Så er hverdagen tilbake, i det minste for skolebarna. Det er ganske pussig. Om våren gleder barna seg voldsomt til ferien, men et stykke utpå sommeren begynner de fleste å glede seg til skolen skal begynne igjen.
De ser skikkelig fram til å treffe kameratene sine igjen, og det er selvsagt ganske så forståelig. Dessuten gir det jo litt status å komme ett trinn høyere.
Muligens også å møte nye lærere, og også nye fag.
Dessverre finnes det nok enkelte som ikke gleder seg, og det kan ha forskjellige årsaker. Det vi i gamle dager kalte skulking, fikk senere navnet skolevegring. I dag er vel det meste samlet i den store sekken utenforskap. Stadig vekk hører vi om at flere og flere havner der, dessverre.
Debatten er i gang, var seksårsreformen et feiltrinn?
Da den ble iverksatt, var det ganske mange som mente at reformen ble gjennomført for å erstatte manglende barnehageplasser. Muligens var det nok slik. Uansett er jeg sikker på at diskusjonen om skolen, dens struktur og innhold, vil eskalere.
Vi hører stadig om veldig uheldige episoder, og lærere som sliter skikkelig. Flukten fra yrket øker, og vi ser at rekrutteringen til yrket er utrolig lav.
Dette er nok et av våre større samfunnsproblem.
Det bør ikke være slik, lærerne skal ikke være utsatt for vold og trakassering.
At læreryrket er krevende, kan jeg definitivt bekrefte. Ikke sjelden oppstår det fullstendig uventede situasjoner. Faktisk må man forvente å møte helt utrolige hendelser, uten noe som helst forvarsel.
Muligens må lærerutdanningen endres, både hva innhold og lengde angår.
I forrige uke hadde jeg en skikkelig overraskende opplevelse. Jeg tok meg en tur på Bygdetunet. Ettersom det er lenge siden jeg har vært det, må jeg si jeg ble veldig positivt overrasket.
Når jeg i tillegg fikk servert kamkake av usedvanlig god kvalitet, var besøket perfekt. Faktisk så perfekt at jeg måtte tilbake dagen etterpå for å investere i flere eksemplarer. Jeg synes virkelig synd på de som ikke fikk anledning til å avlegge et besøk.
Museer har sin berettigelse, og det er all grunn til å se fram til den dagen det forhåpentligvis blir åpning av et båtmuseum ute på Hemnesberget.
Søndag var det fest på Korgen Menighetshus. Der ble Harald Horgen hedret etter sine lange tjeneste i kommunen. Harald har håndtert et antall konfirmanter som nesten tilsvarer halvparten av kommunens nåværende innbyggertall. Takketalene var mange, og det virket absolutt som om hovedpersonen satte stor pris på oppmerksomheten. En stilfull og vakker sammenkomst som på alle måter var en høvding verdig.
Takk for det du har gitt oss alle, Harald!
