Saga Johansson (16) og Heidelin Ånonli Thorensen (15) bruker sine siste uker av sommerferien på å bake og steke kamkaker på bygdetun på Bjerka. I disse dager kan du nemlig ta deg turen dit for både å se prosessen og kjøpe kamkake og kaffe i kafeen i fjøset.
Avisa ankommer «kamkakstua» på en litt ekstraordinær dag. Det er over 30 grader i baksthuset, så Marit Valla har tatt på seg ansvaret for steking, mens jentene har blitt sendt inn i fjøset for å bake, i en litt mer overkommelig temperatur.
Saga Johansson (16) og Heidelin Ånonli Thorensen (15) har nå bakt i to uker, og former runde, flotte kamkaker uten større problem.
– Ingen av oss har bakt kamkake før. Det var ikke besøkende her den første uka, så da brukte vi tiden til å lære hvordan man lager deig, baker og steker, sier Saga.
Det var Marit Valla og Sissel Lillebjerka som sto for opplæringen.
– Og Marit lærte egentlig ganske mye samtidig, legger Marit selv til.
Det er som kjent flere typer oppskrifter på kamkake, men Saga forteller at de tok utgangspunkt i en oppskrift fra Sandmoen i Leirskardalen.
– Men så har vi eksperimentert litt og endret litt på mengdene, sier Saga.
– Hvordan er det å stå og bake i så mange timer av gangen, og i mange dager? Blir dere lei eller sliten?
– Rundt klokken 15.00 er man ganske sliten i beina, men det slutter ikke å være gøy. Man blir kanskje litt lei mot slutten av dagen, men det er like artig dagen etter, sier Saga.
– Man greier å få ny motivasjon til neste dag, sier Heidelin.
Begge jentene har erfaring med baking fra før.
– På hytta har vi steinovn, og der bruker vi å bake noe som ligner kamkake, men det heter svenskkake. Det gjør jeg gjerne sammen med besta. Ellers er jeg glad i å bake ting som kanelsnurrer og rundstykker, sier Heidelin.
– Jeg er også glad i å bake, men jeg har ikke bakt i steinovn tidligere, sier Saga.
Sånn som vi lag den
Å få kamkaka rund er ikke nødvendigvis det enkleste. Jentene forteller at de har blitt betydelig bedre etter hvert.
– Noen ble firkantede i starten, ler Heidelin.
– Nå blir de runde nok, men vi har en haug med de litt rare kamkakene. Vi er nok raskere nå enn vi var først, sier Saga.
– Hvordan liker dere kamkaka best?
– Jeg synes den skal være litt sprø og litt myk. En mellomting, sier Heidelin.
– Sånn som vi lag den, smiler Saga, og siterer sangen om kamkaka som mange nok kjenner fra Klemetspelet.
Marit oppfordrer jentene til å ta kamkakesangen foran det lille publikummet i kamkakstua, og de tar utfordringen på strak arm.
Det er flere som stikker innom mens avisa er der, både folk fra andre steder i kommunen, og også tyske turister. Marit Valla viser hvordan man steker kamkaka, og ettersom dialogen foregikk på tysk, gjetter undertegnede at hun fortalte mer om det lokale bakverket.
– Mellom klokken 12.00 og 15.00 kan folk komme innom og se hvordan den lages. Målet med dette prosjektet er å ha et kafétilbud på Bygdetun, at både lokale og turister kan komme innom og se hvordan vi lager denne tradisjonsbaksten.
En del av et prosjekt
I vinduet henger hjerteformede kamkaker. Kamkakesmykkene til Merete Mattson ligger på utstilling. Kamkakesangen til Klemetspelet henger som en stor plakat på veggen, og på en annen vegg er Kråkeslottets kamkake-gryteunderlag.
– Målet vårt er ikke å bake opp mye kamkake og selge, vi konkurrerer ikke med andre lokale kamkakebakere. Her er det formidlinga og kafeen som er målet. Derfor har vi gjort det slik med disse tingene på utstilling. Og så er jeg så glad for at jentene kan kamkakesangen, jeg synes det er så kult.
Tilbudet er et samarbeid mellom Hemnes kommune og Helgeland museum. Det er også en del av et prosjekt som skal være neste år, hvor man skal kunne gå av nordlandsbanen på stoppene nordover, og så kan man på forhånd ha kjøpt en opplevelse.
– Her på Bjerka går opplevelsen ut på at når du går av toget så får du en leiebil fra Nordvik og en velkomstmappe hvor veien opp hit er forklart. Her får du se kamkakebaking, spise kamkake, og så får du lunsj levert av Huset. Du får med deg mat for to dager som du putter i sekken, og så kjører du til Leirskardalen og går opp på Rabothytta, tilbringer to netter der, kjører ned igjen og tar toget videre til Bodø.
– Det er altså et opplevelseskonsept som skal gå neste sommer, med nordlandsbanen. Vi har sparket dette i gang i år, for at det skal funke neste år, avslutter Marit Valla.
