Lillian Brendmo (62) har vært med alle 13 gangene Okstindan Fjellmaraton har blitt arrangert. Hun er nå klar for sin 14. tur, og deler både minner og gode tips til de som ikke er like erfaren.
Til helgen arrangeres Okstindan Fjellmaraton for 14. gang. Så vidt avisa vet, er Lillian Brendmo den eneste som har vært med alle gangene.
– Husker du hvordan du opplevde den første turen?
– Ja, det husker jeg veldig godt. Jeg gikk på med godt mot og trodde selv jeg var i rimelig god form. Men det viste seg fort at jeg ikke var helt forberedt på en todagers fjelltur hverken formmessig eller fottøymessig. Jeg gikk på meg tidenes gnagsår og på veien ned fra fjellet lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle være med på en så lang tur igjen!
– Hva har gjort at du har hatt lyst til å være med hver gang?
– Det er jo artig å treffe på trivelige folk og ikke minst treffe igjen folk du har møtt tidligere år. Like gøy er det jo når jeg overbeviser nye mennesker om å ta turen. I år får jeg for eksempel med meg svigersønnen og den eldste tanteungen. For min egen del er det også en motivasjon å kjenne at man klarer å gå en såpass lang tur år etter år.
– Har du noen minner fra disse turene som skiller seg ut, som du kan fortelle litt om?
– Jeg syntes jo det var litt artig det året jeg gikk med melkespreng etter å ha fått dattera mi og pumpet meg gjennom fjellene. Jeg fikk en del blikk fra nysgjerrige turgåere, kan du si.
– Og så var det jo den gangen det var sånn skodde i fjellene at vi måtte gå asfaltveien nedover hele Leirskardalen. Motivasjonen disse kilometerne var å fortelle anekdoter om dalen jeg vokste opp i, til alle de som ville høre på.
– Et år var det jo også tilløp til litt dramatikk. Jeg gikk med gåstaver fra Klubben og skulle skifte grep fra gåstavene til sikringstauet. Det ble litt mye å sjonglere både gåstaver og tau, så da mistet jeg grepet og falt flere meter. Heldigvis landet jeg på ryggsekken og kom fra det med skrekken. Da jeg så ansiktet til en av gutta i sambandet måtte jeg jo bare skynde meg å le, så han ikke skulle bli så redd. Da han ringte inn uhellet overhørte jeg den beste beskrivelsen jeg noen gang har hørt om meg selv: «hun er kledd som en gammal fjellmann». Den likte jeg!
– Hvem er det som kan gå en slik tur – i hvor god form bør man være?
– Alle kan gå denne turen, så lenge man ikke har problemer med knærne. For det er bratt enkelte steder. Når det er sagt så er det en fin tur også for de av oss som ikke er så fjellvant, siden du går sammen med kjentfolk, bagasjen blir kjørt frem til overnattingsstedet og du kan gå i ditt eget tempo.
– Hvordan forbereder du deg til en slik tur?
– Et tips jeg har gitt venner og bekjente er at du i oppkjøringen til turen går tre litt lengre turer i naturen. I tillegg er det greit å holde formen ved like med noen kortere gåturer. Du bør også tenke nøye gjennom valg av undertøy – du vil unngå truser med blondekant!
– Hvilke andre turer liker du å gå på?
– Tängvattnet, hvor familien har hytte, byr på mange fine turmuligheter. Ellers bor jeg jo i Rana, og her liker jeg for eksempel godt å ta turen til Ravntinden og til Glomdalsvatnet.
– Jeg vil også nevne en av turene jeg har vært på i regi av Hemnes turistforening, fra Hemnes til Hestneset med båt, gåtur via Nepa til Bardal, avsluttet med båt fra Bardal til Hemnes. Den turen kan anbefales.
Lillian om Hemnes
– Hva er det beste med Hemnes?
– Det beste med Hemnes er den varierte naturen. Det er noe eget ved at man kan gå langs Okstindbreen én dag og langs sjøen neste dag.
– Hvilken hemnesværing fortjener en stor bukett blomster?
– Hvis jeg kan dele opp buketten så må jeg gi den til primus motorene bak Okstindmarsjen, Ingeborg Elvebakk og Elsa Hoel. De har sørget for at hundrevis av mennesker har blitt bedre kjent med den flotte naturen vi har her i Hemnes.
– Hva greier du deg ikke uten i Hemnes?
– Gode fjellsko og gnagsårplaster.
– Du får endre en ting i Hemnes. Hva?
– Hemnes kunne nok hatt et bedre utbygget kollektivtransporttilbud.
– Smul sjø eller evig snø. Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Det må bli Bjynnryggen i Leirskardalen. Her har jeg utsikt både til Okstindan og min barndomsdal – Vakkerdalen.
