På veien mot et mer aldersvennlig samfunn skal det innhentes informasjon om den digitale kompetansen til de eldre. Et spørreskjema som skal kartlegge dette og hva de eldre ønsker å lære seg skal nå sendes ut i posten, forteller Christine Jensen som er nytilsatt ergoterapeut i kommunen og seniorrådgiver Kari Brendås Lillebjerka.
Omsorgsavdelingen i Hemnes kommune har jobbet med kvalitetsreformen Leve hele livet, som regjeringen la frem i 2018, med et aldersvennlig samfunn som et av hovedsatsningsområdene. Nå forteller nyansatte Christine Jensen at de skal kjøre i gang en ny runde med innbyggerdialog for å finne ut hva den eldre garde ønsker å tilegne seg av digital kompetanse.
Christine, som akkurat er ferdig utdannet ergoterapeut, er ansatt i ei prosjektstilling i kommunen, som i utgangspunktet varer ut året. I dette skal hun både informere om aktivitetstilbudet for eldre i kommunen og drive forebyggende helsearbeid. Prosjektet innebærer både digital kompetanse og forebyggende hjemmebesøk for eldre, og den unge damas engasjement lyser i øynene når hun forteller:
– Alle som fyller sytti i år, og dem som er eldre enn det, får et brev i posten med informasjon og spørsmål rundt temaet digital kompetanse.
Seniorrådgiver Kari Brendås Lillebjerka forklarer videre at i et aldersvennlig samfunn skal det være godt å bo og leve for alle. Noen vil trenge mye hjelp, men mange kan klare seg selv lenge med enkel tilrettelegging. De fleste av oss ønsker å bo hjemme og klare oss selv, det gir stor frihet og mestringsfølelse. Her kan digitale hjelpemidler gjøre en forskjell.
Hun presiserer:
– De digitale hjelpemidlene skal komme som et supplement til de kommunale tjenestene, ikke som ei erstatning, det har vi nok ikke klart å få frem tydelig nok tidligere.
Hva ønsker de å lære?
Spørreundersøkelsen skal gi en pekepinn på den digitale kompetansen blant denne aldersgruppen, og hva de ønsker å lære seg mer om – og hvordan de vil foretrekke ei sånn opplæring: på egenhånd eller kurs. De eldre skal blant annet krysse av for hvilke ulike digitale hjelpemidler de kjenner til og bruker per i dag, som nettbrett, datamaskin eller smarttelefon.
– Poenget er jo at vi i etterkant skal lage et tilbud de faktisk vil ha, sier Christine som gestikulerer smilende.
– Målet er å finne noe vi kan møte dem med. Vi har jobbet en del for å få spørsmålene slik at svarene gir oss dette, legger hun til med et håp om å vekke interesse hos målgruppen.
– Vi ønsker å ufarliggjøre dette, og jo mer vi får vite, desto lettere blir det å møte ønskene deres, konstaterer de to.
Spørreundersøkelsen som nå skal sendes ut per post kan leveres på alle dagligvarebutikkene i kommunen, og den er også mulig å svare digitalt på. Adresse til dette vil og stå i brevet, samt at lenke vil bli lagt ut på kommunens hjemmeside og Facebookside. De to damene er spente på hvor mange svar de får inn, og om det blir mange som velger å svare digitalt. Svarfrist er 15. august.
– Jeg er kjempetakknemlig for at vi har fått satt kassene hvor svarene skal leveres, på alle butikkene, så jeg sender en stor takk til Coop-butikkene i kommunen, sier Christine.
– Om ikke alle de eldre kommer seg på butikken selv, så er det noen handler for dem og sikkert kan være behjelpelige med å levere. Det kan også leveres på rådhuset, eller sendes per post, supplerer Kari.
Trenger ikke lære seg alt
– Hva om dere får inn svært få svar?
– Vi hadde en runde med innbyggerdialog i 2021, og fikk inn noen få svar. Da tok vi i bruk SMS og sendte ut «purring» og gikk på et blunk opp til 700 svar, forteller Kari, og sier at det er en mulighet de kan bruke nå også om det skulle bli nødvendig.
– Som kommune er vi pliktig til å tilby ikke-digital info også, så det blir jo spennende å se om det er mange som ikke ønsker dette. De eldste MÅ jo ikke læres opp i det digitale, men vi som blir eldre tenker jeg må ta ansvar og lære oss litt nytt, sier Kari og ler mens hun peker på seg selv.
De nevner at mange av dem som pensjonerer seg nå har med seg en digital kompetanse, men som kanskje er snevret inn til det de har jobbet med, men at det likevel er lettere å tilegne seg nye ting når man er vant til å bruke noe digitalt utstyr.
Bankene er også interesserte i samarbeid, og villige til å finne løsninger oppgir Kari og Christine. Det å betale regninger i nettbank kan være utfordrende for noen av de eldre, og å hjelpe dem byr i tillegg på noen utfordringer da de kommunalt ansatte ikke skal ha kjennskap til brukernes bank-id eller hva de har stående på kontoen. De digitale hjelpemidlene, som også kalles velferdsteknologi, skal være med på å øke friheten til de eldre, og lette noen av de hverdagslige gjøremålene.
– Så er det mye å få i handelen for menig mann, og med pårørende som tar seg av opplæring, som kan lette de hjemmeboende eldres hverdag, sier de to.
– Og så er det viktig å si at de trenger ikke lære seg alt. Men å kunne slå på og lade telefon og nettbrett, og bestille seg en legetime eller togbillett, er verdifullt, fortsetter Kari.
– Ja, og så blir ting stadig fornyet, så det kan være fint å få oppdatert seg litt slik at de kan få til det de ønsker å få til på egenhånd. For dem med dårlig syn kan jo for eksempel et nettbrett bli redningen for å kunne lese avisen, siden man kan zoome inn og få større skrift når man leser, poengterer Christine.
Utfordrer de pårørende
Christine og Kari er opptatte av at poenget med denne spørreundersøkelsen ikke er å finne ut «hvor dårlig det står til», men å kartlegge hvordan det står til, og hva de eldste innbyggerne ønsker å lære seg. Mange eldre bruker allerede sosiale medier som Facebook, og Snapchat, noe som vil lette innlæringen av andre tjenester.
– Vi får utfordre de pårørende, både barn og barnebarn til å stille opp for å hjelpe og veilede de eldre til å bruke smarttelefon, nettbrett og TV.
Kontaktinformasjon til Christine vil være å finne i informasjonsskrivet som kommer sammen med spørreundersøkelsen. Det vil også være mulig å be henne om hjelp til å svare.
– Om det eneste de orker, er å ringe det telefonnummeret, så er det også nyttig for oss, nevner Kari.
– Midlene vi søkte om til dette prosjektet, fikk vi før pandemien. Vi har måtte utsatt dette på grunn av den. Det er ingen andre som har søkt statsforvalteren om midler til et liknende prosjekt, så de er interesserte i resultatene vi får, opplyser Kari, og legger smilende til at hun synes det er fantastisk å ha fått inn en ung og engasjert person som Christine i prosjektet.
Hjemmebesøk med motiverende samtale
Når det gjelder de forebyggende hjemmebesøkene Christine også skal arbeide med i sin prosjektstilling forteller de at dette dreier seg om hjemmeboende eldre.
– Dette er et frivillig tilbud, og målet er en motiverende samtale for å få dem til å tenke på, og planlegge alderdommen. Her kan jeg også gi dem opplysninger om de tjenestene som tilbys i kommunen, som seniortrening, fellesmiddagene for hjemmeboende, dametrim og at det er mulig å få skyss, blant annet, meddeler hun.
Hun har drevet kartlegging av slikt, for å bli kjent med tilbudene selv. Inspirasjon henter hun også fra både Stavanger og Trondheim kommune som har implementert slike tjenester i større grad.
– Jeg synes det er kjempespennende, og føler meg heldig som får denne muligheten, smiler hun og er takknemlig for å ha mange å spille ball med, som Kari.
Så håper vi denne innbyggerundersøkelsen blir tatt imot slik at vi kan klare å gi de eldre innbyggerne tilbud som de trenger og ønsker, men vi skal ikke dytte på noen noe, smiler de forhåpningsfulle til slutt.
