Fredag kom den triste nyheten om at NCP slår seg konkurs. Etter å ha slitt økonomisk siden 2019 så ikke styret annen utvei enn å gå den tunge veien til skifteretten, og 15 personer mistet jobben.
Det er spesielt trist ettersom bedriften var godt inne i en videreutvikling av bedriftens produkter, et grep som passer som hånd i hanske i dagens samfunn med gjenbruk og resirkulering. Produktutvikling og omstilling koster penger og tar tid, det var nok akkurat disse to faktorene det ikke var nok av i dette tilfellet.
Dermed ser det ut til å bli en i alle fall foreløpig stans for bedriften som kom til Hemnes gjennom et kommunalt oppkjøp i 1989. Bedriften ble etter bare et par år overtatt av de ansatte som siden har tatt ansvar med kapitalutvidelser når det ikke har gått så bra, og som har videreutviklet bedriften og tilpasset den et endret samfunn.
På slutten av levetiden ble igjen Hemnes kommune trukket inn, totalt gikk de inn med 3 millioner i de siste månedene før konkursen ble et faktum. Kommunalt engasjement har svært sjelden vist seg å være livgivende, heller dødskysset i næringslivet. Bleikvassli Gruber ser ut til å være et hederlig unntak, men utenom dette har vel stort sett alle redningsaksjoner gjennom lån og aksjekjøp i kriserammede bedrifter endt med konkurs og tapte skattepenger.
Det er lett å skjønne politikere og administrasjonens lyst til å hjelpe i en vanskelig situasjon. Når bank og investorer sier nei, ja da er det som oftest svært gode grunner til å holde seg unna. I tilfellet med Bleikvassli Gruber var det andre aktører inne og bidro gjennom gjeldsettergivelse, en total pakke som satte bedriften i stand til å konkurrere. I tilfellet med NCP gikk kommunen trolig inn med et håp om at disse pengene skulle lokke andre inn.
Ordfører Paul Asphaug har lovet å informere om saken i forbindelse med kommunestyrets møte denne uka. Da bør saken som har vært lukket fram til nå være åpen for alle, og den bør samtidig føre til evaluering av kommunal nødhjelp når profesjonelle aktører allerede har vendt tommelen ned. I dette tilfellet trolig har kommunens penger gått til å redusere kreditorenes tap, framfor å fremme bedriftens muligheter.
Nå krysser vi fingrene for at det er aktører som er villige til å satse på en restart av bedriften, og da hadde det selvsagt vært passende å hatt tilgjengelig de kommunale pengene etter konkursen istedenfor før.
