Sosialdemokratene Hemnes står foran sitt andre lokalvalg. De vil ha gratis barnehage, men roper samtidig varsko.
SDH har inne tre representanter i dagens kommunestyre. I en meningsmåling i vår tydet tallene på framgang, de snuste faktisk på et femte mandat. Partileder er Vidar Lenningsvik, mens lista ved valget toppes av Per Øyvind Eriksen. Vi har møtt de sosialdemokratiske opprørerne.
Sosialdemokratene Hemnes, eller SDH, er en forholdsvis ny konstellasjon.
– Det var i mars/april 2018 at vi gikk ut av Ap, slik at dette er vårt andre valg, forteller Per Øyvind Eriksen.
– Hvor lenge blir dere å bestå?
– Det blir det velgerne som får bestemme, mener Vidar Lenningsvik.
– Om ingen stemmer på oss så er det ikke bruk for oss, supplerer Eriksen.
Forlot Arbeiderpartiet
SDH oppsto ved at flere personer brøt med Arbeiderpartiet sentralt, og valgte derfor å tre ut av kommunestyregruppa.
– Dere er et utbryterparti?
Partileder for SDH, Vidar Lenningsvik forklarer.
– Vi er personer som har et sosialdemokratisk syn på samfunnet, og vi valgte å dele lag da de var på tur bort fra våre synspunkter. Vi dannet et nytt parti, et parti som i dag står for de verdiene vi bestandig har stått for. Vi har valgt å fokusere på kommunalpolitikk og ikke internasjonal politikk.
– Dere har vel hatt to brudd, ett da dere gikk ut av Ap sentralt, men det kom mange til etter konflikten som oppsto i Hemnes Ap ved forrige valg?
– Det er et valg, at folk valgte oss fordi de føler de får mer gehør hos oss. Vi har ikke endret noe, vi jobbet ut vårt program for fire år siden, og dagens program bygger på dette.
Lyttet ikke til grasrota
– Men det opprinnelige bruddet kom på grunn av riks- og internasjonal politikk i Ap?
– Det er det ingen tvil om. Både mitt og Per Øyvinds valg var en følge av at de som styrer partiet ikke hører på de som er på grasrota, og de kommunale behov vi har. Jeg kunne ikke stå for noe som var det motsatte av interessene for de som bor i kommunen, sier Lenningsvik.
Han får bifall fra Eriksen:
– Jeg har sammenfallende meninger, og det har ikke blitt noe bedre senere.
–Gjelder det på riksplanet, eller lokalt?
– Det er på riksplanet, vi forsøker å ikke legge oss borti hva de andre gjør. Vi må være i dialog med dem, og forholde oss til dem, sier lokalpolitikeren Lenningsvik.
Vil bevare strukturene
– Hvilke konkrete kampsaker er viktigst for dere inn i framtidens Hemnes?
– De primære tjenestene som kommunen skal tilby, skole, helse og omsorg. Det er at vi har gode tilbud, og at de favner hele kommunen. Vi har vært klare på skole og helse, forklarer Eriksen.
– Kampsaken deres er å konservere, bevare?
– Nei, det er det ikke, men at vi skal ha en god struktur på skole og barnehage. Gi trygge rammer som skal skape bolyst, og få etablering av unge folk. Om vi sentraliserer skole får vi kanskje vekst i en del av kommunen, men er dette bare vekst fra andre tettsteder i kommunen, eller kommer de utenfra? Vi vil ha vekst flere steder, forklarer Lenningsvik.
Brukt opp handlingsrommet
– Har det dere er opptatt av å beholde fungert, har det gitt vekst?
– Grunnen til at vi fokuserer på disse sakene er at det er dette Hemnes kommune har bestått av. Skal vi klare å holde nivået på våre tjenester i framtiden må vi forbedre oss på mange punkter. Vi har kjørt oss inn i et hjørne, både økonomisk og utviklingsmessig. Vi har brukt handlingsrommet vårt på unnfallenhet, ikke evnet å omstille oss. Vi kan gjerne ønske å gjennomføre den og den fanesaken i neste periode, men om vi da taper det vi allerede har så har vi ikke kommet lenger. Det er viktig å bevare det vi har, og så skape oss et handlingsrom. Det gjør vi ved å gjøre ting bedre enn i dag.
– Dere nevner ingen ny infrastruktur?
– Førsteprioritet er skolebygg, og det kan komme allerede i kommende periode.
Setter skolen øverst
– Dere skriver at de dårligste skolene skal ha prioritet i vedlikeholdskøen, men ikke at det skal bygges noe nytt?
– Det må komme ut av en saksbehandling, mener Lenningsvik, mens Eriksen gjerne går litt dypere i materien.
– Vi ser for oss at det kan må bygges noe nytt, de har forfalt i årtier. Vi må gjøre en innsats for å få infrastrukturen på plass. Om det er å beholde og bruke penger på det gamle, eller å bygge nytt – det må vi se på når saksbehandlingen kartlegger hva som er lønnsomt.
– Skolen på Hemnesberget er vel dødsdømt ut fra tilstandsrapporten?
– Ja, det kan være. Men skal vi i så fall bygge en skole for 200 eller en skole for 60? Det er en saksbehandling som vil ta tid. Vi vil ikke gå ut og si at vi skal bygge en skole for 100 elever om behovet er 60. Vi må avvente saksbehandlingen, og hva som er best for Hemnes kommune. Om vi tror på vekst må vi også åpne for at det vi bygger kan utvides på ett eller annet tidspunkt.
Kan endre lånetaket
– Dere som politikere har jo laget noen handlingsregler, og der er man vel bra i taket på lånegjeld, det er ikke rom for ny infrastruktur?
– Vi vil holde oss innenfor rammene, og derfor er vi moderate på dette, sier Lenningsvik.
– Vi vil ikke love å bygge verken den ene eller andre plassen.
– Møter dere ikke dere selv og andre politikere i døra, alle vi bygge en attraktiv kommune. Hvordan er dette mulig uten å bygge noe nytt?
– Om vi ikke har penger til å drifte det så nytte det ikke.
– Det kan jo være at det går mindre penger på drift som følge av investeringen?
– Ja, og det er derfor vi åpner opp for at dette er et alternativ. Om det er lønnsomt for kommunen vil vi si ja, men det må saksbehandlingen vise, vi kan ikke gå ut og love noe nå.
– Vi var med på beslutningen om barnehagen i Korgen skulle bygges, men at vi da måtte holde litt igjen de påfølgende årene for å få ned lånegjelden igjen. Det ser ikke ut til at de øvrige som var med på vedtaket husker dette. Vi må vise måtehold, mener Eriksen.
Gratis barnehage
– Er det ikke en fare for å spare seg til fant, du sparer slik at folk ikke flytter hit, eller flytter ut?
– Jo, men vi har foreslått gratis barnehage. Det vil være et mye billigere tiltak enn boligtilskuddet var, og det vil spare kommunen for jobben med innkrevingen. Kostnaden er anslått til å være 4,5-5 millioner, sier Eriksen.
Han trekker fram at det er spesielt barnefamilier som er attraktive å tiltrekke seg til Hemnes.
– De fyller både opp skolene og skaper tilskudd, og gir godt med skatteinngang. Netto vil de skape større inntekter enn det koster for kommunen med gratis barnehage, sier Eriksen, og støttes av partifellen:
– Dette vil være forutsigbart, jeg tror dette vil gjøre oss mer attraktive hos våre nabokommuner.
Vil ta konsesjonskrafta av børs
Eriksen trekker også fram at partiet har inne en interpellasjon om hvordan konsesjonskrafta skal benyttes. Kommunen mottar konsesjonskraft fra Statkraft som en del kompensasjonen for ulempene kraftutbyggingen gir. Kommunen selger denne videre på kraftbørsen, en handel som i gevinst har variert, men har gitt opp mot 10 millioner inn i kommunekassa årlig.
I interpellasjonen ønsker de en utredning på om kommunen kan bruke krafta selv istedenfor som i dag å kjøpe den i markedet. De ønsker også å se på mulighetene til at krafta kan selges billig til lag og foreninger, eller til næringslivet og innbyggerne.
Konsesjonskrafta er ikke gratis, kommunen må betale det som blir definert som produksjonskostnader, ca 12 øre. Gevinsten kommunen har oppnådd er gjennom salg på kraftbørsen.
– Hva forventer dere å oppnå med å ta over konsesjonskrafta selv, hvordan skal dere få økonomi i dette?
Lenningsvik svarer med å stille et spørsmål:
– Hvis du skal selge meg en kilowattime, vil du selge den med tap eller en viss fortjeneste?
Avisas utsendte er ikke i tvil: – Jeg vil selge med grov fortjeneste, og kommunen selger jo med grov fortjeneste.
– Det er hele konseptet i dette, vi vil fjerne et ledd. Det er grov fortjeneste også på det vi kjøper, hevder Lenningsvik.
Dyrt eller billig
– Men vil noen være interessert i å inngå en avtale på kjøp av kommunal kraft når spotpris ofte ligger godt under denne selvkostprisen?
– Vårt hovedpoeng er at kommunen skal benytte kraften selv, personlig tror jeg at ballen vil bli lagt død når det gjelder videresalg til bedrifter og innbyggerne, da blir det risikosport for kommunen, sier Lenningsvik.
En utredning av dette vil trolig bringe tall på bordet som viser om gevinsten ved å benytte konsesjonskrafta selv er større enn gevinsten som bortfaller når krafta ikke lenger selges på kraftbørsen.
– Hva er viktig for at Hemnes skal være attraktivt for unge i Hemnes?
– Vi har vært med på å tilrettelegge for de unge med aktiviteter og fritidsklubber, sier Eriksen.
Lenningsvik er opptatt av forutsigbarhet:
– Det er viktig å gi forutsigbare rammevilkår, slik at de som organiserer og står bak vet at det kommer tilskudd slik at de greier å holde driften i gang. Det må settes i system slik at det ikke bare er noe de håper skal komme. Det er viktig at vi greier å holde økonomien slik at vi har råd til slik støtte.
Ungdomsvennlige Hemnes
– Ungdomsklubben på Finni har vært et hett tema. Hva er deres syn på saken, og kan det være en løsning i framtiden å samle alle ungdomsklubbene i et lokale og med kollektivtransport slik at de får en felles møteplass?
– Jeg tror ikke vi når de yngste da, det blir for sent på kvelden, mener Eriksen.
Avisa har kartlagt kommunens tilbud på ungdomsklubb, og det er faktisk bare på Finneidfjord og Bleikvasslia at de aller yngste fra 1. til 4. klasse har et tilbud. På Bjerka har elvene absolutt ingen tilbud.
– Om vi får tilbakemeldinger fra de som skal bruke disse tjenestene på at de vil ha en endring er vi lydhøre. Sier de at de heller vi ha en felles ungdomsklubb med skyss mellom, og FAU-ene bifaller, så skal vi selvsagt se på det, sier Lenningsvik.
– Bør det være samme tilbud til ungdommen på alle tettsteder?
Lenningsvik svarer:
– Hemnes kommune består av fem tettsteder, men det kan være ting som ikke er mulig å få til på alle tettsteder. Om dette kommer opp vil vi vurdere det, da kommer det en utredning og vi tar en beslutning ut fra denne.
60-åring
– Hemnes kommune fyller 60 år 1. januar. Vi har fortsatt ikke greid å omstille oss fra gamle kommunegrenser. Postnummerpolitikk har i praksis mange ganger blitt viktigere enn politiske prinsipp. Hvordan tenker dere denne utviklingen kan snus?
– Dette er nedarvet. Jeg er innflytter, og har jobbet for hele kommunen. Dette tror jeg er ten tapt sak å løse opp i. Vi må forsøke å se helheten, fem bygder som skal samarbeide. Det blir verre om vi blir svelget av en stor kommune, da sliter vi med å opprettholde det slik vi har det i dag, mener Eriksen.
– Du sier tapt sak, er ikke det defensivt, bør vi ikke løfte dette fram enda mer? Ungdommen møtes og lærer hverandre å kjenne og samarbeide, kan vi ikke lære av dem?
– Vi må heve oss over det, de som er så store lokalpatrioter får bare holde på med det, vi må se videre. Vi kan ikke bruke ressurser på dette, sier Eriksen.
– Det at ungdommen får gode holdninger, og at de lærer at det ikke er noen forskjeller er positivt. Vi kommer ikke til å være negative til ungdommens ønsker i framtiden. Hemnes kommune er avhengig av at fem bygder drar lasset sammen. Det er naturlig at enkelte tjenester plasseres i ei bestemt bygd, og så er det mer folk i noen av bygdene enn andre, og da må vi akseptere at det er færre tjenester i de minste bygdene, sier Lenningsvik.
Glemte det grønne skiftet
– Dere har ikke et eneste ord om grønt skifte eller forvaltning og bruk av naturen i programmet. Hva er deres holdning til det grønne skiftet, og hvordan skal Hemnes kommune delta og bidra i prosessen?
– Vi er skeptiske til større inngrep i naturen. Vi i Hemnes har tatt på oss mye av fellesskapets utbygginger, og vi er usikre på hvor mye rom vi har for å ofre mer. Vi er åpne for å vurdere nye prosjekt, men vi vil være skeptiske. Det har jeg også skrevet dette i forbindelse med vindmøllepark utenfor Hemnes. Vi forholder oss til det som skjer her, men er skeptiske til slike inngrep, sier Lenningsvik, og fortsetter:
– Vi har også fått spørsmål om grønt skifte på biler. Dette er en prosess som går framover, men jeg føler at det er administrasjonen som best ser hvordan vi skal håndtere det. Hemnes kommune må etter hvert ta inn over seg at maskinpark må tilpasses om dette blir et krav.
Høna eller egget
– Som politikere i Hemnes så legger dere føringene, så skal administrasjonen følge føringene. Burde ikke Hemnes kommune si at alle biler i organisasjonen skal være fossilfrie, om det ikke er noe spesielt som taler mot det, uavhengig av pris?
– Det er ikke tilrettelagt for dette i Hemnes, og det må vi ta inn over oss. Det er for eksempel ikke et eneste ladepunkt på Finneidfjord eller Hemnesberget, sier Eriksen.
– Men en elbillader koster bare 6-7.000, Hemnes kommune må vel ha egne ladepunkt?
– Nei, det har de ikke.
– Dette må jo være en politisk sak, og det er dere som er politikerne?
– Ja, vi må løfte dette når administrasjonen ikke ser dette. Det er de som gjør innkjøpene av driftsmidlene, eller inngår leasingavtaler, sier Eriksen.
– Vi går ikke inn og vedtar slike typer driftsmidler når de blir leaset, det er ikke investering, sier Lenningsvik.
– Men dere kan gjøre prinsipielle føringer for hvilke typer biler kommunen skal ha?
– Ja, vi kan gjøre det, og kanskje vi skulle vært mer klar på hva vi ønsker. Vi vil sikkert være positive til et slikt forslag, og kanskje stille det selv. Her burde nok Hemnes kommune ta en aktiv rolle i å være med på dette.
Ja-kommune med en dose skepsis
Lenningsvik snakker videre om partiets skepsis mot å ta i bruk mer naturareal til industriformål. Derimot er han ikke like skeptisk til å ta i bruk areal til mer hyttebygging.
– Jeg mener Hemnes kommune skal være en ja-kommune, men det er også ei grense for dette. Det må gjøres en vurdering på hva vi ønsker. Det er gunstig at vi fortsetter i de områdene som allerede er berørt, og ikke tar i bruk nye.
– Hemnes er en hyttekommune og en friluftskommune med mange skuterløyper. Vil dere åpne for å bruke av naturen med flere hyttetomter, eller vil dere være mer restriktive, og hvilken mening har dere om motorisert ferdsel i utmark?
– Det er positivt at vi har et så godt løypenett for skuter, det har ført til mindre ulovlig kjøring. Vi skal legge til rette for gode løyper, men vi må ta hensyn til de som driver næring, både landbruk og reindrift, sier Eriksen.
– Vi kan godt leve med slik det er, og kommunen kan sikkert bli mer aktive for å legge til rette for løyper der man kan gå slik at vi får styrt aktiviteten dit vi ønsker den. Vi kan ikke be flere om å komme til kommunen om vi ikke legger til rette med blant annet toaletter. Det vil også være et inngrep, men det avlaster andre problem som skapes med utfart.
Vern eller bruk
– Vern av naturen eller bruk av naturen – bør vi verne større deler av naturen i Hemnes, eller skal vi tillate utstrakt hogst, gruvedrift og industri om det gir arbeidsplasser?
Per Øyvind Eriksen tar for seg forslaget til vern av skog som kom fra sentrale myndigheter, og som har møtt stor politisk motstand på Helgeland og i Hemnes:
– Forslaget var bare å verne, og da var det å bruke statens areal enklest. Hemnes har mye statsgrunn, og da ble det mye her. Vi skal verne verdifulle områder, det hadde de ikke sett på, hevder Eriksen.
– Jeg er ikke noen superentusiast for verning av områder. Vi skal være forsiktig og vi skal forvalte det vi har på en fornuftig måte, og så skal heller kommunen være mer restriktive for inngrep i slike områder. Og så er det sikkert områder som burde vært vernet, da får vi få det til behandling og ta en bestemmelse, men da faglig begrunnet. Jeg har ikke den nødvendige kompetansen til å vurdere, og da må vi anerkjenne at det finnes folk som har kompetanse vi ikke har, mener Lenningsvik.
Skeptisk til gruvedrift
– Gruvedrift, er det noe vi bør åpne for?
– Jeg er skeptisk til det, svært skeptisk slik det har vært utført, sier Lenningsvik.
– Men metodene har vel endret seg?
– Jeg vet ikke helt, i nord skulle de slippe urenset avgang ut i en fjord, det virker ikke som en forbedring, sier Eriksen.
– De har ikke ryddet opp etter gruvedrift i Hemnes tidligere, og det må komme en god plan om jeg skal bli overbevist, forklarer Lenningsvik.
– Vi må stille krav og kartlegge konsekvenser ved alle inngrep, på vindkraft, kraftutbygging og industri, er Eriksen klar på.
Økonomi, eldre og skole
Hemnes ser ut til å gå mot en tøffere økonomisk hverdag, der det må kuttes mange millioner. Samtidig blir befolkningen stadig eldre, og mange flere eldre.
– Hvordan skal Hemnes prioritere, skal eldreomsorgen være på dagens nivå så vil det kreve økte økonomiske ressurser. Hvordan skal dette finansieres?
– Det er derfor vi er så konservative med pengebruk, vi ønsker å videreføre dagens kvalitet, og det vil koste penger, er de enige om.
– Vi har fått prognoser, men vi kan ikke begynne å bygge 10 år før vi er der. Vi må finne ut hva vi trenger. Helse og omsorg tar i dag ca. 50 prosent av budsjettet. Vi må se hvordan vi kan løse oppgavene på en bedre måte. Vi må nok forvente at en større del av pengene i framtiden må gå til eldreomsorg.
– I skolen blir det ikke flere, men færre elever?
– Ja, om vi ikke får tilflytting av yngre folk slik at vi får snudd trenden. Da må vi ha mindre skoler eller redusere arealet.
Nybygg?
– Det er ikke så enkelt å redusere areal når klasserommene er for store i et betongbygg?
– Nei, men det er mulig å bygge nytt og få mindre rom. Vi er ikke i en positiv trend med tilflytting, det må vi være klar over.
– Dere har fredet skolestrukturen de kommende fire år, men forstår jeg deg slik at dette ikke er hugd i stein?
– Vi får tilbakemeldinger på at skolestrukturen er en av grunnene til at folk velger å bo i Hemnes. Det må vi stå på, men det betyr ikke at vi ikke kan hente inn mer informasjon til neste periode, sier Lenningsvik.
– Nedtrappingen av elevtall har gått ganske fort, men nå stabiliseres det, mener Eriksen.
– Men de lavere tallene gir vel lavere tilskudd fra staten, samtidig så vil en uendret skolestruktur kreve et like stort kakestykke av økonomikaka som før. Det betyr at det blir mindre igjen til resten når omsorg krever mer. Ser dere noen måte å gjøre kaka større?
– Vi er ikke fremmed for å bruke av råvaren vi produserer. Landbruket produserer, og vi har kraft. En videreformidling skaper arbeidsplasser i kommunen, sier Eriksen, og peker mot å legge til rette for nye arbeidsplasser.
Eiendomsskatt er nødløsning
– Er dere villige til å vurdere eiendomsskatt for å beholde dagens skolestruktur?
– Behovet burde ikke være der i kommende periode i alle fall, det er litt å gå på når det gjelder drift av Hemnes kommune. Vi må utnytte ressursene vi har bedre. Som i resten av samfunnet er det mulig å gjøre ting bedre, uten at vi nødvendigvis kutter i tjenester. Vi har hatt det romlig, og det blir knappere framover. Eiendomsskatt er en fallitterklæring for hvordan vi drifter kommunen, det er en nødløsning, sier Lenningsvik.
Han ser imidlertid en åpning også for eiendomsskatt i spesielle tilfeller:
– Det kan være fornuftig om vi finner en investering vi mener er nødvendig for å drifte kommunen på sikt, og vi ikke har andre alternativer. Da er det i forhold til et konkret tiltak, og tidsbegrenset.
Bryter egne prinsipper?
– SDH pleier gjerne å refse administrasjon og andre partier for overforbruk, men stemmer allikevel for de konkrete prosjektene som dukker opp gjennom året, eneste unntaket der bremsene har blitt slått på er vel å bruke penger til sentrumsutvikling i Korgen. Det kan se ut til at SDH også synes det er flott med nye ting?
– Det er ikke helt riktig, vi har lagt på is flere ting som har blitt for dyrt, blant annet boligfelt Aspmoen 2, sier Eriksen.
– Det er ofte vanskelig å forholde oss til saksbehandlingen, vi har mange ganger gitt tilbakemeldinger på hva vi mener, og vært tidlig ute og sagt fra hva vi ikke vil støtte. Vi har også stemt mot på budsjettene og markert det vi mener er feil, men vi er jo ikke i flertall, sier Lenningsvik.
Rammekutt
– Dere stemmer for rammekutt når budsjettet behandles, men når det kommer til enkeltsaker med «gode formål» stemmer dere for.
Rammekutt er kutt som administrasjonen må gjennomføre, uten politiske føringer for hvor eller hva.
– Om vi foreslår et rammekutt på 5 millioner og så en enkeltbevilgning på 150.000 er det fortsatt slik at vi forventer at rammekuttet skulle vært spesifisert i detaljer. Vi ønsker konkrete beskrivelser av hva det går ut over.
– Men det er jo ei smørbrødliste fra administrasjonen over mulige kutt som er tilrådet eller frarådet?
– Det er ei smørbrødliste som ikke er laget slik vi vil, der får vi velge mellom å miste huset eller bilen. Vi vet jo at det er mye mer i livet enn disse to tingene. Vi vil at det skal legges fram saker som faktisk er reelle. Du kan ikke legge fram to saker som begge er uspisbare. Det viser liten evne eller vilje til omstilling, det er mye å gå på.
Omstilling
– Det har jo vært en mer eller mindre kontinuerlig omstilling over mange år?
– Ja, men vi har ikke fått noen rapport, vi har ikke fått vite hva som er omstilt eller gevinsten av dette. Vi har fått nye folk og stillingsbeskrivelser, men vet ikke om vi driver mer effektivt, forklarer Lenningsvik.
– Er Hemnes kommune for liten til å greie å ha kompetanse på alle felt?
– Vi må kalle en spade en spade. Vi må samarbeide med andre. Istedenfor å slå oss sammen vil vi ha mer interkommunalt samarbeid. Det gjør vi en god del av i dag.
– Vi kommer til å se mer av det i framtiden, tjenester som før var hos fylket ligger nå til kommunene. Da må vi kjøpe inn tjenester fra naboene.
Mer politisk innflytelse
– Dere skriver i programmet at dere vil styrke den politiske innflytelsen i Hemnes. Hva betyr dette, skal dere innføre parlamentarisme der politikerne styrer etatene?
Spørsmålet vekker latter, og i kor får vi lovnad om at slik er det ikke tenkt.
– Vi har sett en tendens til at utvalgsbehandlingen har blitt forkastet når den har kommet til formannskapet eller kommunestyret, de har snudd vedtaket. Vi må styrke den politiske behandlingen fra starten. Vi har en utvalgsstruktur som kanskje ikke er tjenlig for kommunen, vi har et superutvalg med helse, omsorg, skole og kultur, sier Eriksen.
– Vi sier egentlig ikke mer enn at vi må se på dette. Skal vi stå til ansvar må vi også være med på behandlingen, mener Lenningsvik.
– Betyr dette at dere ønsker at politikerne skal delta i saksbehandlingen?
– Nei, men kanskje at vi får flere saker til behandling. Vi vil at flere saker skal løftes til politisk behandling, det har blitt færre saker med den nye kommuneloven, flere saker har blitt avgjort administrativt. Har vi da et lokaldemokrati, spør Eriksen.
Politiske ambisjoner
SDH har i dag tre representanter i kommunestyret, hvor mange representanter og makt håper dere å få?
– Vi skal gjøre det beste vi kan ut fra det mandatet velgerne gir oss, sier en beskjeden Lenningsvik.
–Vil dere søke posisjon?
Det er alltid greit å være i posisjon, sitter vi i mindretall har vi mindre mulighet til å påvirke. Vi har ikke kumulert noen, vi vil at velgerne skal bestemme, sier partileder Lenningsvik.
– Hvem er ordførerkandidaten, den som står øverst, eller den som får flest stemmer?
– Den med flest stemmer, svarer begge.
Da er det hele overlatt til velgerne.
