Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
– NVE vil prioritere søknader om nett og produksjon i Finnmark.
Klarere kan det ikke sies. Regjeringens vedtak om å elektrifisere Melkøya er en klar nedprioritering av industri og næringsliv i Nordland.
Når NVE, som en konsekvens av Melkøya-elektrifiseringen, varsler at Finnmark nå blir et eget kriterium i konsesjonssaker, betyr det i klartekst at Nordland og Troms prioriteres ned.
Nordland fylkesting har igjen og igjen understreket behovet for en mer samfunnsnyttig prioritering av tilgjengelig kraft. Til tross for ulikt syn på behovet for potensielt kontroversiell kraftutbygging, har partiene har stått side om side med krav om at hensynet til nytt næringsliv og lokale ringvirkninger prioriteres foran kryptoutvinning og andre etableringer som stjeler krafta uten å gi nok tilbake.
Det er akkurat det Melkøya-elektrifiseringa gjør. Ulempene for Nord-Norge som helhet er utvilsomt større enn fordelene. For uansett hva vi måtte mene om olje- og gassnæringens fremtid i det grønne skiftet, står Melkøya i fare for å slå beina under alt det vi skal leve av om ti, tjue og tretti år.
Ved å fremskynde og forsterke et kommende kraftunderskudd i nord, rokker Melkøya ved selve forutsetninga for ny, grønn næringsutvikling i Nordland.
Derfor er det så skuffende når fylkesrådsleder Elin Dahlseng Eide, i sin kommentar til vedtaket, ikke har noe kritisk å formidle på vegne av nordlandssamfunnet. Fra Eide er den eneste beskjeden at kraftproduksjonen må raskest mulig opp i hele landsdelen.
På den måten godtar hun regjeringens premiss om at Finnmark, og Nord-Norge for øvrig, må pepres med vindturbiner for at petroleumsnæringa skal overleve det grønne skiftet. Eventuelle utslippskutt – og de er høyst usikre – vil måtte betales gjennom høye strømpriser og en skyhøy naturkostnad.
Dette er ikke et grønt skifte. Det er bekmørkt tilbakeskritt. Det er et slag i trynet for en hel landsdel, som både næringsliv, natur og kommende generasjoner med nordlendinger må betale prisen for.
Det burde Nordlands øverste politiske ledelse kunne stå opp mot, klart og tydelig.
Men siste ord er ikke sagt. Den beste måten å stå opp mot Melkøya-elektrifiseringa på, er ved å stå opp for naturen.
Endringer i lovverket har gitt kommunene mer makt i vindkraftsaker. Ved å slå ring om naturverdier og samiske rettigheter kan fremtidige kommunestyrer, fylkesting og Storting tvinge frem løsninger som sikrer både reelle utslippskutt, for eksempel gjennom karbonfangst og -lagring ved Melkøya, og bevarer grunnlaget for nye næringer i nord gjennom en mer skånsom utbygging av fornybar energi.
Der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre igjen viser at de ikke tar klima- og naturkrisa på alvor, kan vi andre jobbe for å snu et gedigent tap for Nordland til en vinnersak for natur, jobbskaping og en reelt grønn utvikling i fremtidsfylket vårt. Og vi kan fortsette å bygge Nordland med utgangspunkt i det som alltid har vært vårt viktigste fortrinn: klok høsting av evigvarende ressurser til beste for alle, for alltid.
Håkon Møller, Bodø,
Førstekandidat, Nordland MDG
Petter Staal, Hamarøy,
Fjerdekandidat, Nordland MDG
