Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Denne uka ble det klart at regjeringen Støre går inn for elektrifisering av Melkøya. Problemet er at prosessen som foregår på Melkøya skaper store klimautslipp, og det havner i Norges klimaregnskap. Årsaken er at det benyttes gass for å kjøle ned gass som så eksporteres – og skaper klimautslipp der den forbrukes.
Når Melkøya blir elektrifisert blir det mer gass igjen å eksportere, og forbrenne utenfor Norge, utenfor Norges klimaregnskap. Men ikke utenfor klodens samlede regnskap. Netto gevinst er altså null, og framstilles som det største klimatiltaket i Norge noensinne.
Det finnes metoder med fangst og lagring av CO2 fra gassen som benyttes som ville gitt en reel klimagevinst. Den ble visstnok for kostbar. Derimot er det ikke for kostbart å støvsuge Finnmark for kraft for å utføre denne noble handlingen.
I realiteten tømmes nå Finnmark for framtidsmuligheter, og trolig blir hele Nord-Norge innlemmet i spleiselaget. Pengene fortsetter imidlertid å strømme inn i statskassa, Equinors overskudd fra salg av gass fra Melkøya havner i hovedsakelig i statens lommer gjennom skatt og utbytte.
Prinsippet om at forurenser skal betale gjelder ikke når det gir bedre avkastning å la være. Vi har sett samme forvaltning når vannkraftverk har gjennomgått revidering av konsesjonene. Når det koster penger å rette opp gamle synder gjelder ikke de flotte reglene.
Rett skal være rett, kraften som skal benyttes til dette skal bare være ny kraft, alt som kan skapes av ny kraft i Finnmark. Ettersom Finnmark allerede i dag ved høyt forbruk er avhengig av import står ikke regionen rustet til økt forbruk. Det betyr at når fossil energi nå skal fases ut mangler de muskler. Disse musklene skulle de få ved nye prosjekt som skulle produsere kraft. Nå vil all slik kraft forsvinne til Melkøya. Det betyr at nye industriprosjekt og ordinær overgang til elektrisk drift av for eksempel bil, båt og fly vil bli vanskelig å løse.
Alle nye kraftanlegg skal være klar allerede om sju år. Dette er et umulig mål, og det betyr i realiteten at gasskraftverket som i dag forsyner Melkøya vil fortsette å spy ut CO2 også etter 2030. Konsesjonen går ut i 2033, hvem våger å satse penger på at denne ikke blir utvidet?
Det er Nord-Norge som må ta regningen gjennom høyere strømpriser og færre nye industrisatsinger, altså færre arbeidsplasser. Kolonien Nord-Norge leverer.
