Helga Jørgensen stiller for tiden ut noen av sine kunstverk på Salongen. Vi har fått en prat med den kreative damen om både kunst, inspirasjon og livets dessert.
På Salongen byttes veggpynten ut med jevne mellomrom, og for tiden er det kunstner Helga Jørgensen sine bilder som farger den lille kafeen i Korgen som Sølvi Bente Skaga driver.
Blant motivene finnes det både fugler, portretter, blomster og annet, og vi har fått en prat med kunstneren for å høre litt om hennes kunstneriske virke og hva som inspirerer henne. Helga flyttet til Korgen som sjuåring, og har nå flyttet tilbake etter å ha bodd både på Gran Canaria og Finnmark.
Legger kjærlighet i det hun lager
Det er ei stillferdig og beskjeden dame som møter avisa på Salongen for en prat. Det lange, lyse håret rammer inn et mildt ansikt. Helga uttrykker seg i bilder både med maling og tegning, med oljemaling, akryl, akvarell, med blyant og med kullstift.
– Jeg har lyst til å gi noe godt, noe vakkert. Jeg legger kjærlighet i det jeg lager til noen, og fanger vakre øyeblikk som jeg kan gi videre. Selv finner jeg fred i naturen, og jeg har fast morgenrituale. Du vet, det kan være litt vondt å stå opp, ler hun og fortsetter:
– Da er det viktig å gjøre ting som man vet gjør godt. Det er så viktig å ta vare på seg selv, poengterer hun.
Helga flyttet til Gran Canaria i 2002 av helsemessige årsaker.
– Både jeg og to av barna hadde store utfordringer med astma. Vi skulle egentlig bare være ett år, men ble værende fryktelig mange år, humrer hun og fortsetter:
– Så reiste jeg til Finnmark i 2015 og ble der inntil for et år siden. Nå bor jeg her i Korgen.
Kunstneren forteller at det er barnebarna som er årsaken til at hun nå er tilbake.
Helga har med seg barndomsminner som også kan prege bildene og motivene hun velger. Måsen er hun glad i, og den dukker stadig opp i malt versjon.
– Måsen får frem gode barndomsminner fra Sundøya hos besteforeldrene mine. Jeg ruget frem måseunger under dyna mi en gang, deler hun leende og fortsetter:
– Hos bestemor følte jeg meg virkelig elsket og sett. Den viktigheta av at et menneske ser, og at barn får oppleve ekte, god kjærlighet vil jeg gi videre til mine egne barnebarn. Barnebarna mine er livet mitt, de er livets dessert! Sier hun med inderlighet og stjerner i øynene.
Barndom med kreativ utfoldelse
– Kan du fortelle litt om din kunstreise?
– Jeg var så heldig å vokse opp i ei tid med tilbud om mange fritidsaktiviteter med kreativ utfoldelse, som strikking, veving, husflid og treskjæring som jeg gikk på i mange år i Bleikvasslia, vi hadde sløyd på skolen og jeg likte å tegne. Morfar skrøt av det jeg tegnet, men jeg begynte ikke å tro på meg selv og egne evner til å skape før i 2005. Jeg hadde prøvd, men var nok ikke klar, nikker hun.
Helga gikk på malekurs hos Hans Kastnes på Gran Canaria og lærte seg teknikker innen oljemaling.
– Jeg ble litt hekta, og likte å skape lys og skygger. Oljemaling er så lett å forme, og man kan gjøre så mye med den. Jeg gikk i noen år hos Kastnes, forteller hun.
– På Lanzarote satt jeg mye i fjæra og malte. Havet forfølger meg litt, bølger og uvær, smiler hun.
Blant motivene som henger i Salongen er det en del fugler å spore, landskap i ulike varianter samt et portrett av hennes far og beitende sauer på Ekerøy på Varangerhalvøya. Stilleben er også å finne blant motivene, men mindre av det abstrakte. Det mener kunstneren selv at hun ikke får helt til.
– Jeg må skimte noe figurativt. Jeg liker å gjenskape, forbedre, og få frem følelser og sjel.
Oljemaling, åpenbaring og sangtekster
Under pandemien pendlet hun en del mellom Vadsø og Korgen, og ble en periode fast lengst nord. Da fant hun mye inspirasjon på nettet, fra andre kunstnere og tok kurs hos Tove Sparvath Holmøy og en svensk kjent kunstner som heter Anna Toresdotter.
– Det ble ei åpenbaring for meg, og jeg lærte om skiktmaleri. Jeg ble hekta på dette, og at Anna lagde maleblandingene selv, og bruker bivoks og linolje og minimalt med løsemidler, sier hun engasjert.
– Hva er det med oljemaling du liker?
– Det er noe med hvert lag man lager, som må tørke og som lager dybde i bildene. Det blir mer holdbart med linolje. Men jeg kan også male med akryl først, bruke lasurolje og lage detaljer med oljemaling, forklarer hun.
Helga er også glad i å skrive tekster, og formidle via ord. Interaksjon med publikum er noe hun setter pris på. Hun har skrevet noen sanger som ligger ute på Spotify, og under åpningskvelden på Salongen både sang hun fra samlingen sin, og fortalte om bildene og sitt kunstneriske virke.
– Jeg studerte spansk gitar på Gran Canaria, og skriver både tekst og melodi selv.
– Du skriver veldig nære tekster, Helga, kommer det fra Salong-Sølvi, som skryter av Helga og det som ble en koselig og intim stund med dem som møtte opp den nevnte kvelden.
– Vi ble ikke så mange, men det kom folk som aldri hadde vært her på Salongen før, så det var ekstra artig. Det ble god stemning og en fin kveld, forteller Sølvi videre.
– Hvordan er det å by på seg selv slik, her i Korgen, Helga?
– Det var litt skummelt å komme til Korgen og vise frem dette, men jeg har et levd liv og jeg har utviklet meg. Nå har jeg blitt så voksen at jeg bryr meg mindre. Jeg opplevde å bli mobbet som barn, nevner hun.
– Har du opplevd at folk er kritiske i voksen alder?
– Ja, svarer hun kjapt og blir stille noen sekunder før hun fortsetter:
– Ja, faktisk ganske heftig. Men det er langt tilbake i tid. Jeg har følt at folk har holdt meg nede. Men det er på en måte bearbeidd nå. Helga er rakrygget der hun sitter.
Maleri blir borte, men sanger er for evig
Kunstneren er tilhenger av både Feng shui og yoga, er opptatt av å være til stede i øyeblikket, og se det store i det lille øyeblikket. Helga har bodd i et gammelt kamelfjøs, vokst opp med besteforeldre som betydde veldig mye og hun er glad i naturen og fugler. Dama har med seg et levd liv i kofferten, som kan brukes som maleverktøy eller fargenyanser når hun kaster seg ut i estetisk utfoldelse. Kunstneren fanger øyeblikk hun finner vakre og videreformidler dette gjennom kunsten sin: Fra inntrykk til uttrykk.
Helga bruker også maling som bearbeiding av det som er vanskelig.
– Jeg har malt mye vondt også. Det er ei bearbeiding i det, selv om det gjerne kan bli mer vondt akkurat der og da. Å uttrykke seg med kunst er en del av meg, alt kommer med sterke følelser. Bestemorsangen jeg har skrevet kom bare til meg, men jeg har også perioder der jeg ikke skaper noe. Perioder hvor jeg kan kjenne meg tom.
– Maler du mest på bestilling, eller kjøper folk bildene dine på utstilling?
– Jeg har malt mest på bestilling. Og tegnet mye portretter for folk. Så er det noen som kommer heim til meg og lurer på om de kan få kjøpe malerier.
Å gi fra seg bilder synes Helga er både greit og litt vemodig.
– Når jeg selger et bilde blir det jo «borte», som gårdagen, man får dem ikke igjen, mens en sang har jeg for alltid.
Salong-Sølvi stuller rundt i rommet, serverer nykvernet kaffe og kommenterer:
– Ja, og en sang blir jo ny neste gang du synger den. Det kommer an på hvem som hører på og stemningen.
Helga nikker enig.
Savner kunstnermiljø
I Vadsø var Helga i et kunstnermiljø med 8-10 andre kunstnere som holdt til i ei leid leilighet, og som arrangerte utstillinger sammen. En indre kritiker har vært med Helga hele livet, og hun kunne kjenne på at hun ikke hadde med seg de fineste maleriene til utstilling.
– Hver gang jeg selger et bilde, vet jeg at det blir satt pris på, og det gir meg inspirasjon til å fortsette. Men min indre kritiker har vært enorm, og har alltid sagt at jeg ikke er bra nok. Så det er litt skummelt når andre skal se det jeg har laget. Jeg tenker at jeg må lage noe enda finere, medgir hun ettertenksomt før det kommer fra sidelinjen:
– Du grubler mye. Kanskje du må øve deg på å tenke litt mer «faen heller, akkurat nå er det sånn». Det trenger ikke å være perfekt, sier Sølvi. Helga ler litt og nikker mens hun setter brillene opp på hodet
Å ha egen kunst hengende på veggen i heimen synes hun er helt greit. Den indre kritikeren er ikke så høyrøstet der som når bildene skal til andres heim.
Helga har stadig kunstneriske prosjekter på gang. Hun har også holdt noen malekurs. Nå har hun et prosjekt med fugler hun holder på med i Vadsø.
– Jeg maler noen litt gærne høns, høns som spiller gitar blant annet, humrer hun før hun avslutter:
– Jeg savner et miljø her i Korgen for kreativ utfoldelse og maling, så det ønsker jeg meg.
Bildene henger tilgjengelig for en titt på veggene i Salongen enda, for dem som ønsker å ta en titt – kanskje med en kopp god baristakaffe, servert av Sølvi, som kanskje er den eneste i Korgen som tilbyr slikt?
