Årbok for Helgeland 2023 er nå kommet fra trykkeri og bokbinder, og vil nå bli å finne hos bokhandlerne på Helgeland. Årboka er nummer 54 i rekken.
I boka kan du lese 14 artikler fra 9 kommuner på Helgeland. Noen artikler handler imidlertid ikke bare om én kommune, men representerer snarere hele Helgeland. Det skriver styret og redaksjonsnemnda for boka i ei pressemelding.
Hvalfangere og krigshistorie
I årbokas første artikkel, forteller Kurt Rune Jakobsen om Gotolsøya i Herøy. Deretter følger del 2 av historien om hvalfangerne som dro på fangst i Sør-Ishavet i 1939, og som ikke kom hjem før etter krigen i 1945. Vi får her lese om de to yngste, 19 og 20 år, som kom til Den norske Brigaden i Skottland i 1940. Den ene var først med på Lofoten-raidet, og deretter i Fallskjermkompaniet. Den andre kom til Finnmark via Russland med 2. Bergkompani i 1944 – «Det glemte kompaniet».
Alf Ludvigsen forteller i ord og bilder om milebrenning av tjære, og Dagrunn Grønbech har skrevet om motstandskvinnen Liv Grannes, kjent for sin illegale virksomhet under krigen med base på politikammeret i Mosjøen.
Husmorhistorie og flukt til Sverige
I årboka kan du også lese om overgangen fra åpne ildsteder til Svartkomfyren, noe som revolusjonerte husmorens arbeid på kjøkkenet rundt om på Helgeland på midten av 1800-tallet. Her er det Per Smørvik som har dukket ned i materien.
Jan Tore Nilsen skriver om lokalbåten «Heilhorn» fra Brønnøysund, som ble rekvirert av norske myndigheter til vaktbåt i 1939, og som senket et skip med forsyninger til den tyske krigsmakten i Strømøysundet 19. mai 1940. Seinere kom den til Skottland – før den igjen endte opp som lokalbåt på Sør-Helgeland. Langset-brygga på Nesna blir behørig omtalt av Per Amundsen.
Den pensjonerte politimannen Frank Robert Jensen fra Vefsn forteller om farens flukt til Sverige under krigen, og også hva som møtte dem da de kom hjem som politisoldater i frigjøringsfasen i 1945.
Speidere ved Røssåauren
Tore Gleinsvåg minnes søndagsskolen hjemme på Glein. Merethe Lauritzen og Ola Bråtveit forteller om bjørnejakt i Vefsn-området i forgangen tid – en spennende historie fra 1800-tallet. Ivar Stav forteller om slekten sin fra Hestmonvåg i Lurøy. Fra denne slekten kommer bl.a. den kjente sognepresten på Tjøtta, Robert Hestmann.
Øyvind Jenssen skriver om et gravfunn på Tomma med tre skjeletter fra år 300 e.Kr. og om en gullring fra nyere romersk tid.
Vi får høre om speidere som kamperte på Røssåauren i Hemnes under «Kanoleiren 84» og som en morgen våknet til «innlagt vann» i teltene sine.
Sykehus
Hans Henrik Strøm skriver om sykehushistorien på Helgeland i artikkelen «Fra verdenskrig til sykehuskrig – Sykehushistorie på Ytre Helgeland etter 1945.» Spennende lesning om store medisinske fremskritt etter krigen, men også om det politiske spillet i kulissene og mangel på solidaritet og samarbeid mellom sykehusene og sykehuskommunene.
Alle disse historiene får man servert i årboka, som nå er i handelen.
– Vi i styret og redaksjonsnemnda håper at årboka vil gi gode leseropplevelser, og at den vil bidra til at lokalhistorisk kunnskap lever videre og ikke gå tapt, sier redaktør Oddvar Ulvang.