Politikerne har over flere år innført en rekke regler og mål for kommuneøkonomien. Nå har kommunestyret senket kravene for å skape handlingsrom – det kan ødelegge framtidig handlingsrom.
Kommunestyret behandlet denne uka saken der politikerne skal melde inn mål og rammer til administrasjonen. Dette er målene og rammene administrasjonen skal holde neste års budsjett og økonomiplanen for de kommende år innenfor. I samme møte behandlet de også fjorårets regnskap og årsmelding, der de kunne se at målene de har satt seg slett ikke ble innfridd. Nå ønsker de større handlingsrom.
ROBEK-lista
Etter at kommunen i forbindelse med Terrasaken havnet på den såkalte ROBEK-lista i 2009 startet etter en tid en snuoperasjon for å få kontroll på kostnadene. Kommuner som står på denne lista er underlagt en streng offentlig kontroll, og må blant annet søke om å få godkjent nye låneopptak.
Hemnes kom seg ikke ut av lista før i 2016. For å forhindre at det igjen skal gå over styr har politikerne forsøkt å lage en rekke handlingsregler. Disse reglene har vist seg vanskelig å innfri, i alle fall når det gjennom budsjettåret dukker opp nye gode formål, saker politikerne mener ikke kan vente til neste års budsjett skal behandles.
Det første målet da satte seg var at netto driftsresultat skulle være på minst 1 prosent. I praksis betyr dette at når kommunen tjener 100 kroner, ja da skal 1 av disse kronene være igjen i lommeboka når året er omme. Når inntektene i fjor var på 577,4 millioner så blir det penger av slikt, faktisk 5,77 millioner, om man lykkes. Fasiten viser -8,1 millioner, eller 1,4 prosent av driftsinntektene, men med negativt fortegn. Det betyr at istedenfor å fylle på sparegrisen så måtte den knuses for å hente ut oppsparte midler. Slikt går selvsagt inn i lengden, men enn så lenge har Hemnes fortsatt noen penger igjen i sparegrisen, eller på fond som det heter i offentlige regnskap.
Sparegrisen
For politikerne har også hatt et mål for sparegrisen, fondene skulle utgjøre minst 3 prosent av driftsinntektene. Det betyr at de skulle vært på minst 17,3 millioner ved årsskiftet, og det var de med god margin. Disposisjonsfondet, penger som kan brukes til hva politikerne behager, var på 57,6 millioner. I tillegg hadde de 37 millioner i bundne fond, dette er fond som kan benyttes til å betale forhåndsbestemte kostnader. I praksis vil dette frigjøre andre penger som egentlig skulle betalt denne kostnaden, dermed har kommunen 94,6 millioner i fond.
Fondene i Hemnes har ikke dukket opp gjennom sparetiltak og målrettede tiltak, men gjennom engangsutbetalinger, blant annet rettsprosessen rundt Terrasaken. En drift som gir årlige overskudd vil øke fondene, og også gjøre det mulig å benytte overskuddene til investeringer og nedbetaling av gjeld.
Tapper fondene
I 2022 ble fondene redusert med underskuddet på 8,1 millioner og så enda en drøy halvmillion som er overført til kommunens andre regnskap, det for investeringer. Kommunen har nemlig to lommebøker, en for daglig drift og en for investeringer. Det er ikke så ulikt privatøkonomien, når du kjøper deg et hus eller en bil går du til banken og låner, eller henter sparepenger. Som i privatøkonomien er det lite lurt å låne til daglig forbruk, og for kommunen er dette faktisk ulovlig. Det er imidlertid lov til å ta penger fra daglig drift og bruke til investeringer, slik kommunen her gjorde. Det betinger imidlertid at de faktisk har frie midler, penger i lommeboka.
Lånetak med forbehold
Et tredje mål politikerne har satt seg er at lånegjelda ikke skal overstige den eksakte summen 380 millioner. Dette tallet er altså ikke målt opp mot inntektene, slik det for eksempel er når bankene skal vurdere om du kan ta opp lån. Lån til selvkostområdene, altså det som betjenes av de kommunale avgiftene innbyggerne betaler kommer i tillegg til de 380, det gjør også lån som kommunen låner ut videre på vegne av Husbanken. Denne gjelden var ved årsskiftet 396,8 millioner, altså 16,8 millioner for mye.
Politikerne har minst tre regler til de har vedtatt, 4 millioner av kraftinntektene skal hvert år avsettes til næringsformål gjennom å hente penger fra konsesjonsavgiften, og det skal opprettes både et rentefond og et fond for svingninger i kraftinntektene. De to fondene skal det avsettes i gode år med høye kraftpriser og lave renter, og så skal man hente penger fra fondene i dårlige år.
Lavere tjenestetilbud?
Det svake resultatet for 2022 var allikevel 23,7 millioner bedre enn budsjettet. Politikerne hadde nemlig vært inne og regulert det opprinnelige budsjettet en rekke ganger når gode formål hadde dukket opp gjennom året. Årsaken til at kostnadene i fjor ble mye lavere enn forventet, og dermed reddet kommunen unna et større overskudd kan være flere. Et såkalt mindreforbruk kan komme av at etatene har vært veldig kostnadsbevisste, men det betyr sannsynligvis også at tjenestetilbudet til innbyggerne har blitt lavere enn planlagt.
Kommunedirektørens svært lange forslag til bestilling hadde justert en rekke ord i handlingsreglene, ord som åpner for mer romslig omgang med den kommunale lommeboka.
De reduserte mål
Nå skal det ikke lenger være krav til 1 prosent overskudd, men målet skal nås innen 2027. Det samme gjelder kravet til at fondene skal utgjøre minst 3 prosent, dermed kan politikerne tappe av fondene enda noen år. Lånegjelda skal under 380 millioner, men heller ikke dette må på plass før i 2027. Når det gjelder kravet om å bruke 4 millioner av kraftinntektene til næringsformål forslås dette justert til at inntil 4 millioner skal brukes, det betyr i realiteten at kravet fjernes.
Når kommunestyret nå har levert sin bestilling tar administrasjonen over. De skal presentere et budsjettet for det nyvalgte kommunestyret i oktober. Etter en høringsrunde og flere runder i kommunale utvalg skal så politikerne spikre det endelige budsjettet i desember.
Det kan bli spennende å se når de politiske partiene kommer med sine valgprogram og fagre løfter, vil løftene være mulig å realisere innenfor de mål og rammer som vedtas?
