Store nedbørsmengder i kombinasjon med ustabile masser skaper med ujevne mellomrom uønskede hendelser. Hvordan står det per i dag til med rasgropa i Svartmarka i Korgen, og andre steder i kommunen med kvikkleire?
I januar 2017 gikk det et stort ras i Svartmarka i Korgen, der et bolighus like inntil raset ble evakuert. Etter en lengre prosess ble dette huset overtatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og revet. Høsten 2018, etter nesten to års venting, ble det satt inn sikringstiltak i rasgropa i Svartmarka, men få dager senere raste store deler av sikringen bort.
Nabohuset til den revne boligen ble evakuert i 2020, og rivningsarbeidet der ble gjennomført i 2022. To boliger ble altså direkte berørt av raset i 2017.
Mye nedbør
Våren i år, særlig mai måned, har vært av det våte slaget, og Avisa Hemnes ønsket å undersøke om Hemnes kommune har beredskap, kontroll og oversikt over rasutsatte områder, og sendte derfor noen spørsmål i den forbindelse.
Svaret kom kjapt fra byggesaksbehandler Trond Stien: «Når det gjelder spørsmål i forhold til rasgropa i Svartmarka henvises det til NVE. Hemnes kommune har ingen geoteknisk kompetanse i slike saker.»
Hemnes kommune henviser også til NVEs «Kvikkleirerapporter for Hemnes kommune».
Ingen målere
Det blir derfor NVEs oppgave å besvare våre spørsmål.
– Har NVE kontroll på forholdene i rasgropa i Svartmarka?
– NVE har ikke noe systematisk kontrollopplegg i Svartmarka ettersom de utsatte verdiene er innløst. NVE følger med utviklingen ved befaringer innimellom, uttaler Vebjørn Opdahl, som er senioringeniør hos NVE.
– Foreligger det tanker/planer om fremtidige tiltak der?
– Per i dag har ikke NVE planer for sikringstiltak i Svartmarka, sier Opdahl.
– Det er gjort sikringstiltak andre steder i Hemnes kommune. Er det plassert ut sensorer i Svartmarka, som kan registrere eventuelle bevegelser i grunnen?
– Det er ikke geotekniske målere utsatt i dette området. Det bemerkes at det ved grunnundersøkelser etter skredet ikke ble funnet noe kvikk eller sensitiv leire i boringene, forteller senioringeniøren.
– Er dere i NVE tilfreds med de sikringstiltakene som er gjort i Svartmarka?
– Etter skredet 2017 er det innløst, med tilskudd fra NVE, to boliger, Baklandsveien 19 og 21. Det var ikke aktuelt å gå inn med sikringstiltak i skråningen, da kostnadene ved sikring ble mye større enn verdiene av utsatte boliger, forklarer Opdahl.
– Den avslaking av skredkanten som ble utført er ikke å anse som sikringstiltak. Hensikten var å avlaste toppen av skredet, og begrense størrelse på nye utfall. Utfordring i skredgropa er et grunnvannsutløp i skråningen, som over tid gir noe avskalling i skråningen, sier han videre.
– Etter hvert som skråningen naturlig slakes noe ut, antas det at utviklingen vil avta, legger han til.
Umulig med full oversikt
– Har NVE en god oversikt over områdene ellers i Hemnes kommune der kvikkleire eller ustabile masser kan utgjøre en potensiell fare? Disse områdene er vel ikke omfattet av/tatt med i den eksterne rasrapporten som kom i februar/mars i år? («Faresoneutredning skred i bratt terreng – Hemnes kommune», utført av Sweco Norge AS for NVE)
– Det stemmer at Sweco-rapporten som kom i år kun omhandler skred i bratt terreng, og ikke omhandler kvikkleire, bekrefter Opdahl.
– Sweco-rapporten peker på noen utsatte punkter for skred. Potensialet for kvikkleire i Hemnes kommune er kartlagt, jfr. tidligere kartlegginger der kvikkleiresoner er inntegnet på kart, fortsetter han.
– Men det er ikke mulig å ha full oversikt over alle kvikkleirelommer, og det kan finnes kvikkleire også utenfor de opptegnede sonene, sier han videre.
– I utgangspunktet har alt areal med løsmasser under marin grense potensiale for kvikkleire. NVE har i alle år hatt et godt samarbeid med Hemnes kommune, og det er utført en rekke sikringstiltak opp gjennom årene, avslutter han.
https://avisahemnes.no/2022/06/vemodig-a-se-barndomsheimen-rives-men-samtidig-godt-at-det-endelig-skjer/
