sendt meg, sier han.
– Hva tenker du at du som kommunal- og distriktsminister kan gjøre konkret med tanke på det som skjer nå her i Hemnes?
– Det blir viktig nå å få en best mulig situasjonsforståelse, sier Gjelsvik.
– Dernest er jeg opptatt av at når et lokalsamfunn opplever noe så dramatisk som dette, med over hundre arbeidsplasser som forsvinner, på toppen av ei negativ utvikling over noe tid, der Hemnes allerede var omstillingskommune gjennom fylket, så synes jeg det er viktig at et lokalsamfunn ikke skal stå alene i en slik situasjon, utdyper han.
– Vi må se på hvordan vi fra statens side kan bidra i situasjonen, fortsetter han.
– Nå har det kommet en del innspill i møtet her på Natre i dag, og de skal vi se nærmere på. Vi har også invitert representantene fra både Natre lokalt, kommunen og fylket til et møte i Oslo, der vi kan sette oss ned og gå konkret og detaljert gjennom situasjonen, sier han videre.
– Der kan vi også diskutere hva som kan være ulike alternativer for statlige bidrag. Jeg vet at fylkeskommunen har vært opptatt av å få forlenget det omstillingsprogrammet som de allerede hadde her, også før det som nå har skjedd, sier han.
– Så ble det også tatt opp her muligheten for et statlig omstillingsprogram, men vi må også se på om det kan være andre virkemiddel vi kan bidra med fra vår side, legger han til.
Har skapt bosetting
Gjelsvik fremhever at tidsfaktoren også er viktig, ikke minst for alle de ansatte som er berørt, og som i løpet av få måneder vil stå uten arbeid og lønnsinntekt.
– Derfor er jeg opptatt av at vi raskt setter oss ned i en videre prosess for å diskutere hva som kan være aktuelt fra vår side. Det er det viktigste i dag, og det er derfor jeg har prioritert å komme hit så pass raskt. Både for å møte de ulike aktørene og få bedre oversikt, og for å avtale en vei å gå videre, forteller han.
– Så har jeg ikke svarene i dag, men det viktigste er at vi markerer tydelig at storsamfunnet må bidra i en slik situasjon. Det som skjer her, ville tilsvart omkring 17.000 arbeidsplasser i Oslo. Det er et viktig perspektiv å ha med seg, poengterer han.
– Her har man også jobbet godt over tid med å ha så mange ansatte som er sterkt forankret i lokalmiljøet, som bor på Hemnesberget og eier eget hus. Det er fantastisk å se, sier han med ettertrykk.
– En god del av det norske arbeidslivet er i større grad basert på arbeidsinnvandrere og mer ustabilitet, men her har man faktisk klart å skape bosetting også, sier han.
– Det blir egentlig et mønstereksempel på det å bygge samfunn og styrke lokalsamfunnet. Én ting er å ha viktige hjørnesteinsbedrifter, men det å bidra til å ha stabil arbeidskraft og folk som bosetter seg og blir en del av lokalmiljøet, med unger i skole og barnehage, er enda viktigere, fortsetter han.
– Nettopp derfor blir det enda mer dramatisk når slikt skjer, legger han til.
Vil ha raskt møte i Oslo
– Hvor sannsynlig anser du muligheten for at man fra statens side vil kunne se på omstillingskriteriene med en grad av skjønn?
– Nå må vi gå nøye gjennom både hvordan søknaden står seg opp mot de kriteriene som gjelder, og så lytter jeg til det som blir sagt her i dag når det kommer til hvor stort omfanget har vært i nedgang av arbeidsplasser, både konkret ved denne nedleggelsen her, men også over noe tid, sier Gjelsvik.
– Dette skal vi gå nøye gjennom, og jeg har allerede bedt mine folk i departementet om å prioritere å sette seg inn i saken. Jeg kommer til å ta dem med når vi forhåpentligvis ganske raskt får til et møte, slik at vi alle får en felles virkelighetsforståelse, og er enige om tall og rammene rundt. Så får vi diskutere hva som er mulighetene, sier han.
– Hvor mye penger kan det dreie seg om i en eventuell statlig omstilling?
– Jeg skal være forsiktig med å si noe veldig tydelig. Som det ble vist til i dagens møte så har man hatt noen eksempler på bruk av statlige omstillingsmidler her i Nordland tidligere, men det er ikke så ofte det skjer, forteller ministeren.
– Det er viktig å holde fast i håpet selv på en mørk dag som denne
– I Nordland har Meløy, Nesna og Andøy vært gjennom slike prosesser, men det altså ikke ofte at man går inn i statlige omstillingsprogram, sier han.
– Én ting er kriteriene som ligger der, men så krever det også en prosess gjennom et eget vedtak i Stortinget. Nå er jeg opptatt av å se hva som kan være ulike alternativ for statlige bidrag, og hva som kan bidra raskt, for tidsfaktoren er veldig viktig her, understreker han.
– Ja, hvor lang saksbehandlingstid snakker vi da om?
– Først må det utarbeides en sak til Stortinget. Det tar jo litt tid, og så er det selve behandlingen i Stortinget, kanskje med noen høringsrunder og behandling i komitéen, og så i plenum i Stortinget, slik at det tar jo fort noe tid, sier Gjelsvik.
– Jeg er veldig redd for å beskrive ei minimumstid her, for det er rett og slett ikke noe jeg styrer. Jeg har selv sittet på Stortinget og vet at ulike saker tidvis har blitt behandlet i veldig ulikt tempo. Men det blir viktig at saken er godt nok opplyst når den blir lagt frem, og så har det selvsagt også å gjøre med hvor mye kapasitet en komité har der og da til å kunne behandle saken raskt, fortsetter han.
– Det kan jo dessuten også være tenkbart med ulike bidrag fra statlig side. Ikke for å si at vi for eksempel skal gjøre det samme her som på Andøya, for ethvert lokalsamfunn har jo sin historie, sine forutsetninger og sine muligheter, men det er i alle fall et eksempel på at man har gått inn med ulike typer bidrag fra statens side, sier han videre.
– Det er jo det som til syvende og sist blir det viktige, å diskutere hvordan man kan få til ny aktivitet. Det viktigste nå vil uansett være folkene og lokalene her. Jo lengre lokalet står tomt, dess tyngre er det starte opp igjen, legger han til.
Viktig å bevare kompetansen
– Kan staten være med på å legge et press på Dovista for å sørge for en god og rimelig overtakelse av lokalene?
– Jeg er opptatt av å utforske ulike muligheter, og se på hva vi kan bidra med, sier Gjelsvik.
– Jeg må først få vite noe mer konkret om hva det er kommunen allerede jobber med, og hva de tenker i saken, så jeg skal være forsiktig med å peke på konkrete løsninger. Før man ser på hvilke virkemiddelapparat man eventuelt setter i sving, så må man få bedre oversikt over hva som kan være aktuelt, understreker han.
– Det er viktig å holde fast i håpet selv på en mørk dag som denne
– Så må man i neste omgang diskutere hva som kan være det mest hensiktsmessige bidrag fra statlig side, sier han videre.
– Det at jeg er her i dag er et veldig tydelig uttrykk fra vår side på at vi ser den situasjonen her som veldig alvorlig for lokalsamfunnet, og at vi ser behovet for at man handler raskt. Derfor er jeg opptatt at vi kjapt får etablert dialogen her og en videre prosess for å diskutere hva som kan være aktuelle veier å gå, fortsetter han.
– Det blir nok viktig å se på den kompetansen og erfaringen som finnes i arbeidsstokken her, og det er vesentlig å ha med seg når man skal diskutere ny aktivitet. Hva er reelt å se for seg, og hvordan kan man få utnyttet kompetansen de innehar. Det må helst være arbeidsplasser som passer til dette, og så kan man selvsagt over tid tenke seg at et større mangfold av arbeidsplasser vil være en vei å gå, legger han til.
– Det er ikke nødvendigvis slik at én virksomhet skal gi jobb til de fleste av de som var her, avslutter kommunal- og distriktsminister Gjelsvik.
