Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Trafikksikkerhet handler ikke bare om milliardprosjekter for bygging av nye tunneler, bruer og veier. Vel så viktig er de tiltakene som gjør det trygt for liten og stor å ferdes i egne nærmiljø.
På fylkestinget har det vært brei enighet om å prioritere trafikksikkerhet rundt omkring i Nordland. Men ute i kommunene er det mange steder en opplevelse at fylkeskommunen har vært vel så mye en motspiller som en medspiller. På fylkesveier som krysser bygder og byer i Nordland, har kommuner, grendelag og FAU-er ofte møtt på kvist når de har spilt inn forslag til bedre trafikksikkerhet.
Noe av dette skyldes nok at Statens Vegvesen har siste ord i mange av sakene som angår trafikksikkerhet på fylkesvei. På initiativ fra Miljøpartiet De Grønne har et enstemmig fylkesting bedt Staten overføre skiltmyndighet og ansvaret for regulering av fartsgrenser til fylkeskommunene selv. Et formelt forslag om å gi fylkeskommunene skiltmyndighet på fylkesvei ble fremmet av De Grønne på Stortinget før sommeren.
Manglende skiltmyndighet betyr imidlertid ikke at fylkeskommunen ikke kan gjøre mer. I møte med lokale innspill bør utgangspunktet alltid være en positiv grunnholdning og et oppriktig ønske om å komme lokalbefolkningen i møte. Det gjelder særlig tiltak som angår de mykeste og minste trafikantene. Investeringer her gir dobbel effekt, fordi trafikksikre omgivelser ikke bare reduserer skadepotensialet, men bidrar til økt fysisk aktivitet og sunne reisevaner som gjerne sitter i hele livet gjennom.
På fylkeskommunens veier fraktes det enorme verdier inn og ut av fylket hver dag. Men den aller mest verdifulle lasten er menneskene selv.
Å sørge for at hverdagsreisene mellom hjem, skole, arbeid og fritidsaktiviteter går trygt for seg, bør være høyt prioritert av fylkeskommunen.
Håkon Møller,
førstekandidat til Nordland fylkesting for Miljøpartiet De Grønne