Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Som forventet gjør Fortescue Future Industries (FFI) et nytt forsøk på å få etablert en hydrogen- og ammoniakkfabrikk i Hemnes kommune.
Det planlagte anlegget får en kapasitet på 300 MW. Hvis fabrikken durer og går døgnet rundt hele året vil den kreve et årlig strømforbruk på 2,6 TWh. Ifølge Statkraft åpner prosjektet for ytterligere kapasitet med tanke på en fremtidig oppskalering av anlegget.
For å gi et bilde av hvor mye kraft det er snakk om: Øvre og Nedre Røssåga kraftverk produserer sammenlagt litt over 3 TWh per år. Årlig produserer Norge totalt cirka 150 TWh.
Nord-Norge er per i dag det området som har størst overskudd av kraft i Europa. I et normalår har vi et kraftoverskudd på 6-7 TWh.
Om få år er denne situasjonen historie ettersom kraftselskapene ønsker å selge overskuddsstrømmen for å tjene mest mulig penger.
Å bruke vår vannkraft til å lage energibæreren ammoniakk som bare beholder en brøkdel av energien er i grunn sløsing av kraft. Hvorfor skal vi godta at en utenlandsk aktør skal få lov til å sløse med vår kraft når alle vi andre manes til strømsparing og energieffektivisering?
Ammoniakk er riktignok en sentral ingrediens i kunstgjødsel, men den store satsingen på ammoniakkproduksjon i dag er fundamentert i en tro på at dette skal bidra til å avkarbonisere skipsfarten.
Men: Det finnes også de som peker på andre løsninger som vil være enklere og billigere å implementere for å få skipsfarten fossilfri. Noen har også tatt til orde for at hydrogen og ammoniakk som drivstoff er en «boble» – altså noe mange tror på i dag, men som aldri kommer til å bli realisert fordi det er for mange ulemper med begge stoffene.
Om ammoniakk likevel blir aktuelt som drivstoff, er det også et spørsmål om grønn ammoniakk kan konkurrere med blå og grå ammoniakk. Per i dag er grønn ammoniakk dyrest å produsere.
Ifølge Enova er hydrogenproduksjon svært sensitiv for høye strømpriser ettersom kraft- og nettleie utgjør en stor del av driftskostnadene. Andre forhold som vil påvirke lønnsomheten er høy inflasjon, råvaremangel, stor etterspørsel av elektrolyserør og lav kronekurs.
Vil grønn ammoniakk bli lønnsomt med tanke på forventet kraftpris, tilstrekkelig etterspørsel fra skipsfarten og kostnaden sammenliknet med andre drivstoff?
Vi vet ikke svaret på disse spørsmålene. Dermed blir produksjon av grønn ammoniakk et sjansespill.
Siden FFI allerede har skaffet seg en betinget avtale med Statkraft som de selvsagt ikke vil miste, begynner det å haste for det australske selskapet. Vi må regne med at de kommer til å ta alle virkemidler i bruk for å overbevise oss.
Pengesterke aktører som FFI har råd til å satse og tape. Dersom grønn ammoniakk ikke blir lønnsomt nok, vil produksjonen opphøre og fabrikken legges ned. Hemnes kommune blir da sittende igjen med en stor industriruin, en god del rasert natur og kanskje tapte investeringer.
Det har kommet innvendinger om at det er bedre å bruke kraften her i nord enn å sende den sørover og kanskje videre ut av landet. Jeg er enig i at det er bedre å bruke kraften til å foredle et produkt her enn å eksportere strømmen – men da burde vi ideelt sett satse på et produkt som vi med stor sikkerhet tjener penger på over mange år.
Jeg minner om at Norge gjennom EØS-reglene allerede har forpliktet seg til å bygge ut sentralnettet, enten vi vil eller ikke.
Mange i nord synes at dette er en svært dårlig idé – men bare vent: Når et visst antall kraftkrevende prosjekter realiseres, kan vi plutselig ha for lite strøm. Særlig på kalde vinterdager når strømforbruket er høyt. Da trenger vi linjekapasitet slik at vi kan få kraft fra sør.
Det er flere aktører som ser mot Hemnes kommune. Jeg mener at vi må koste på oss å være selektive og velge ut fra hva som vil tjene kommunen vår best. Både økonomisk og når det gjelder naturinngrep/ødeleggelse av matjord/landbruk.
FFI sitt førstevalg av lokasjon er på Mula. Fuella, som også vil etablere ammoniakkproduksjon hos oss, ser på Bjurselmoen.
Hvis jeg må velge mellom disse to, heller jeg mot Fuella fordi det vil ikke gå ut over matjord eller landbruk, anlegget er lokalisert på et område der spillvarmen kan utnyttes til oppvarming av boliger eller gi varme/energi til en ny virksomhet, det ligger nært strømnettet og behov for linjeutbygging er derfor ikke tilstede.
Samtidig: En ulykke kan bli svært dramatisk. Å kjøre tankbiler med ammoniakk er ikke uten risiko. Det er rødlistede arter i eller ved lokalisasjonen som også er i et LNF-område.
I utgangspunktet ønsker jeg ingen storskala ammoniakkproduksjon til Hemnes kommune fordi jeg mener virksomheten har for høy risikoprofil med tanke på usikkerhet rundt den fremtidige etterspørselen i skipsfarten.
I alle tilfeller må vi veie fordeler og ulemper mot hverandre og tenke oss nøye om. Det skylder vi hverandre og generasjonene som kommer etter oss.
Lena Stien
