Brunsneglen er både hatet og fryktet. Sneglen stammer nok mest sannsynlig fra Frankrike, og nå finnes den i rikt monn også på Hemnesberget.
De gode levevilkårene hos oss har gjort at den har spredt seg over store deler av landet, og selv om den naturlige spredningen skjer i sneglefart, blir de raskt spredt til nye områder med potter, paller og ved tømming av hageavfall.
Spres raskt
Blir det mange nok av dem kan de bli et problem på flere måter, men hovedproblemet er de store skadene de gjør på vegetasjonen. Enkelte har opplevd å måtte plukke flere tusen snegler i løpet av en sesong.
– På Wikipedia kan man lese at forhenværende landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen erklærte at 2008 skulle være «Det nasjonale dugnadsåret for bekjempelse av brunskogsnegl». Det har kanskje ikke helt blitt slik?
– Brunskogsneglen er på ingen måte blitt bekjempet nei. Man kan heller si at den i stor grad har realisert potensialet sitt, og den finnes nå over store deler av landet fra Østfold til Troms, svarer Vetle Løveng, som er naturhistorisk kurator ved Helgeland museum.
– Hvordan sprer den seg såpass raskt som den åpenbart gjør?
– Spredningen skjer i all hovedsak med hjelp av mennesker. Når vi flytter planter, grønnsaker og jord kan man få med seg både egg, larver og snegler, sier Løveng.
– Brunskogsneglen er også tvekjønnet. Derfor trenger man i prinsippet bare to individer for å starte en populasjon, da disse kan befrukte hverandre, fortsetter han.
– I Norge ser det ut til at de legger mellom 20-50 egg, men i litteraturen kan man lese om alt fra 50 til 400. Om alle disse klekker og vokser opp ser man jo at de fort kan bli mange, legger han til.
Synes lokalt
På Hemnesberget ser sneglen ut til å være et økende problem, og det er særlig i et par områ-der den synes mye. På kartutsnittet (i bildekarusellen øverst i saken) er det sirklet inn to partier der det ser ut til å være svært mange av arten. Spesielt i den høyest liggende av disse, Solliveien, er problemet svært tydelig. Der har journalisten selv (på ei mye brukt hundeluftingsrute) talt godt over 50 eksemplarer i veikant og vei-bane på enkeltturer, noe som virker å være veldig mye. Den synes knapt ellers på tettstedet.
– Gjør du deg noen tanker om hva det kan skyldes at den synes å være så konsentrert i utbredelsen?
– De er i stor grad knyttet til hager. Det er fordi tettheten av mulig mat ofte er større i nettopp hager. Begge områdene som er merket på kartet er jo veier som går igjennom boligfelt. Hvorfor det er akkurat disse områdene er vanskelig for meg å si, men man kan jo anta at mattilgangen er spesielt god her, sier Løveng.
– Hvor skadelig er denne sneglen?
– Brunskogsnegl er i stand til å gjøre ganske så stor skade når de først har etablert seg. Det er i all hovedsak fordi de kan forekomme i store mengder, poengterer Løveng.
– Har du noen gode tips for å bekjempe den?
– I hager er det enkleste metoden håndplukk, forteller Løveng.
– I skumringen, og etter at det har blitt mørkt, begynner de å bevege seg. Om man da går litt systematisk til verk, kan man plukke store mengder, fortsetter kuratoren.
– Man kan også prøve med forskjellig feller. Det kan være så enkelt som en tallerken eller liknende med øl som sneglene lokkes til, hvor man så kan samle de opp, sier han videre.
– Selve avlivningen kan gjøres med en saks, hvor man klipper de i to. Man kan eventuelt samle de i en større beholder, for så å helle kokende vann over eller legge de i fryseren. I en fryser på -20 vil de dø etter ett døgn, avslører han.
– Man kan også bruke kalk, det er jo til nytte for hagen uansett. Kalken virker etsende på sneglen. Den skiller da ut mer slim for å kvitte seg med kalken på kroppen, og som en følge kan de tørke ut. Om man skal bruke kalk bør det legges ut på kvelden, rett før sneglene begynner å bevege på seg, og helst i pulverform, ikke granulat. Kalk fungerer også best tidlig i sesongen, mens brunskogsneglen fortsatt er liten, sier han.
– Man kan også prøve med forskjellige fysiske barrierer, legger han til.
Fremmedarter
– Det gjøres også stadige observasjoner av boakjølsnegl, eller leopardsnegl, som den også kalles. Stemmer det at denne jakter brunsnegler?
– Det finnes lite dokumentasjon på at boakjølsnegl spiser brunskogsnegl, den lever nok i all hovedsak på planter, sopp og lignende den også, sier Løveng.
– I motsetning til brunskogsnegl opptrer de i mye mindre mengder, og skadepotensialet blir dermed betydelig mindre. De utgjør derfor sjelden noe stort problem i hager, sier han.
– Kan denne likevel «hjelpe til» i bekjempelsen av brunskogsnegl?
– Selv om de nok ikke spiser brunskogsnegl, er boakjølsneglen veldig territorial og opptrer aggressivt mot andre snegler. Sånn sett kan den være med å regulere antall brunskogsnegl man får i hagen, forteller kuratoren.
– Det er også mye som tyder på at de slik også regulerer sine egne bestander, og derfor ikke blir like tallrike som brunskogsneglen, fortsetter han.
– Når det er sagt, så er jo både brunskogsnegl og boakjølsnegl oppført på fremmedartlisten med svært høy risiko. Og i en perfekt verden hadde vi ikke hatt noen av dem, avslutter Løveng.
