Trivelig friluftsgudstjeneste

Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.

Jeg var heldig sist søndag at gode venner tok meg med til Reinforsmoen i Bjerkadalen på friluftsgudstjeneste. Veldig bra at kirka har slike gudstjenester to ganger i året. Vi får se nye plasser, og det er trivelig og sosialt.

Jeg har lenge hatt lyst til å se Reinforsmoen, og nå bød anledningen seg. Hans Christian holdt en fin preiken og Elisabeth Knutsen spilte kjære sanger. Godt å få litt åndelig påfyll, og trivelig å se den fint restaurerte garden.

Vi var kanskje knapt 30 stk som fant veien dit den dagen. Været var ikke det beste, men det merka vi ikke. Gjestfriheten hos vertskapet v/ Marianne Thoresen m fam var så stor, og svært god servering med kaffe og mat i massevis. Serveringa sto Marianne m/ fam og menighetsrådet for.
Under kaffen fortalte Terje Ånonli historia til garden. Ei sterk historie! Hans med kone og to små barn bodde i gamme der de første årene, mens plassen ble rydda og hus bygd, ca 1830. De henta stein fra elva og murte fjøs, og han hogde trær om natta. 52 sesonger i Lofoten hadde han bl.a. Bygde steintrapp opp lia for at dyra skulle komme seg på beite, og for slått! Jeg er stum av beundring for slike slitere, og kampen deres for tilværelsen!

Mora mi fortalte mange ganger varmt om Hanna og kvinnene på garden. Ho og søstera styra, og passa mora som lå til sengs i 17 år, som Terje sa. Foreldrene mine kjøpte i starten, på slutten av 40- tallet, en sau i Breivika, og ho og lammene pleide å komme ned på Reinforsmoen.
En stor takk til vertskap, kirka, menighetsråd og Terje. Samt Stig Arntsen som ga meg skyss tilbake, og mine venner som tok meg med!

Jan Sande