Asbjørg Nesje (24) setter pris på å feriere i Nord hos «besta» Liv Linvik ved Røsvatnet, og i år intet unntak. Den travle unge damen satser nå på dødsing på heltid, og fikk gjennomført to kule hopp på sin lille ferie i nord.
Asbjørg Nesje er født og oppvokst i Trondheim. 99-modellen har bakgrunn som turner og kommer fra en aktiv familie. En tilfeldighet, med rot i en vedvarende utfordring mellom Asbjørg og lillebror Eivind, førte til at det skulle bli dødsing hun virkelig skulle satse på. Sommeren er høysesong for denne hurtigvoksende sporten. Asbjørg har nylig vært iblant annet Frankrike og i USA og den unge damen stakk bare så aller snarest innom Nordenget ved Røsvatnet – hvor hennes mor har vokst opp, og hennes «bæsta» Liv Linvik fortsatt bor. Praten med den dødskule unge dama ble derfor gjort over telefon i ettertid. Når avisa ringer Asbjørg, er hun i Oslo, i ferd med å flytte fra heimbyen for et års tid. Hun har tatt et års permisjon fra sivilingeniørstudiene ved NTNU, hvor hun holder på med en master innen bygg- og miljøteknikk.
– Jeg har tatt to år nå, av det som er femårig studie. Det ble litt mange ting samtidig, så da ble det den beste løsninga å ta permisjon et år for å drive dødsing på heltid, avslører den entusiastiske jenta innledningsvis.
Dødsbra utfordring
Asbjørg forteller at hun alltid har vært glad i å utfordre seg selv, og tøye egne grenser. Hun og lillebroren, som er to år yngre, har utfordret hverandre opp gjennom årene, pushet hverandre og testet ut mange ting. Det samme gjaldt dødsing. Korte videoer fra sporten med de spektakulære hoppene fra klipper rundt om i verden har spredd seg på sosiale medier de siste årene. Lillebror Eivind kom heim en dag sommeren 2020 og fortalte at han hadde gjort et hopp fra en 8 meter høy klippe i Trondheim, noe som vekket gnisten i storesøster.
– Jeg hadde jo ikke noe valg, det ble bare å komme seg ut og prøve det samme, ler hun, og fortsetter på klingende trøndersk:
– Jeg prøvde en «360», en sidelengs spin med 360 grader, først, forklarer hun med sportens eget fagspråk, og fortsetter: Så tenkte jeg å gjøre en «720», og fikk høre at om jeg klarte det ville jeg være den andre jenta i verden til å gjøre det.
Asbjørg gjennomførte også dette hoppet med suksess på første forsøk, og kjørte på videre. Neste forsøk skulle derimot ikke bli like heldig. En «1080» endte med ei landing på ryggen, noe som var ganske så smertefullt. Men det stoppet ikke jenta.
– Jeg klarte det på andre forsøk, ler hun og legger til at videoen av det hoppet gjorde at hun kom seg til VM.
– Det var nok bakgrunnen min som turner som gjorde at jeg klarte det. Men det viktigste er jo å bare prøve, og bygge seg oppover. Det kommer til å være skummelt, og noen ganger må man gjøre det selv om det er skummelt. Det er ikke en farlig type skummelt, vi hopper aldri uten å gjøre skikkelig forarbeid først, og vet at det er trygt, belyser hun.
Kjenner på presset
Nå går det mot Asbjørgs fjerde VM, som arrangeres i Oslo til helga. I VM 2022 dro hun av med seieren, og hun har med seg både to seiere og en fiasko fra tidligere deltakelser når hun nå både gleder seg og er litt nervøs til årets VM.
– Det er mange som har høye forventninger, så jeg kjenner på presset, men kanskje spesielt fra meg selv. Jeg vet at jeg kan gjøre det bra om jeg gjør tingene mine riktig.
Den unge damen sier det er viktigst å gjøre det bra i VM. Selv om hun er nervøs, er hun ikke redd for selve hoppene.
– Det er prestasjonsangsten som tar meg, presiserer hun.
– Men det er veldig god stemning under VM, og god stemning mellom oss utøverne. Vi ser på hverandre, heier på hverandre.
Sporten vokser fort i hele Europa, men også i USA og ikke minst i Norge, hvor den har sin opprinnelse. Det var visstnok gitarist fra Raga Rockers, Erling Bruno Hovden, som skulle imponere damer på en etterpåfest i Frognerbadet i 1972 som startet det hele.
Utøverne konkurrerer mot hverandre i konkurranser, men en del av sporten er også det som deles som korte videoer i sosiale medier.
Kontrollert dødseeffekt
Unge Nesje forklarer at poengene de får i konkurransene vurderes etter mange kriterier. Her kreves både god timing og kroppsbeherskelse.
– Man må ha god fart for å komme langt. I lufta skal du se kontrollert og komfortabel ut – ikke stressa. Blikket skal gjerne være opp fra vannet, og så skal man ligge horisontalt så lenge som mulig og lande på en av tre måter: «reka», «no-hander» hvor du har hendene bak ryggen, eller «knusern». Det er om å gjøre å få høyest splash, og at man kommer fort til overflata igjen. Om man har fått vondt, skal man ikke vise det, hele greia er litt show fra du starter på toppen og skal få med deg publikum. Så trekkes det poeng ut fra landinga, hvor langt du kom, om man er kreativ og helhetsinntrykket i alt.
Det er ikke nødvendigvis slik at mest mulig triks er best. Det er stilen som teller.
– Man vil ofte heller ha få antall saltoer eller «spins», enn «spin to win». Men får du til kompliserte triks med bra stil og steeze (style and ease) er det selvfølgelig veldig bra, forklarer hun. – Det skal se kontrollert ut, for å få den ønskede dødse-effekten og ikke trikseeffekt. Men det er jo knallbra om du får til en kombo.
Det finnes to ulike kategorier i dødsing: klassisk og fristil. Begge disse stilene er me i alle konkurranser, hvor begge teller inn for resultatet. VM er den eneste konkurransen hvor det er kjønnsinndelte klasser.
– Er det mye skader i sporten?
– Sammenlikner man med andre idretter så er det mye mer vondt og mindre skader, ler hun.
– Det blir en del blåmerker, men de forsvinner jo. Skader sitter lenger i. Fra 20 meters høyde hopper jeg ikke om jeg ikke vet at jeg kan lande riktig. Fra 10 meters høyde gjør man mer av det, forklarer hun, og på spørsmålet om hun i det hele tatt er redd, svarer hun følgende:
– Det er jo skummelt, men jeg er ikke redd for livet mitt, eller at det skal gå galt. Men jeg vet jo at det kan bli vondt.
Ikke dumdristig
Et knekt ribbein og ei sprengt trommehinne kan forekomme, men det er viktig for Asbjørg å ikke fremstå som en dumdristig person.
– Det er mange som ser på oss som driver med dødsing slik. Men man tuller ikke med høyder, vi vet hva vi holder på med. Familien min er støttende, og er ofte med for å ta bilder og filme. De vet at jeg setter pris på livet mitt, og at jeg er opptatt av sikkerhet. De hadde nok ikke vært så støttende om jeg ikke var det, poengterer Asbjørg og legger til at til og med besta i Nordenget på 81 år er støttende, selv om hun nok synes det ser skummelt ut.
– Mange kommenterer at det er dumt og farlig det jeg holder på med, og prøver å forklare meg hva som kan gå galt. Men jeg vet hva som er oppnåelig for meg, hva jeg tåler og ikke. Men de ser jo ikke forarbeidet som gjøres, med tanke på hvor dypt det er og at vi er sikre på at det er trygt å lande. Vi kan jo ikke legge ut forarbeidet i hver video, det er ikke de videoene som går viralt.
Nå er planen til Asbjørg å leve av sporten. Inntektene blir ei blanding av sportslig spons, og sponsorer i sosiale medier.
– Fordelen med dødsing er at det er veldig «sosiale medier-vennlig». Og jeg er avhengig av Some for å få det til å gå rundt. Det er andre som lever av det allerede, så det er mulig, men det må jobbes. – som i andre yrker, ler hun.
Fjorårets store prosjekt for Asbjørg ble til en adventskalender hun publiserte på Instagram. Hun startet med dødsing fra én meters høyde, og endte på 24-meters høyde julaften. Prosjektet ga henne masse oppmerksomhet, og Asbjørg ble å se både på God Morgen Norge på TV2 og Dagsrevyen.
– Jeg la sykt mye innsats i den adventskalenderen. På siste hoppet hadde jeg mest lyst til å sette meg ned å grine. Men jeg vet det går bra, og jeg måtte jo fullføre da jeg hadde lagt så mye energi og jobb i det.
Asbjørg fullførte og forteller at hun får nesten utelukkende positive tilbakemeldinger på det hun legger ut.
Overførbart til livet for øvrig
Dødsing kan for mange se ut som en meningsløs våghals-aktivitet, med liten overføringsverdi til resten av livet om man ikke setter seg litt inn i det. Asbjørg deler av sine tanker, for å hjelpe oss uvitende og kanskje konservative til å utvide vårt perspektiv:
– Å være modig er en stor faktor i dødsing. Jeg har siden jeg startet opplevd at å være modig er noe man kan trene seg i. Det kan være skummelt å hoppe fra en klippe, jeg må vite to ting: at det er dypt nok, og at det er trygge omgivelser. Ser jeg bort fra om jeg tør eller ikke, og kan svare ja på de to tingene, er det ingen grunn til at jeg ikke skal gjøre det.
Asbjørg har laget seg en rutine på å telle ned fra fem, og så kjøre på. Å stå og vente på et øyeblikk der hun plutselig tør, mener hun ikke har noe for seg. Det kommer ikke.
– Man må bare gjøre det. Nedtellinga er hellig, man stopper ikke da. Så jeg hjelper meg selv sånn. På null er man nødt til å gjøre det, og det er viktig at man gjennomfører hver gang, ellers vil det ikke ha samme effekt. Og det er mye verre å reise hjem og ha feiget ut, deler hun.
Den døds-tøffe jenta har med treningen på dette blitt flinkere til å utfordre seg selv på andre arenaer, som å reise til plasser hvor hun ikke kjenner noen, holde foredrag og delta i en «Ted talk» blant annet.
– Når tanker som «hvem er jeg til å si noe om dette», eller tvil om at jeg kan få til noe, dukker opp, så funker samme teknikken. Jeg prøver, og så går det bra.
På Asbjørgs korte feriesvipp innom Hemnes ble det også dødsing. Et hopp på Finni i og et på tur til Kjennsvasshytta, sammen med lillebror.
– Kleivneset på Finni var en gøy spot. Det var en skråvegg hvor jeg måtte løpe tre skritt nedover før hoppet. Og på tur til Kjennsvasshytta gikk vi forbi et fjellvann hvor jeg og Eivind gjorde et hopp sammen.
Asbjørg trives på ferie her nord, men har hatt en dødstravel sommer, og har blant annet gått av med seieren i en konkurranse i Utah i USA.
– Det var veldig stas, og det var første gangen ei jente hadde vunnet, sier Asbjørg. Med dette i bagasjen ser fremtiden dødslys ut for den tøffe jenta som gleder seg til å leve av dødsingen det neste året.
