Onsdag kveld fikk Hemnes brannvesen kjøre en skikkelig brannøvelse med mange ulike elementer da et bolighus på Valla skulle brennes kontrollert ned. Vi fikk være med fra start. Bildeserie øverst i saken.
Onsdag kveld hadde Hemnes brannvesen brannøvelse på Valla. Kontrollert nedbrenning av bolighus er ikke hverdagskost for brannmannskapet, men en mulighet som gir rom for gjennomkjøring av mange livsviktige øvelser for hele troppen – fra brannsjef til sjåfører, utrykningsledere, røykdykkere og andre involverte. Fysiske øvinger og testing av utstyr skal sørge for at Hemnes sitt brannkorps – i alle ledd – er klare til dyst om det blir brann.
I det Avisa Hemnes kommer til Valla er mannskapet samlet og i gang med briefing i forkant av øvelsen som har flere faser. På dette tidspunktet er det Thore Rønning og Ingebjørn Nygård som instruerer, forklarer og peker på kart. En usedvanlig stille guttegjeng ikledd brannmannsuniform står i sirkel rundt dem og lytter. Brannsjef Kent Andreassen, varabrannsjef Dambråten og befalsvakt Atle Tollånes er også på plass. I alt 18 mann telles. I tillegg er brannbiler, redningsbil, atv, vaktbil og gravemaskin på stedet.
Fordelte oppgaver og roller
I neste akt starter deler av troppen utrulling av vannslanger – over 700 meter lånt fra sivilforsvaret- mens andre starter forberedelser til kaldrøykdykk. Fire menn skal i «den kalde ilden» først. Ingebjørn Nygård forteller dykkerne hva de skal gjøre, sjekker at oksygentanker er rett koblet på, og at gutta har klart å kle på seg på riktig måte. Brannskader skal forebygges og rutiner øves inn. Så fordeles oppgaver mellom «ener» og «toer».
– Gå inn, legg ei hånd på døra for å kjenne om den er varm. Åpne litt, og send et par vannstråler inn for å avkjøle litt. Hold dere lavt og begynn søket, dirigerer han og legger til hvordan «ener» og «toer» skal bevege seg der inne.
Brannsjefen og varabrannsjefen følger med noen meter bortenfor. Her må det hentes ut informasjon.
– Hvilken betydning har slike øvelser for dere?
– Det er utrolig viktig for oss å få gjennomføre slike. Det er sjelden vi får øvd slik som dette i bolighus, men varmrøykdykkerkurs skal gjennomføres årlig av røykdykkerne. Har vi ikke muligheter i egen kommune må vi leie oss inn på øvingsfelt i nabokommunene, sier sjefen sjøl.
Andreassen forteller at de nå skal gjennomføre både kald- og varmrøyksdykk før det hele ender i aske til slutt.
Kaldrøyksdykk gjøres tre ganger årlig, forteller varabrannsjef Bjørn Erik Dambråten. Utrulling av slange til vannforsyning skal også øves på, for dem som har den oppgaven.
– Ikke alle er røykdykkere, men her er de fleste det frem til de gir seg, men noen har andre oppgaver, som å være sjåfør eller innsatsleder, forklarer han videre.
Brannmennene er ansatte i små deltidsstillinger som brannmenn, og må bestå helsekrav for å kunne ha ei slik stilling. De under 40 år må gjennom helsesjekk hvert 5. år, mens de mellom 40 og 50 må sjekkes annethvert år, og de over 50 kjøres sjekk på hvert år. En fysisk test må mannskapet også bestå, og den har brannvesenet selv, i samarbeid med bedriftshelsetjenesten ansvar for.
– Disse mennene fortjener all ære de kan få. De har vakt når de andre har helgefri, ferie og reiser bort i høytidene, og sitter klare til å ta vakttelefonen om det blir brann. Med knapper og glansbilder i betaling, berømmer sjefene og nikker bort mot røykdykkerne som farer hit og dit for å forberede øvelsene.
Livets første kaldrøykdykk
Ei røykmaskin sørger for et miljø som er perfekt for å øve på søketeknikk. Det er umulig å se noen ting inne i huset, og armer og bein må tas i bruk for å søke etter en oppgitt gjenstand. Slangen skal aldri slippes tak i. Undertegnede får følge etter, for å forsøke å forevige noe inne i den tykke røykskyen.
Sebastian Juvik fra Hemnesberget er helt ny i gamet, og har fått gjennomført livets første kaldrøykdykk.
– Hvordan var dette?
– Spennende. Man ser jo ingen ting der inne.
– Hvorfor har du valgt å bli brannmann?
– Mest for spenningen, men for å kunne hjelpe folk som trenger det om det blir brann. – Og å gå litt ut av komfortsonen, man får jo testa seg.
Makker Mathis Karlsen har vært med i noen år, men synes det er spennende.
Eirik Svartvassmo og Daniel Klemetsen har enda flere år i bak seg som brannmenn, nesten en mannsalder, enda så unge de er. De setter likevel stor pris på å få en slik øvelse som dette, i et bolighus.
– Man blir jo rusten om man ikke får øvd skikkelig, konstaterer Svartvassmo før de skal videre i programmet.
Varmrøyksdykk
Varmdykk står for tur, og Dambråten forteller at de fyrer treverk i et badekar, inne i huset, hvorpå mannskapet puljevis skal inn for å se røykskyen ta fyr og rulle oppover, for så å slå ned varmen
Flere menn kles i full drakt, og med tank på ryggen. Ull innerst, og ingen bar hud skal være tilgjengelig. Samband testes, Ingebjørn hører all kommunikasjon fra dykkerne der han skal stå utenfor. Terje Nyrud, som har vært brannmann i 15 år, skal ha kontroll på troppene innefra. Puljevis dykkes det i den varme røyken. Erfaringer høstes, øvelse gjør mester, heter det jo.
Sebastian kler av seg hjelm og åpner på den tette jakka. Det var en heit, men viktig opplevelse med dykk i varmrøyk.
– Det var bedre sikt der inne nå, men veldig varmt. Det er jo i kontrollerte former dette, men for meg som er helt ny så ble det mer alvor, nikker han fornøyd.
Litt bortenfor står en av huseierne, Anne Birgitte Herstad, og følger med. Det er vemodig, og valget om å brenne ned tømmerhuset hun og samboer Mattias Bendiksen Lind, har kjøpt, var ingen hastebeslutning. Paret er bosatt i ei leilighet på Mo per dags dato, men den unge damen har vokst opp på Bjerka og ser frem til ei fremtid på Valla sammen med samboeren. At tømmerhuset ikke var mulig å bevare slik det sto, betyr ikke at paret ikke tar historien, som ligger langt tilbake i tid, med seg videre.
– Vi håper vi kan utvikle eiendommen videre og gi nytt liv til en plass med mye historie, og har derfor tatt vare på ovnene, sammen med skifertaket, ytterdøra og utskjæringene på inngangspartiet. Forhåpentligvis skal vi gjenbruke det. Vi har og tatt vare på, og skal restaurere det av gjenstander som har verdi, nikker hun og poengterer at det har vært veldig viktig for henne og samboer å ta vare på kulturhistorien til tross for at tømmerhuset i sin helhet ikke kunne brukes. At dette skulle bli en viktig øvelse for brannmannskapet, for å være godt trent til eventuelle boligbranner med andre menneskers liv i sine hender, synes hun er verdifullt.
– Vi ønsker å sette opp et nytt hus som tar vare på det gamle i en moderne drakt, smiler hun og legger til:
– Vi skal få det fint her. Den unge damen ser frem til å starte et nytt kapittel med livet på vakre Brennmoen på Valla, som Nils Valla avslørte at er det lokale stedsnavnet.
Testing av nytt utstyr
Sort røyk velter ut av huset, og uniformerte menn arbeider strukturert med å kontrollere flammene. Alle får gjøre to dykk av den varme varianten. Så er det tid for å teste nytt utstyr
– Dette blir første gangen vi får teste brannslukking i bolighus med CAFS (Compressed air foam system), sier brannmann Nygård og forklarer at de har boret et hull i veggen og stukket et spyd inn. Ved bruk av høytrykksluft blir skum blandet med vann og dette er syv ganger mer effektivt enn vann alene.
Trykkluftsskummet både hefter seg der det sprøytes, isolerer og kjøler ned.
En ny del av huset får kjenne på varmen, og røykdykkerne går inn. Den sorte røyken fyller huset, vinduene er ikke lenger gjennomsiktige, og glassrutene slår sprekker. Flammer og røyk baner seg vei ut, og etter avmålt tid kommer dykkerne ut. De før gule hjelmene er mørk grå, og når de kles av avslører svette hårtuster den høye temperaturen kroppene deres har fått kjenne på. Noen må av med det meste. Journalisten later som hun ikke ser.
Varabrannsjefen teller opp mannskapet som kommer ut, og noterer på ei liste.
– Hvor mye luft har du igjen?
Brannmenne gir rapport og går videre for å få av seg klærne, før siste akt i øvelsen skal gjøres unna i samlet tropp: debriefing. Til slutt skal flammene kontrollert få ta seg av resten av bolighuset, med garvede brannmenn som kontrollører, vannslangeførere og en gravemaskinfører som sikrer trygg landing på murstieinspipene.
