Venstre og MDG har slått seg sammen om en felles liste i Hemnes, blir det dobbelt så grønt?
Venstre og MDG har slått seg sammen om en felles liste i Hemnes, blir det dobbelt så grønt?Listesamarbeidet Grønt Hemnes består faktisk av enda en ingrediens, uavhengige grønne. Dette kan gjøre velgerne litt usikre på hva dette egentlig er, og kanskje dem selv?
Begge partier har laget hvert sitt fyldige program, de mest fyldige av alle i Hemnes. Du vil allikevel ikke finne ei smørbrødliste der med nye, flotte ting de skal kjempe. De peker heller i retninger de har lyst å bevege seg mot, og de er absolutt ingen blåkopi av hverandre.
Vi er derfor spente når Petter Yksnøy, leder for Hemnes Venstre, og Svein Hammer, leder for MDG Hemnes inntar avislokalene. Hammer topper listen til Grønt Hemnes mens Yksnøy er nummer to. De er ikke representert i dagens kommunestyre, men har en klar forventning om å komme inn ved valget om en måned.
Kampsaker
– Hva er det viktigste dere skal kjempe for om dere kommer inn i kommunestyret?
Listetopp Svein Hammer, som altså også er leder i MDG Hemnes, svarer først:
– Først av alt, vi har selvsagt lest hverandres programmer. Vi fant ut at det var veldig få ting vi var uenige om. Jeg er en sosialliberaler i tillegg til å være dypgrønn, så jeg ser ingen samarbeidsproblemer mellom oss to, sier han og titter bort på Hemnes Venstres leder, Petter Martinus Yksnøy.
– Vi er fryktelig like, og har mange like standpunkt i generelle ting, vi er nok mer lik enn det kommer til uttrykk for på papiret, bekrefter Yksnøy, før Svein forsøker å forklare nærmere:
– Vi kommer jo fra to ulike partier, og partiene er opptatt av litt forskjellige ting. MDG er veldig engasjert i landbrukspolitikk, vi har nok ulike saker vi er mer opptatt av, men det betyr ikke at vi er uenige.
– Men tilbake til spørsmålet, hva er det første du ønsker å få til i kommunestyret?
– Fra MDGs side er det ingen hemmelighet at vi har en solid bolk som heter natur, klima og miljø. Det er dette jeg brenner mest for å få på plass i Hemnes. Jeg har en opplevelse av at vi har en politisk sett, grå kommune. Vi har ingen naturmangfoldsplan, og det er ikke på trappene å utvikle noe slikt – og det i en tid der vi lever i en stor naturmangfoldskrise. Å løfte naturens stemme og bidra til mer offensiv innstilling til klimasak. Vi har også lokal miljøproblematikk det kan gripes tak i. Dette er viktigst for meg.
Vil støtte næringsaktører
Venstres Yksnøy har en litt annen sak som står øverst på hans liste.
– Det er mange ting jeg er opptatt av, ett av dem er at det tilrettelegges for lokalt næringsliv. Det betyr blant annet at kommunen tar ansvar og setter mer ut på anbud istedenfor å gjøre ting selv. Kommunen har en stor maskinpark, men det har også entreprenørene i Hemnes. Jeg ser ikke helt grunnen til at vi skal ha et kommunestyremøte der det tas opp om man skal kjøpe en ny lastebil til 3,5 millioner, men samtidig kanskje legger ned ungdomsklubben på Finneidfjord.
Han føyer til at dette er årsaken til det politiske engasjementet.
– Det handler om å bruke ressursene rett, det er derfor man engasjerer seg i politikken. Vi vet for eksempel at det er mange gravemaskiner som kommunen selv eier, og så har vi entreprenører som må ut av kommunen for å finne arbeid når vi vet at det er mye de kan gjøre her. Vi vil jo ha disse arbeidsplassene her, Komas og Johansen Maskin og andre skaper mange arbeidsplasser, vi vil ikke at de skal flytte ut fordi vilkårene er for dårlig, hva sitter vi igjen med da?
Ikke et byparti
Når Hammer blir utfordret på at MDG først og fremst er et urbant parti som ønsker at folk klumper seg sammen i byene for å skape et lavest mulig klimaavtrykk kjenner han seg ikke igjen.
– Dette er en myte om MDG. Den grønne politiske tanken fra bunnen av er å være nær naturen. Det er riktig at vi gjerne ser en fortetting i byene, men det er ikke en bunnlinje i den politiske tanken. Jeg ser ingen problemer med å være en grønn politiker i en liten kommune.
Hammer forteller at han for halvannet år siden utarbeidet et omfattende notat til Hemnes kommune, om hvordan vi kan satse på sirkulær økonomi i kommunen vår.
– Jeg har presentert dette for styringsgruppa for utviklingsprosjektet i Hemnes, men ikke hørt noe fra dem siden. Det jeg er opptatt av er å utvikle næringer basert på de ressursene vi alt har i kommunen. Vi kan kartlegge for eksempel landbruket, og spørre oss om vi kan skape mer ut av de ressurser som allerede er i omløp.
Alt kan repareres
– I MDGs program skriver dere at det kan skapes mange nye arbeidsplasser med sirkulær økonomi, og viser blant annet til mange små aktører som kan drive med reparasjon av ting. Dette skal skape mange arbeidsplasser fordi det er arbeidsintensive jobber. Hvordan skal dette bli lønnsomt om glidelåsen i shortsen til 400 kroner har røket og det tar to timer å reparere, det blir jo billigere å kjøpe nytt?
– Dette er en utfordring, og på nasjonalt plan har MDG et ønske om å få momsfritak på reparasjoner for å gjøre dette mer lønnsomt. Jeg har snakket med personer som jobber med reparasjoner og redesign i Hemnes, og de sier at inntjening er en stor utfordring. Men jo flere som benytter seg av deres tjenester, jo større potensial ligger det for grei fortjeneste. Dette bør Hemnes kommune oppmuntre til. Andre kommuner har satset målrettet på en sirkulær økonomi, der de har fått det inn i anbudsrunder der det stimuleres og legges til rette for lokal sirkulær økonomi.
For mange er det å bestå som egen kommune en av det viktigste kampsakene, men da trengs det selvsagt innbyggere. Vi spør derfor de grønne politikerne om hva de tror er viktig for at dagens unge skal velge å bo i Hemnes når de er ferdige med utdanningen.
Industri eller pendling
Petter Yksnøy svarer slik:
– Jeg tenker det å legge til rette for dagens bedrifter slik at de kan vokse. Det har vært mye snakk om å bli en industrikommune, for da flytter folk hit for å jobbe her. Jeg vil heller legge opp til at vi kan være en pendlerkommune, og at vi har en infrastruktur som fungerer, slik at du kan ta bussen fra Bjerka til Mo. Vi trenger å knytte tettstedene bedre sammen slik at vi blir et fellesskap, flere busser vil være viktig.
Postnummer- politikk
Hemnes kommune har fem tettsteder, og siden kommunesammenslåingen, som fyller 60 år om få måneder, har det vært vanskelig å få til et bredt samarbeid.
– Postnummerpolitikken har fått et godt fotfeste i Hemnes, der prinsipper har en tendens til å forsvinne eller tilta avhengig av hvilket postnummer saken dreier seg om. Hvordan tenker dere denne utviklingen kan snus?
– Jeg satt to perioder i kommunestyret fra 1987, og det var på samme måte den gang også, forteller Hammer. – Mitt lynne er slik at jeg må bevare de samme prinsipper uavhengig av sak, det er viktig for meg. Det er krevende å møte velgere som så til de grader står på den ene eller andre siden. Mange har vært opptatt av at vi må løse dette, at vi må få et fellesskap. Vi har ikke lykkes, og jeg kan ikke påstå at jeg har løsningene. Vi som er i kommunestyret har et stort ansvar for å stå i det, det er krevende. En fra sitt eget tettsted kan bli sint fordi man ikke forsvarer sitt tettsted i tykt og tynt. Det er ikke vanskelig å tenke helhet, men altså krevende å møte velgere som reagerer negativt.
– Jeg tror dette er lettere å håndtere når man kommer fra utsiden, slik som jeg som innflytter, sier Yksnøy. – Jeg er på alle tettsteder gjennom jobben, og elsker hele kommunen. Jeg vil kjempe for alle tettsteder, slik – -som ny skole på Hemnesberget – selv om jeg ikke bor der eller er nabo.
Svein Hammer forklarer nærmere:
– Mitt politiske kompass påvirkes ikke av postnummer. Jeg vil i sak etter sak ta standpunkt, men jeg tviholder på retten til ikke å si ja eller nei i enhver sak. Jeg er en reflektert person som ønsker å lytte i ulike retninger før jeg tar standpunkt. I en debatt om skolestruktur på Facebook benyttet jeg retten til ikke å ta standpunkt i saken. Folk på begge sider begynte å mistenkeliggjøre meg, de trodde rett og slett ikke at jeg ønsket å lytte til argumentene fra begge sider.
Skolestruktur
Både MDG og Venstre har i sine program at det skal være skole på alle tettsteder. Betyr det at de ønsker alt uendret, eller har de med seg noen nye tanker om de som nykommere inntar kommunestyresalen. Vi starter med å tøye litt i dem:
– Skolestruktur, er ikke dette to forskjellige debatter – der den ene handler om innholdet i skolen og elvene og den andre om hvor viktig skolen er for tettstedet, og at bygda dør uten skolen?
– Noen vektlegger nok også at spesielt barna i småskolen i størst mulig grad skal få gå på skolen i nærområdet. Vi i MDG går inn for å etablere oppvekstsentre på de mindre stedene, forklarer Hammer. – Det betyr en felles organisasjon og organisering med en leder for skole og barnehage. Det er ressursbesparende og krever mindre areal. Det gir også mykere overgang mellom barnehage og skole. Jeg har møtt flere ledere ved slike sentre som har skrytt veldig av et slikt opplegg.
Snøskuteren og de grønne
Noe av det mest viktige i Hemnes er snøskuteren. Tidligere da det var lov til å stryke kandidater ved kommunevalg ble uttalte motstandere strøket ut. Med to grønne partier samlet blir det kanskje en endring i den totale enigheten når det gjelder løyper og dispensasjoner?
– I programmet har MDG at de skal følge en restriktiv linje på motorisert fritidskjøring i naturen. Hva betyr dette sammenlignet med dagens ordning?
– Det er flere måter å være restriktive på, det kan være en diskusjon om hvor mange løyper man skal ha, hvor lang de skal være og hvor de skal gå. Og så er det hvordan vi forvalter at det finnes områder der det ikke er løyper og det kjøres mye. Jeg går mye på Hemnesfjellet, og det er ingen tvil om at det er mye kjøring på kryss og tvers der. Kommunestyret kan ikke drive med overvåkning av hva som foregår i naturen, men de kan ha en mening om det, sier Hammer, men føyer til:
– På samme måte som grønn politikk ikke er den samme i Oslo som i Vardø der vi har ordføreren, så er jeg villig til å tenke at skuterkulturen er spesielt sterk i Bleikvasslia. Trenger vi å ha like strenge regimer overalt, hvordan skal man tilpasse ting til at man har en kultur på et sted. Jeg vil ha en åpenhet til temaet, og akseptere at det er ulikheter.
– Vi i Venstre lever godt med den ordningen vi har i dag. Personlig mener jeg at skuterkjøring også kan være friluftsliv. Veldig ofte tenker jeg på vinteren når jeg hører at det kjører skutere over Lille Bleikvatnet at det er flott at de er ute i naturen istedenfor å sitte hjemme og ser på tv.
Økonomi
Kommunedirektøren har skissert en framtid der Hemnes mangler opptil flere titalls millioner, blant annet som en følge av eldrebølgen.
– Skal de eldre i framtidens Hemnes få like bra eldreomsorg som dagens eldre, eller må vi bruke mindre fordi de blir så mange?
– Det er lett å kjenne hva man har lyst til å svare på et slikt spørsmål, at de skal ha det bra, uansett, sier en ærlig Yksnøy, som allikevel ikke har den økonomiske kuren klar.
Hammer har fått følge eldreomsorgen på nært hold, og har klare tanker rundt temaet, og han serverer så absolutt ikke valgflesk.
Eldreomsorg og økonomi
– Min mor havnet på sykehjem for et år siden. Hun klarte seg helt på egenhånd til hun var 92 år, selv om hun hadde trengt omsorgstjenester. Jeg tror at presset på at flere må gjøre som min mor bare vil øke, enten vi liker eller ei. Hun ønsket å bo hjemme, og klarte det mange år på overtid. Når jeg blir like gammel, vil det bli et økt press for dette. Det er trist, men det vil bli veldig krevende å opprettholde dagens tilbud til alle.
Med økte kostnader i eldreomsorgen og færre elever i skolene blir kampen om ressursene stadig vanskeligere. Det er vanskelig å kutte kostnader i skolen uten å kvitte seg med lærere når dagens skolestruktur skal stå uendret. Dette passer dårlig inn i prognosene som gir sterke signaler om behov for kutt. Politikk handler om å prioritere, og dette temaet kommer trolig til å bli til hodebry for politikerne i årene som kommer.
Eiendomsskatt
– Det er et tema, et grep for å øke de kommunale inntektene som er litt bannlyst i Hemnes, eiendomsskatt. Er dette en finansieringsmetode dere ser som ønskelig?
Hammer først:
– Vi har hatt diskusjoner på dette i partiene, og har ulike syn internt hos begge. Jeg er nok blant dem som ikke sier prinsipielt nei til dette, og er åpen for en diskusjon om dette.
Han er også klar på at dagens boligpolitikk skaper forskjeller, og at en utjevning her kan skje med økt beskatning på boliger.
Yksnøy har en litt annen tilnærming:
– Vi er en såpass stor hyttekommune, og med mange som har hytte her, men ikke bor her. De bruker kommunen, og da synes jeg det bare er rett og rimelig at det er en viss beskatning.
MDG er opptatt av landbruket, men også de kommunale plener.
– De bør ikke klippes så kort, det gjelder også private – slutt med disse striglete plenene! Klipper man litt høyere blir det også blomsterliv, og da blir det også insektliv i plenene. Da igangsettes de såkalte regenerative prosessene, et sett med teknikker slik at det naturlige livet i jordsmonnet regulerer seg selv.
Vindkraft
– MDG har i sitt program at vindkraft som medfører nedbygging av natur eller andre verdifulle områder avvises. Er ikke dette det samme som å si nei til utbygging, er det mulig å bygge vindkraft uten å legge beslag på natur?
– Det vil kanskje ikke være mulig å bygge disse gigantiske mastene, men det finnes stort potensial for å bygge vindkraft i mindre målestokk. Der vi har industriområder kan de få mindre vindkraftanlegg bygget på taket, også solcellepaneler. Det finnes mange muligheter for energiutvinning som ikke krever nedbygging av natur, forklarer Hammer, og får delvis støtte fra Venstre og Yksnøy:
– Vi er nok ganske så enige. Jeg vil ikke bygge ned naturen, så om det finnes grå plasser der vi kan bygge ut kan jeg si ja.
Rusreform
– I Venstres program har dere med et ønske om en lokal rusreform. Hvordan skal dette praktiseres, og hva er tanken bak?
– Ideen og håpet er jo at det kan være et godt samarbeid mellom politiet og kommunen. Der vi i Venstre vil legge mer vekt på at der politiet avdekker illegal rusmiddelbruk, vil det bli tilbydd rådgivning og kartlegging med sikte på oppfølging eller behandling. Ellers vil vi ha mer penger til rus- og psykiatritjenesten i kommunen. De burde så absolutt fått oppgradert sine lokaler i Korgen.
Inn i kommunestyret
Da en meningsmåling ble publisert i Avisa Hemnes i vår fikk Grønt Hemnes en oppslutning på 3,5 prosent. Et slikt resultat ville gitt en representant i kommunestyret.
– Jeg er optimist, jeg er helt sikker på at vi får mye mer, sier Hammer idet vi rusler ut for å finne en plass å fotografere.
– Jeg tenker ti jeg, sier Yksnøy.
– 10 hva, representanter? spør en vrien fotograf.
– Nei, prosent!
Om en liten måned vet vi svaret.
