Fjellcamp i Bleikvasslia har vært et populært tilbud i mange år nå, og tidligere deltakere kommer igjen og igjen helt til de er for gamle. Vie Sjåvik Olsen (14) løste det med å gå rett over fra deltaker til assistent.
På køtaplassen i Bleikvasslia finner vi 10 leirdeltakere i full aktivitet. Under den lille timen undertegnede var innom, foregikk det både metallsøking, matlaging, fisking, padling og bading.
Vie Sjåvik Olsen (14) fra Hemnesberget har vært med i fire år, og har ifølge leirleder Kåre Børli fått rollen som en slags miniassistent.
– Hun er leirdeltaker, men får litt lønn. Hun har gode holdninger, sprer glede og trivsel og er omsorgsfull og tar alle med. En verdifull person å ha, sier han.
Vie forteller hvorfor hun synes det er så bra på Fjellcamp.
– Jeg synes det er gøy å bli kjent med nye folk, og se igjen de jeg har blitt kjent med tidligere. Jeg er spesielt glad i klatring, det prøvde jeg for første gang her. Jeg hadde heller ikke prøvd å padle i kano og kajakk før jeg kom hit.
– Hvilke oppgaver har du som miniassistent?
– Jeg dekker på bordet og lager mat, sier Vie, og forteller at hun også kjenner litt ekstra ansvar for at alle deltakerne har det bra.
Som vanlig er mobiltelefonene lagt bort hele fjellcamp-uka.
– Hvordan er det å være uten mobil?
– Det er litt uvant, men det går fint. Det er lettere å prate med folk når man ikke har mobilen her.
Savner senga
Vie går bort til Helene Lillemo Solheim (12), Nathalie Malene Paulsen (12) fra Rana og Julie Valla (13) fra Bjerka, som sitter og fletter håret på hverandre.
– Blir man fort kjent med hverandre i en slik setting?
– Ja, man havner jo i samme lavvo, sier Julie.
– Jentene ligger sammen i en lavvo, og guttene i en annen. Og så ligger mamma i telt og Kåre i bobil, forteller Helene, som er datteren til Karoline Lillemo Solheim som er en av de voksne denne uken.
Alle er enige i at de har sovet greit om nettene.
– Hvis man bare kler seg godt så får man sove, sier Nathalie.
De fleste av jentene synes også det er greit å være uten telefon.
– Jeg har litt telefonlengsel, men jeg overlever det. Og så savner jeg lillesøsteren min og senga mi.
Nathalie er også av de som har vært her flere ganger.
– Jeg synes det er så koselig her, og så er det så koselig å se Kåre igjen, sier hun.
– Kåre er kjempesøt!
Lidenskapelige fiskere
Nickolas Hilstad (13) og Erlend Reinåmo (12) er begge fra Korgen, og er på tur ut på fisking.
– Jeg fikk en fisk forleden, og så hadde jeg napp i går, sier Nickolas, og hevder de er tålmodige når det skal fiskes.
– Mange gir opp tidlig, men vi gir ikke opp før vi får fisk.
– Den første fisken jeg fikk, var etter jeg hadde kastet tre ganger. Men det var i Korgen, forteller Erlend.
Kåre forteller at det i år har vært fire gutter som har vært lidenskapelig opptatt av fiske.
– De har fisket og fisket i all slags vær, til tross for at de ikke har fått noe, men i går fikk William Følling en fin ørret. Han har fisket mye i sitt liv, og hadde full kontroll på sløying, men visste ikke hvordan han skulle steke fisken. Da hadde vi et minikurs for han, slik at han fikk stekt fisken sin.
Færre deltakere i år
Kåre Børli har lang erfaring med leir, både etter flere år med Fjellcamp, men også etter å ha hatt leir i Finnmark for noen tiår siden. I år er han 70 år, selv om mange nok vil ha vanskelig for å tro det.
– Du Kåre, jeg tror ikke på at du er 70 år, sa en av deltakerne etter jeg viste dem at jeg kunne stå på hendene, forteller Kåre.
– Mellomtrinnet er et fantastisk alderstrinn, for de er så nysgjerrige. Vi har de som har vært her i tre år og vært så glad i å være her at de gjerne vil komme tilbake et fjerde år. Vie er et eksempel på det.
Det er to uker med Fjellcamp hvert år, hvor hver pulje er i en uke. De foregående årene har det vært cirka 30 deltakere hver uke, mens denne gangen var det 15 stykker første uken, og 10 den siste.
– Det ble mindre grupper denne gangen, og årsaken er nok todelt. Kommunene rundt omkring setter foten ned for at vi får sende brosjyrene våre rundt i klasserommene, i og med at det koster penger å delta. Det blir jo feil om det er noen som ikke har råd. Det har gjort det vanskeligere for oss med markedsføring, sier Kåre.
– Tidligere har vi også fått midler fra Bufdir for at blant annet barn under barnevernet skal få være her gratis, men jeg føler ikke vi har fått så mange gjennom de tiltakene i år. Neste år søker vi kanskje Gjensidigestiftelsen for å kunne ha gratis leir.
Sover ute
Hovedaktivitetene er klatring, mineralleting, metallsøking, og padling. Deltakerne har også lært å bake kamkake og å lage smørkniver i tre, med Bleikvassli bygdelag som læremestere.
Under klatringen var Nils Magnus Håland instruktør.
– Der skjer det mange fine ting. Du har barn som ikke tør å klatre, og så blir de hjulpet av gårde og får det til. De gruer seg kanskje til å rappellere, men med god støtte tør de aller fleste det til slutt, og føler seg veldig stolte etterpå.
– Gullvasking kaller vi heller mineralleting, ettersom vi vet at det ikke er gull å finne her. Vi lærer dem teknikken, slik at de kan få seg en vaskepanne og dra på hytta og gjøre det, kanskje det er gull der.
Mineralvasking.– Gullvasking kaller vi heller mineralleting, ettersom vi vet at det ikke er gull å finne her. Vi lærer dem teknikken, slik at de kan få seg en vaskepanne og dra på hytta og gjøre det, kanskje det er gull der, sier Kåre. FOTO: Kåre Børli
– Metallsøkingen kaller vi for kulturminneleting. Barna ser jo skatter i øst og vest, og etter hvert kan de gå og bruke metalldetektorene når de vil. Det er egentlig det som er prinsippet, at de første dagene lærer de seg aktiviteter, og så får de holde så på mye de vil etterpå, med fisking, padling, metallsøking og så videre.
Alle barna har ligget ute i lavvo hele uken, noe de har praktisert de siste årene for å komme nærmere naturen. Alle dusjer ute, og langs elva er det laget til et utekjøkken. Denne kvelden blir den siste før hjemreise dagen etter, og da er det naturligvis duket for fest, med musikk, dansing og limbo!
