I løpet av ei knapp uke har MK Remi Ketil vært «i vinden» og vist seg som en utmerket båt for blues-cruise på Mo, utflukt med skoleelever fra Hemnes sentralskole, og sist, men ikke minst; en honnørtur i de nære fjordområder ved Hemnesberget.
På sommerens lengste dag, onsdag 21. juni, viste mannskapet på MK Remi Ketil seg nok en gang som et utmerket vertskap for et passe antall passasjerer ombord i veteranskøyta som de, pluss mange andre, har brukt rundt regnet 12.000 dugnadstimer på siden den nedslitte skøyta kom tilbake til Hemnesberget i 2016.
På blikkstille fjord og i varmt sommervær dro de på et lite sommercruise med mange eldre ombord.
– I utgangspunktet er dette en honnør-tur vi i Hemnes båtbyggerhistoriske forening lenge har ønsket å gi til flere som har bidratt med solide pengebeløp via minnegaver og andre verdifulle donasjoner, forteller Torbjørn Skjæran ivrig, da vi entrer den flotte skuta like før avgang ved Industrikaia.
– I tillegg inviterte vi beboere på Hemnesberget omsorgssenter som kunne ha lyst til å bli med på et lite sommercruise i nærområdet, legger han til.
Gratistur
Aktivitetsleder Elin Hansen var ikke sein å be, og hun fikk med en fin gjeng eldre damer som hadde lyst på en båttur i finværet. De ble i tur og orden geleidet trygt og sikkert ombord og passet på og oppvartet av Elin Hansen og leder i Hemnes frivilligsentral, Hege Berg-Klemetsen.
Også mannskapet Torbjørn Skjæran, Geir Andersen, Egil Jensen, Stein Dahlberg, Børge Gullesen, Jostein Kvernmo og Åge Karlsen gjorde sitt ytterste for at alle passasjerer hadde det fint ombord.
– Turen koster ikke ei krone for noen av passasjerene, og heller ingen andre, for vi i mannskapet gjør dette som dugnad, forklarer Skjæran da vi spør om prislapp for tiltaket.
Skuta la fra kai kl. 12.00 med skipper Stein på broen, assistert av Geir, og det sommerlige cruiset var ment å skulle vare et par timer. Men alle ombord storkoste seg i det nydelige været, og ønsket seg enda mer av det gode liv på dekket til Remi Ketil. «Det er nesten så vi håper på litt maskintrøbbel og blir liggende her lenge,» sa Synnøve Johansen, da skuta la seg i ro rett ved Brattåga i Leirvika.
Livlig prat
Underveis var Torbjørn Skjæran frempå med historier knyttet til kjente og mindre kjente steder langs områdene veteranskuta sneglet seg forbi. Noen muntre vitser falt også i god jord, selv om vi var til havs. Praten gikk livlig blant passasjerene.
Mange minner var knyttet til steder man passerte i sakte fart. Elin og Hege var ikke med for bare å pynte opp blandt de mer tilårskomne. De vartet opp med vannmelon, leskende drikker og kaffe og skuffkake. Kaka var bakt og medbragt av Aud Johannesen.
«Eg vart’kje heilt fornøgd med kaka, dein vart for tørr» – beklaga Aud seg da Torbjørn skar opp kaka klar til utdeling. Men alle koste seg med kaka, den var helt utmerket var deres samstemte dom.
Den eldste om bord var Frida Brendberg med sine 96 år. Hun var full av lovord om tiltaket. «Du vet, jeg har jo nærmest vokst opp ombord på skøyte, så dette var helt supert å få være med på. Jeg beundrer de karene som driver denne flotte skøyta. De er gull verd, og det samme er Elin og Hege», var hennes konklusjon.
Cruiset varte derfor dobbelt så lenge som planlagt. Lykkelige og fornøyde passasjerer steg i land først da klokken rundet 16.00.
