Miljømyndighetene vil gjøre det dyrere å kaste ting i restavfallet. Slik skal norske husholdninger tvinges til å resirkulere mer plast.
Søppelbilen kommer forbi huset til Bjørne Jortveit hver uke, men bare ti ganger i året triller 68-åringen restavfallsdunken borti veien. Han bor i Vennesla nord for Kristiansand og er aktiv i organisasjonen Framtiden i våre hender. Hele livet har Jortveit vært opptatt av å kildesortere søppel og redusere plastavfallet.
– Det blir ikke så mye restavfall når man sorterer alt, sier han.
Sparer stort på avfallet
Kildesorteringen lønner seg for Jortveit. I Vennesla og Kristiansand betaler innbyggerne et gebyr på 40,61 kroner hver gang søppelbilen henter restavfallet. Folk som leverer hver uke, må ut med over 2100 kroner i året. Jortveit betaler rundt 400.
Årsaken er at renovasjonsselskapet Avfall Sør i 2003 innførte differensiert renovasjonsgebyr. Det betyr at innbyggerne betaler en fastpris i renovasjonsgebyr årlig, og så betaler de for antall tømminger av restavfall og bioavfall. Restavfallsdunken er dyrest å få tømt.
I dag får husstander i gjennomsnitt tømt restavfallet annenhver uke, men fra i vår oppfordrer Avfall Sør innbyggerne om å begrense tømming til en gang i måneden.
Mange ligger etter
En god del norske kommuner har på eget initiativ innført systemer der det er dyrere å levere restavfall enn andre typer søppel. Men det er store forskjeller mellom kildesorteringssystemene. Og flere kommuner ligger langt etter. Miljødirektoratet vil nå stramme inn kravene. Fra i år er alle kommuner pålagt å sortere ut mat- og plastavfall til gjenvinning.
Forslaget om å skru til avgiften på restavfall skal bidra til det samme: At mer av det vi kaster, blir gjenvunnet til nye materialer, og at mindre dermed blir brent. Norge har kort tid på å oppfylle egne og EUs mål i det grønne skiftet: I 2035 skal 52 prosent av plastavfallet fra husholdningene materialgjenvinnes, mot 23 prosent i 2016.
“Økt bruk av gebyr-differensiering kan være et svært viktig og kostnadseffektivt
virkemiddel for å sikre at husholdningene bruker systemene på en god måte (…) Det vil bidra til at Norge nærmer seg EUs materialgjenvinningsmål”, heter det i Miljødirektoratets anbefaling til regjeringen i fjor sommer.
Direktoratets forslag til lovendring betyr at kommunene må investere i ny infrastruktur; sorteringsanlegg og teknologi for å måle hvor ofte hver husholdning leverer avfall. Økonomiske vil det likevel lønne seg: Ifølge en rapport fra Oslo Economics og Mepex kan differensiert gebyr gi en netto besparelse for norske kommuner på mellom 230 og 280 millioner kroner årlig. “Ordningen legger til rette for mer effektiv innsamling av avfallet (tømming ved behov) og reduserte mengder avfall til forbrenning”, heter det i rapporten.
Overfylte dunker
I de første seks månedene med differensiert renovasjonsgebyr i Avfall Sør i 2003 var overfylte dunker et stort problem.
Søpla ble stappet så hardt i dunken at det satt fast ved tømming, heter det i en evaluering som ble gjennomført i 2008, fem år etter at ordningen ble innført.
– Hvordan fungerer det i dag?
– Stort sett bra, men restavfallet inneholder fortsatt mye som kan materialgjenvinnes, sier kommunikasjonsleder Lars Pedersen.
I Stavanger kommune betaler folk for størrelsen på restavfalls-dunken; det koster mer å ha 140 liter enn å ha 80, og enda mer hvis dunken tar 240 liter. Det er absolutt mulig å differensiere gebyret, sier Rudolf Meissner, fagansvarlig for renovasjon i det interkommunale renovasjonsselskapet IVAR.
– Men det må gjøres med omhu, sier han.
Meissner viser til Nederland, der kommuner har forsøkt å gjøre det vanskelig å levere restavfall; de har fjernet restavfallsdunker hjemme hos folk slik at man i stedet må gå noen hundre meter til nærmeste container. Slik tvinger man innbyggerne til å bruke kildesorteringsordningene mest mulig. Nedsiden er generelt dårligere kvalitet på sortert avfall.
– For jo mer det koster å kaste ting i restavfallet, desto større er faren for at gamle sko og fulle bleier havner i dunkene for glass eller papir, sier Rudolf Meissner.
Støtter forslaget
Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender støtter helhjertet opp om differensiert avfallsgebyr.
– Klimakrisen er den største markedssvikten vi vet om. Markedet har ikke klart å løse avfallsproblemet, fordi vi ikke priser inn de reelle kostnadene for miljøet. Derfor er vi helt avhengig av sterke politiske reguleringer, sier leder Anja Bakken Riise.
Avfall Norge organiserer blant annet landets 18 forbrenningsanlegg. De mener det haster å få sendt forslagene ut på høring, slik at regjeringen kan endre forskriften.
– Miljødirektoratet sendte gryteklare forslag til departementet i fjor sommer. Vi er skuffet over at disse ennå ikke er sendt ut på høring. Vi har dårlig tid hvis sirkulær-økonomi skal bidra til å redusere belastningen på miljø og klima, sier administrerende direktør Runar Bålsrud.
Regjeringen venter
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) svarer slik på spørsmål om hva regjeringen gjør med forslaget fra Miljødirektoratet:
– Det er ikke ferdig behandlet. Overordnet sett må vi gjøre mer sånn. Men akkurat det forslaget kan jeg ikke si noe mer om nå.
– Så det blir ikke noe?
– Jeg sier ikke det. Vi vil redusere plastforurensning med de tiltakene som virker mest formålstjenlig, sier Eide.
Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsforbrenningsanlegg. Disse er avhengig av jevnt tilsig av nettopp restavfall fra husholdningene.
Nå vil Runar Bålsrud gå i bresjen for at nordmenn leverer mindre avfall til forbrenning:
– Folk kaster for mye verdifulle ressurser i restavfallet. Så lenge du ikke blir målt på dette, og det ikke har utslag for din egen økonomi, skal det mye til å endre atferd. Økonomi er den enkleste måten å få til atferdsendring på. Derfor er dette forslaget veldig godt, sier Bålsrud.
Utfordringen er blant annet å måle hvor mye avfall hver husholdning leverer inn. Men det står på viljen til å innføre systemet:
– Det er fullt mulig å lage ordninger med sensorer og veiing av søppel, sier Bålsrud.
FAKTA
|
Plasten du kaster, er produsentens ansvar. Men du får regningen.
