Uka 12. – 16. juni ble det gjort omfattende restaureringsarbeider på Nordlands Avis, og særlig var det de gamle maskinene som fikk sårt tiltrengt overhaling.
Nordlands Avis er Hemnes kommunes «Fotefar mot nord»-prosjekt. Kommunen bevilget tidligere i vår penger til reise og en ukes opphold for en fem mann stor gjeng med trykkeri-eksperter tilknyttet avismuseet på Røros. Dette kompetente arbeidslaget skulle sørge for en gjennomgang og delvis renovering av utstyret som står i lokalene etter Nordlands Avis.
Øystein Dyrlie hos Hemnes kommune, som blant annet har ansvaret dor kulturminneplanen, forteller at dette var ei god investering.
– Dette var kanskje nærmest som en gavepakke å regne for Hemnes kommune?
– Ja, jeg vil i alle fall betegne det som det, for det er klart at dersom vi summerer antall timer som det er snakk om, så blir det ikke så rent lite, sier Dyrlie.
– De fem som var her, jobbet bortimot titimers-dager hele uka. Altså femti timer ganger seks, og da har du 300 dugnadstimer på ei uke. Det er fort en verdi på 300.000 kroner, om du regner det du må betale for håndverkere og spesialister i dag, sier han.
– I tillegg kommer innsatsen fra Allhusets Venner på Hemnesberget. De stilte med 6-7 personer, både i forkant av, og under den hektiske uka på Nordlands Avis. Der har du ytterligere mange timeverk med dugnad, som kommer fellesskapet til gode, fortsetter han.
– Et slikt prosjekt som dette med Nordlands Avis frigjør veldig mye frivillig innsats lokalt. Det ser jeg for meg at det fort kan bli mere av, uten at kommunen kan forskuttere det, smiler han.
Har unik verdi
– At gjengen fra «Fjell-Ljom» miljøet kommer hit er vel et tegn på at Nordlands Avis har en verdi?
– Ja visst er det det! De var her allerede i fjor, etter et initiativ fra Marit Valla i kommunen og museumsdirektør Jannicke Kernland i Helgeland Museum, som ønsket å få mer aktivitet der, forteller Dyrlie.
– Så det var litt tilfeldig at Rørosgjengen, som jeg kaller dem, kom inn i bildet. En av dem driver med trykkeri i Harstad, som Kernland kjente til, og det var faktisk han som foreslo å trekke dette miljøet inn i «prosjekt Nordlands Avis», avslører han.
– Etter befaringa i fjor syntes de at dette var så spennende at de tilbød seg til å gjennomføre det opplegget som vi la opp til i juni, sier han videre.
– Komplette avisredaksjoner med trykkeri, fra første halvdel av 1900-tallet, er såpass unikt at vi snakker kanskje om kun et titalls slike i hele Nord-Europa, sier han.
– Særlig som er så autentisk som det Nordlands Avis er. Så det er ikke noe «hva som helst» vi har her, understreker han.
– «Fjell-Ljom» miljøet er tilknyttet veteranavisa på Røros, men de kommer fra områder spredt i hele Sør-Norge. Pluss han fra Harstad. De er engasjerte og erfarne avisfolk, som kommer fra bransjen. Det de så som interessant var vel kanskje også å få utnyttet nettverket de har til å berge så mye som mulig av Nordlands Avis, fortsetter han.
– Snittalderen på dem som var her er jo høy da, smiler Dyrlie.
– Jeg tipper at snittalderen deres fort er enda høyere enn for dugnadsgjengen i Allhusets Venner, ler han videre.
– Det var på mange måter derfor «i grevens tid» at vi fikk dem hit. Det som er viktig nå, er å få til en aktivitet her der man får engasjert yngre folk, for ellers vil dette på nytt bli stående som en «støvsamler». Selvsagt kan det ordnes som en «miljø-utstilling», men om 10-15 år er det kanskje ikke noen som har noe forhold til dette lengre, sier han.
Ikke i museumsavtalen
– Selv har jeg drevet en del med bygningsvern etter hvert, men dette er vel det fjerneste jeg har vært fra det som er min faglige bakgrunn. Her dreier det seg om det som er inne i bygningen, og ikke selve bygget i seg selv. Men det er viktig å ta vare på ramma rundt, som jo lokalet er, sier Dyrlie.
– Skal vi kunne optimalisere verdien med dette, så må vi få noe aktivitet der. Det er nok det som blir jobben nå fremover, poengterer han.
– Det er en fantastisk kulturarv, og få utenfor Hemnes vet om den
– Nordlands Avis er ikke en del av museumsavtalen i dag, og om det blir det er slett ikke sikkert. Det vil selvfølgelig også være en politisk sak hva som skal skje videre, både når det gjelder ansvarsforhold, og det at det er en kommunal eiendom. Jeg vil jo mene at det i alle fall måtte ligge noen intensjoner i det den gang kommunen overtok Nordlands Avis, sier han videre.
– Men det er ingen hemmelighet at det vil kreve vesentlig mer ressurser av Helgeland Museum dersom de skal drifte mer på en tilfredsstillende måte. Disse ressursene er per dato ikke tilgjengelig. Kanskje kan løsningen være et privat eierskap, der en eller annen kunsthåndverksbedrift driver, men i samarbeid med kommune og museum, avslutter Dyrlie.
Rørosgjengen
Avisa Hemnes var innom Nordlands Avis den uka arbeidene foregikk, og fikk en liten prat med gjengen fra «Fjell-Ljom». Bjørn-Erik Eriksen (79) fra Oslo, Jens Hystad (77) fra Stord, Carl Peter Løken (84) fra Mysen, Tore Tøndevold (71) fra Lillehammer og Petter Brattland (37) fra Harstad jobbet intenst for å få ting på stell, og størst var spenningen rundt den gamle settemaskinen.
– Det begynner å komme seg, sier Bjørn-Erik Eriksen, som jobber med å få liv i den gamle avispressa.
– Vi tror ikke at får den i full drift, men vi satser på å få den til slik at den kan sveives «på hjul», slik at folk kan få se hvordan den fungerer, legger han til.
– Denne maskinen er fra 1888, så det er gammelt utstyr vi snakker om. Men det var mye som var ute av stilling her, så det trengs med litt pleie. Valsene er ikke lengre brukbare, så de må skiftes om maskinen faktisk skal brukes senere, smiler han.
– Vil du si at det som er her i Nordlands Avis er unikt?
– Ja, absolutt. Vi har noe tilsvarende på Røros, og der har vi alle maskiner intakte. Der lager vi fortsatt avis en gang i året, sier Eriksen.
– Kommer dere i mål her, tror du?
– Ja, jeg tror da det. Det er settemaskinen som er mest jobb med. Det er så fin teknikk at om noe er bare litt ute av stilling så går det gærent, sier veteranen.
Museumspotensiale
Ved settemaskinen jobber Jens Hystad, Tore Tøndevold og eldstemann, Carl Peter Løken. Det er mange års erfaring som er samlet i et rom på 5-6 kvadratmeter, og diskusjonen om manglene er livlige. Men de virker å ha full kontroll på hva det er som feiler maskineriet.
På spørsmål om hvor man kan plassere Nordlands Avis sitt «museumspotensiale» i en norsk sammenheng, svarer Hystad:
– Det er mange grafiske museer rundt omkring, blant annet et supert et i Stavanger, men det er mer eller mindre tillagede utstillinger. Og så har vi det på Røros, der vi har holdt på i over tretti år, og det er et avishus som står slik det var. Det ble forlatt tidlig på 70-tallet, sto brakk i 10-12 år, før hele huset ble reddet. Det er så unikt at det er det eneste i hele Nord-Europa, i alle fall.
– Her også er det unikt, for det står slik det var, i det miljøet det var i. Det er fortsatt et stykke unna, men det kan til en viss grad kan sammenlignes med det vi har på Røros.
– Men det må fagfolk inn i bildet, slik at maskinene blir rengjort og vedlikeholdt slik de skal fremover.
På «gamle trakter»
Da Avisa Hemnes var innom var også Thormod Leonhardsen innom sin gamle arbeidsplass.
Han var både journalist, fotograf, maskinsetter, typograf og hadde også redaktøransvar til tider tilbake på 70-tallet.
Thormod bidro selv i flere timer med å rydde i masse småplukk som lå spredt utover lokalene.
– Jeg forlot lokalene her på nyåret i 1978. Da fikk jeg beskjed av styret at de ikke ville satse videre på avisen, forteller Leonhardsen.
– Men det er artig og nostalgisk å være innom her igjen, legger han til.
Sammen med Petter Bratland sorterer han og rydder i gammel blysats og utstyr som hører til den delen av virksomheten.
– Vi har holdt på i et par dager, og prøver å ta vare på i alle fall de største typene, sier Bratland.
– Men det er nok mye som havner i en kasse. Det er ikke alt som lar seg berge, i alle fall ikke på den begrensede tida vi har her, fortsetter han.
– Men vi skal få til noe som formidler historien og funksjonene til blysatsen også, smiler han.
Fant seg selv
Carl Peter Løken var redaktør i Indre Smaalenenes Avis på 80-tallet, og fant et eksemplar av nettopp den avisa i redaksjonslokalene i Nordlands Avis. Til alt overmål også med et portrettintervju av seg selv i, fra 1988 da de bygde nytt avishus.
– Kanskje var det «skjebnebestemt» at du skulle til Hemnesberget for å rydde?
– Ja, det var jo i alle fall et artig og pussig sammentreff, ler Løken.
Tore Tøndevold forteller at han jobbet i mange år på Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer, som driver med dokumentasjons- og opplæringsprosjekter for å bevare eldre håndverksfag som er i ferd med å bli borte.
– Jeg bestemte meg for å kjøre et prosjekt på «Fjell-Ljom» på Røros, med opplæring av litt yngre folk enn disse karene jeg er her sammen med, sier han.
– Det er slik jeg er kommet inn i dette, for jeg har ikke grafisk bakgrunn i det hele tatt, legger han til.
– Men jeg synes dette er både veldig interessant og artig å være med på, avslutter han.
Så gjenstår det å se hva som nå skjer videre i lokalene, som en gang huset ærverdige Nordlands Avis. Det svaret er det ikke godt å si hvem som sitter på.
