Fremskrittspartiet i Hemnes har i dag en representant inne i kommunestyret, Bjørn-Terje Nilssen (52). Kan det bli flere i høst?
Nilssen har lang fartstid, og har vært i formannskapet gjennom mange perioder, og har også vært varaordfører. Han er partiets toppkandidat, og er den eneste på lista som er forhåndskumulert. Sverre Storbæk (80) er å finne helt nederst på lista, på en 21. plass. Plasseringen er ikke så viktig, det er velgerne som har full kontroll på de som ikke er forhåndskumulerte gjennom å bruke penna på stemmeseddelen.
De to fremskrittsmennene sitter pent avslappet og venter på kaffen. Den glemte selvsagt redaktøren i godt over en time. Flott da, at intervjuobjektene holdt ut lenge nok til å få kaffen servert.
Privatisering
– Dere vil ha privatisering, hva tenker dere på konkret?
– Vedlikehold av veier, både vinter og sommer. Kommunen kjøper nye store og kostbare maskiner bare for å sysselsette ansatte, det hører ingen steder hjemme, sier Storbæk.
– Vi har vært i kontakt med entreprenører som forteller hvordan de regner tid på maskiner. Kommunen har hatt prosjekt der det har stått parkert gravemaskiner i mange måneder, det ble sagt at det var så billig å gjennomføre fordi de hadde maskiner selv. En entreprenør må tjene penger på maskinene hver dag, de kan ikke la en slik investering stå ubrukt i månedsvis. Jeg tror ikke noe på at dette er billigere enn å bruke entreprenører utenfor, de må i alle fall hente inn tilbud for å sammenligne, mener Nilssen.
– Betyr dette at dere mener kommunen ikke skal ha så mange maskiner og drive i egen regi?
– Ja, vi mener det må vurderes nøye om vi heller skal leie inn lokale entreprenører, målet er at det skal bli billigere for kommunen, og styrke det lokale næringslivet, forklarer de to.
Boligtomter
– Dere har i programmet at boligfeltet Aspmoen 2 i Korgen skal realiseres. Ble ikke dette prosjektet gravlagt av kommunestyret?
– Jo, fordi det ble for dyrt, 700-800.000. Men nå har alternativet som kom opp, Tømmerbakkmoen, blitt enda dyrere, en million for en tomt, da er det noe som skurrer, sier de nærmest i munnen på hverandre. Temaet engasjerer, og de har sterke meninger om saken.
– Må kommunen bygge ut, eller kan en privat utbygger gjøre jobben, og hva blir prisen da? spør Nilssen.
Kommunen har vedtatt å kjøpe ut grunnen selv, noe de allerede har gjort på Aspmoen, og allikevel skrinlegger de det til fordel for et dyrere prosjekt der de ikke har kjøpt grunnen engang, kommer det kjapt fra Storbæk.
– Vi må gjøre noe med boligbyggingen. Vi politikere har vedtatt å jobbe for en befolkningsvekst på 500 samtidig som vi ikke har tomt.
– Har folk i det hele tatt råd til å bygge?
– Nei, ikke om vi skal ha en million for tomta, men om kommunen kan subsidiere tomtene så vil vi tjene på dette over tid. Vi får ikke flere innbyggere i Hemnes bare ved å omsette gamle hus, mener Storbæk, og Nilssen drar det et steg videre.
– Dette henger også sammen med etablering av ny industri og folk som kommer. Det blir flere folk som er interesserte.
Storbæk er svært kritisk til den jobben som har vært gjort med å skaffe nye tomter.
– Her har de tre siste ordførerne sviktet, mener han.
Byråkrati
– Dere skriver at kommunen skal være kjapp og framoverlent til å gi hjelp, og så skal de bli færre. Er dette mulig å kombinere?
– Et lite eksempel, for noen år siden var det en bedrift som ønsket å få sette opp en rubbhall. Det var umulig, det ble argumentert med at det var midt i et boligområde. Politikerne var opptatt av å finne en løsning, og sa at dette måtte vi få til å legge til rette for lokalt næringsliv, og det hastet. Det ble hevdet det var umulig, det måtte på høring og til behandling, og ny høring. Politikerne kom med forslag til løsning, men det tok fortsatt tid, men «bare» seks måneder.
– Vi må selvsagt ha et visst byråkrati, men det må være minst mulig, sier Storbæk, og trekker fram ei ny stilling i Hemnes, en kultur- og samfunnsutvikler.
– Her ser du et eksempel på det motsatte, mer byråkrati, og en byråkrat koster 800.000-1.000.000.
– Men dere sier vi skal gi god service, eksempelet viser vel en tjenesteyter for kulturlivet som kan gi hjelp slik dere vil, mer enn en byråkrat?
– Kulturlivet blomstrer best når dem får styre seg selv. Det er ingen kommunal kulturarbeider som får festivalene til å blomstre.
– En slik ansatt kan vel hjelpe til med søknader og vite om støtteordninger for aktørene i kulturlivet?
– Jo, men da spørs det hvor mye vi skal være villig til å betale for det, en million er en million ekstra her.
– Dette er vel også en prosjektstilling som er delvis finansiert fra stat eller fylke?
– Ikke når prosjektstillingene varer evig. Det er prosjektstillinger der de ble ansatt for ti år siden, og de er der fortsatt, mener Storbæk, og hevder at Norge har 650.000 byråkrater mens Finland bare har 250.000.
Han har trolig hentet tallene fra en mye delt sak på Facebook, om antall ansatte i stat og kommune i landene. Tallene er faktasjekket av faktisk.no, og statistikktall viser at det var nesten 873.000 i offentlig forvaltning i Norge i 2021, mot 656.000 i Finland. I tillegg jobbet det flere i privat sektor i Norge enn Finland, det er flere i jobb i Norge enn Finland.
Friluft og eldreomsorg
– I programmet er dere opptatt av å bevare retten til utmark og friluftsliv, og utbygging av hyttefelt. På den andre siden har vi de som er opptatt av å passe på eller verne naturen, det har dere ikke nevnt. Hva er deres meninger om dette?
– Vi er veldig opptatt av å ta vare på naturen, derfor går vi mot vindmøller, både til lands og til havs.
– Vi er mot symbolpolitikk som ikke fører til noe, slik som elektrifiseringen av Melkøya som bare skaper trøbbel, forklarer Nilssen, og legger til at de er godt fornøyde med skuterløypene i Hemnes.
– Samtidig er det rart at du straffes hardt om du er litt utenfor skuterløypa, mens du på sommeren kan sitte og se at 150 båter drar forbi, helt lovlig.
– De fleste mener nok at nivået på eldreomsorgen i Hemnes er høy. I framtiden blir vi mange flere eldre, skal vi holde samme høye nivå, eller må vi tåle at den blir dårligere.
– Vi må kanskje tåle å tenke litt annerledes, eller gjøre ting på en litt annen måte. Vi vet om boomen, og vet at det ble færre plasser da vi bygde nye eldresentre, selv om vi allerede da visste boomen ville komme. Folk lever lengre, og de som blir syke blir sykere enn før og trenger sykehjemsplasser. Dette kommer til å kreve mer penger, vi må forsøke å holde tjenestene så gode som mulig, sier Nilssen.
– Betyr det at eldreomsorgen må ta en større bit av kaka i framtiden?
– Jeg tror nok ikke det er her vi kan prioritere ned noe, det er der vi får et voksende behov.
– Da blir kaka mindre til andre ting, og samtidig blir det færre elever i skolene, noe som gir mindre tilskudd. Hva skal prioriteres bort?
– Det er vanskelig, vi ønsker jo ikke å ta ned noe heller, sier en selverkjennende Nilssen.
Større kake
– Men hva er løsningen da, kan kaka gjøres større?
– Tja, det er vel å få flere unger da.
– Eiendomsskatt?
– Vi har hørt noen som har hvisket om dette, men der er vi helt entydige, det er absolutt ikke aktuelt. Det er den mest usosiale skatten som finnes, det er hjemmet ditt som du har strevet hele livet for å skaffe. Og så skal den beskattes, sier Storbæk.
– Vi har eiendomsskatt på verker og bruk, og vi vil jo ha flere verker og bruk. Da blir det mer eiendomsskatt, føyer Nilssen til.
– Så dere vil ha en hydrogenfabrikk?
– Ja, vi vil absolutt ha både hydrogen- og ammoniakkfabrikk. Det vil gi arbeidsplasser, og ringvirkninger til butikker og små bedrifter i Hemnes.
Storbæk er opptatt av hva flere arbeidsplasser vil bety i Hemnes.
– Med økt bosetting vil det bli økt skatteinngang. Dette har jo vært et mål for ordførere og kommunestyre, men det nytter jo ikke å ha mål om det ikke settes inn tiltak for å nå målene.
– Det har vel vært gjort forsøk på å få industri til Hemnes, og til og med så stor innsats at folk har blitt sinte?
– Jo, nå nylig i den saken på Mula, men tidligere har det vært bedrifter som har ønsket å etablere seg her, men de fikk ikke tomt der de ønsket. Verken politikere eller byråkrater i Hemnes har noe å skryte av for å skaffe nytt næringsliv.
Vedlikeholdsetterslep
– Det er et enormt etterslep på vedlikehold av både kommunale bygg og veier, hva skal dere gjøre med dette problemet?
– Vi må selvsagt forsøke å vedlikeholde det vi har, sier Storbæk.
– Men spørsmålet blir også når det gjelder nye bygg. Bygger vi slik at det skal bli minst mulig behov for vedlikehold? Det må jo være et mål.
Kultur
– Dere vil øremerke kulturmidlene til barn, men det er vel bare en videreføring av dagens ordning?
– Vi ønsker at idrettslag og andre lag og foreninger skal ha gode betingelser, men også støtte til større arrangement, slik som Hemnesjazz og Klemetspelet, det har vi alltid støttet, forteller Nilssen.
– Men det kan jo være at vi i framtiden må si nei til en del, om det blir lite penger, supplerer Storbæk.
– Det er jo den enkleste plassen å kutte, bekrefter Nilssen.
– Det er enklere å kutte der enn i de kommunale tjenestene.
– Dere har fått inn flerbrukshall i Korgen i programmet?
– Vi vil medvirke til å få det til, men er klar over de vansker som vi møter. I den sammenheng har vi etterlyst prosjektet. Opprinnelig var hallen på budsjettet i 2013, så ble den utsatt til 2017, men da brant skolen, sier Storbæk, men føyer til at i denne som alle andre saker må det et flertall til før man kan realisere noe.
– Alle partier har hatt det å bestå som egen kommune som viktigste sak de siste årene. Er det fortsatt slik?
– Ja det er kjempeviktig, om vi skal ha dagens tilbud og videreføre dem. Blir vi utkant i en større kommune så mister vi tilbud, slik er det bare. Det ser vi andre steder, også i Rana.
– Hvordan ser dere framtiden for Hemnes, om 30-50 år?
– Da tror jeg det bare er 4-5 kommuner igjen på Helgeland, da er vi nok slått sammen, mener Storbæk, og får støtte fra Nilssen: – Det frykter nok jeg også, en beslutning som tas langt over hodet vårt.
Det diskuteres løst rundt bordet om hvordan Hemnes skal bli attraktiv, og om det må investeres 100-200 millioner for å få det til. Er det noe man skal ta seg råd til nå og gjøre kommunen attraktiv enten Hemnes består som egen kommune eller ei?
Det kommer ingen konklusjon, og det trekkes fram at mange av lederne i kommunen faktisk ikke er bosatt i Hemnes, og dermed ikke betaler skatt til kommunen.
– Kanskje det må inn i arbeidsavtalene til ansatte i høye stillinger, at de må bo her.
– Museum, skal vi bruke mye penger på «gammel skit», eller er dette viktig?
– Jeg er opptatt av fortida, og støtter tanken om å ha museum i Hemnes. Det er allikevel ting vi kan gjøre med dagens struktur. I dag er Hemnes med i Helgeland Museum, og har ikke egne ansatte i museumsdriften. Kommunen har ikke oversikt eller styring på museumsdriften, sier Storbæk, og ramser opp en rekke bygg i Hemnes som er omfattet av dette.
– Byggene er sjelden i bruk, Nordlands Avis ble vel åpnet for at Avisa Hemnes fikk ta bilder til åpningsnummeret i 2012, og så i sommer en dag. Et museum som ligger midt i sentrum, det må gjøres tilgjengelig og aktivt.
Energi
– Dere vil ikke ha vindmøller, men vi må vel ha energi, hvordan skal det løses?
– Kjernekraftverk! kommer det kjapt fra Bjørn-Terje Nilssen.
– I Hemnes?
– Ja, der det måtte være behov for det, kommer det samstemt fra begge.
– Vi trenger energi, alt skal elektrifiseres. Skal vi da først bygge ned naturen, og deretter bygge kjernekraftverk allikevel, fortsetter Storbæk.
– Det er små kraftverk som ikke krever stor plass. Vindmøllene eller solcelleparker krever enorme områder.
– Da snakker vi om natur og miljø, mener Nilssen.
– Hva med dagens kommunale bygg, burde ikke de montert solceller?
– Jo, på takene kunne det gjerne vært gjort, det er fornuftig. Vi er avhengige av energi og mineralene som skal til for å få til alt dette.
– Der er det et firma som undersøker om det er drivverdig å ta opp igjen gruvedrift i Bleikvasslia. Er dere positive til mineralutvinning i Hemnes?
– Ja, det er vi åpen for. Men avgangsmassen er det strid om ellers i Norge, hvor skal vi gjøre av den? Ellers har vi ikke noe imot gruvedrift, vi trenger mineraler.
Struktur
– Dere har sammen med mange andre oppvekstsentre på de minste tettstedene?
– Bleikvasslia og Finneidfjord så kan dette gjennomføres enkelt, skole og barnehage ligger vegg i vegg. Litt verre på Bjerka, det er litt avstand, men det bør ikke være noe problem allikevel. Det blir felles ledelse, forklarer Nilssen.
– Postnummerpolitikk, det at man har et prinsipp, men fraviker det når det er «sitt» tettsted det dreier seg om. Hva mener dere om det, og hvordan skal det løses?
– Vi ser kanskje en sterkere polarisering nå enn tidligere gjennom at vi har to bygdelister. Løsningen er kanskje å gjøre som Fremskrittspartiet, med å sette en korgværing som bor på Hemnesberget på topp, og en hemnesværing som bor i Korgen på andreplass, sier Nilssen, og ler godt.
– Det er nok ikke så enkelt når det er lite ressurser. Og så har vi en tendens i Hemnes, hvis noen får noe, så må også vi andre få noe – slik har det alltid vært, mener Storbæk.
– Kanskje løsningen er å starte med ungdommen, og samle dem. Ungdomsrådet fortalte tidligere at noe av det viktigste for dem var bussforbindelser slik at de kunne møtes. Hva om å samle ungdomsklubbene med bussforbindelser fra alle tettsteder, der ressursene samles slik at den kan være åpen kanskje hele uka?
– Det er lett å forstå at ungdommen ønsker å samle seg et sted, det gjorde vi også da vi var unge. Samtidig hører jeg uffingen som vil komme, «Hah, buss, hva koster det?». Det er foreldre og besteforeldre som er imot, ikke ungdommen selv.
– Hvordan går valget, hvilke ambisjoner har dere?
– Vi har som målsetning om å doble oss, men det skal jo ikke så mye til når vi bare har en representant. Vi håper på tre, og at vi får inn Sverre. Han er et uromoment for de andre, og det synes vi er bra. Han er uredd, og det er det beste, han sier det han mener, avslutter toppkandidaten, Bjørn-Terje Nilssen.
