Hele fire behandlingsrunder måtte til før steinsaken til Juvika Velforening endelig ble avgjort. Spørsmålet er om steinen finnes, og om andre nå blir fri.
Alle gode ting er tre, på det fjerde skal det skje – sju måneder og fire vurderinger måtte til før det ble stein til parkeringsplassen, noe steindrektig saksbehandling hevder enkelte.
Da formannskapet diskuterte saken dukket nye momenter opp, eller gjorde de egentlig det? Det ble en het debatt i sommervarmen, mer om det senere – først om hva saken dreier seg om.
Juvika Vel, JuVel, søkte i slutten av november i fjor om å få ta ut masser fra kommunens steinbrudd på Juvika til en parkeringsplass i tilknytning til den nye marinaen de nylig åpnet.
Saken har vist seg både seig og vanskelig å behandle, først og fremst fordi det kan synes uenighet om sakens realiteter – viktigst av alt, har kommunen i det hele tatt stein?
Økt tilgjengelighet
I søknaden fra JuVel oppgir de mange gode formål og hensikter for å blidgjøre beslutningstakerne, de skriver blant annet:
«JuVel er opptatt av at kaia og fjæra skal være tilgjengelig for alle, også eldre og funksjonshemmede som er dårlig til beins, familier med små barn og barnevogner. Vi ønsker at alle skal ha mulighet til å gå seg en tur i fjæra, fiske på kaia eller ha lett adkomst til sjøen. Derfor er parkeringen tenkt flyttet lenger ned i landskapet, og nærmere fjæra. Dette vil også løse problematikken rundt møtende tungtrafikk (brøytebil/ buss/ lastebil) i krysset ved stien. I dag må brøytebilen faktisk ringe bussjåføren før den kjører ned Juvika, for å sikre at de ikke møtes. Sommerstid parkeres det flere biler langs veien ved barnehagen.»
De søkte da om uttak av 500 kubikkmeter stein, og anslår samtidig at om de må hente dette annet sted vil kostnadene inkludert transport beløpe seg til 300.000 kroner pluss merverdiavgift, totalt 360.000 kroner. De avsluttet søknaden med en bønn om kjapp behandling.
Første gangs behandling
Søknaden ble ikke behandlet administrativt, men havnet istedenfor på sakskartet til Teknisk- og miljøutvalget, TMU. De behandlet saken i årets første møte 9. februar.
I sakspapirene fra administrasjonen står det at tiltaket blant annet er i tråd med prosjektet Leve hele livet og bærekraftmål om tilgjengelighet for alle. De skriver også at det er mulig å ta ut mer stein fra bruddet, men de ikke lenger har utstyr og kompetanse til dette, og må i så fall leie inn sertifisert mannskap og materiell. De massene som ligger i bruddet i dag oppgis å være beregnet til egne investeringsprosjekt. Det hele ender med en innstilling til politikerne om å avslå søknaden.
– Området brukes mye mer nå, og vi legger faktisk merke til folk «frå ainner siæ»
Politikerne i TMU sendte like godt saken i retur til administrasjonen, for administrativ behandling. Vedtaket inneholder også beskjed om at slike saker for ettertiden må behandles administrativt, og så legges fram som referatsak i utvalget.
Andre gangs behandling
En drøy måned senere behandles saken så administrativt:
«Hemnes kommune avslår søknad fra Juvika Velforening om bruk av masser fra kommunens masseuttak i Juvika. Begrunnelsen for vedtaket er at uttak av masser har opphørt. De masser som er tilgjengelig i masseuttaket, er planlagt brukt til kommunens egne prosjekt.»
Vedtaket faller absolutt ikke i god jord, men heller på steingrunn. Velforeningen velger derfor å anke, og skriver blant annet følgende:
«Vi finner det uforståelig at Hemnes kommune, som har opplest og vedtatt at det skal spilles på lag med lag og foreninger i kommunen, som har et bærekraftmål om tilgjengelighet for alle avslår søknaden på bakgrunn av at massen skal nyttes i kommunens egne prosjekter når det står ei velforening klar til å hjelpe kommunen å komme nærmere dette bærekraftmålet. Hvem er egentlig kommunen? Er det ikke beboerne som bor i kommunen som er kommunen?»
Klagen på det administrative vedtaket skal så behandles politisk, av det samme utvalget som tidligere sendte saken tilbake til administrasjonen. Klagen fra JuVel gjør lite inntrykk på administrasjonen, de innstiller fortsatt på avslag med begrunnelsen at de trenger massene selv til egne prosjekt.
Tredje gangs behandling
Når saken behandles i TMU 25. mai dukker det opp to forslag til vedtak. Det første kommer fra Lars Tore Hatten (Ap) som tar med seg administrasjonens avslag, men henger på følgende:
«Før videre behandling i formannskapet, som klageorgan, framskaffes informasjon om hva de uknuste massene er tiltenkt bruk til i kommunal drift / investering. Begrunnelsen for vedtaket er at uttak av masser har opphørt. De masser som er tilgjengelig i masseuttaket, er ifølge administrasjonen planlagt brukt til kommunens egne prosjekt.»
Roger Stensen (H) forslo at TMU tar klagen til følge og bevilger inntil 450 kubikkmeter av de sprengte massene til prosjektet, og at kommunen selger inntil 60 kubikkmeter knuste masser for toppdekket, til selvkost priser.
Stensens forslag fikk kun støtte fra partikollega Bjørn Johannessen, dermed ble det avslag for tredje gang. Saken sendes så over til formannskapet, som endelig klageorgan.
Fjerde gangs behandling
21. juni møtes så endelig formannskapet, og saken behandles for fjerde gang. Et politisk vedtak har som kjent ikke gyldighet lenger enn til et nytt vedtak endrer det.
Nå har administrasjonen laget to ulike forslag til vedtak. I det ene forslaget legges det fortsatt opp til avslag, denne gangen begrunnet med at det vil være forskjellsbehandling om en forening blir tilgodesett med kostnadsfri overtagelse av et gode fra kommunen. I det andre forslaget innstilles det på å ta klagen til følge, men at JuVel selv må utføre transporten.
I sakspapirene kommer det også fram at foreningen har sendt en ny søknad 30. mai, og kommet med nye opplysninger 15. juni. Den nye søknaden er ikke vedlagt sakspapirene, så innholdet i denne er ukjent. De nye opplysningene fra 15. juni er derimot vesentlig, behovet for masser er vesentlig redusert, fra 500 til 250-300 kubikkmeter.
Konkurrerer ut næringsaktører?
Administrasjonen har nå funnet ut at stein fra Korgfjelltunnelen ble solgt for 65 kroner pr kubikkmeter i 2007, ferdig pålastet. Det kommer også fram at kommunen har solgt mindre mengder stein fra Juvika for samme pris, men at salg at større mengder vil konkurrere ut andre kommersielle leverandører.
Det framheves fortsatt at steinen i bruddet er tiltenkt framtidige prosjekt i kommunal regi, og at et positivt vedtak gjør det nødvendig å kjøpe inn mer stein, eller bryte mer stein fra bruddet. Kostnaden for å kjøpe 500 kubikkmeter stein levert Hemnesberget anslås å utgjøre 50.000 kroner, altså vesentlig lavere enn de 300.000 kronene JuVel opererte med. Ettersom behovet for stein er mer eller mindre halvert utgjør den reelle kostnaden dermed 25-30.000 kroner.
Dermed er saken klar til politisk behandling, for siste(?) gang.
Tilskudd eller varer
Per Øyvind Eriksen (SDH) sa klart fra at han vil stemme for å ta klagen til følge, og gi bort nødvendige steinmasser. Han får ikke støtte fra Mette Varem (Ap):
– Jeg synes saken er godt begrunnet, og jeg ser ikke at vi skal gå mot TMUs vedtak i saken. Det er stor fare for forskjellsbehandling om noen nå får goder fra kommunen. Det er ikke unikt at det tilrettelegges for bevegelseshemmede, sa hun, og mente også at det ville være bedre om foreningen fikk et tilskudd slik at de kunne kjøpe steinen fra kommunen.
Christine Trones (H) så derimot mange fordeler med å innfri søknaden:
– Dette er midt i parktanken, der private og offentlige organer jobber mot felles mål. Det er mye stein som ligger i bruddet, og med uvisst formål. De har bygd en ny marina, og vil nå bygge en parkeringsplass, det bør vi støtte.
– Har vi stein?
Deretter tok leder for TMU, Rune Trettbakk (Sp) ordet:
– Saken har vært to ganger i TMU, og det har ikke vært noen som har vært negative til formålet. Vi har derimot fått vite at vi ikke har stein, derfor har det blitt avslag. Nå må det ha dukket opp stein som vi ikke har, sa en noe oppgitt og forundret Trettbakk, og antydet at han var klar til å snu om steinen fantes.
Per Øyvind Eriksen fortalte at han hadde nylig vært i bruddet, og var forundret over de store steinmassene.
– Det måtte være flere tusen kubikk. Innbyggerne rundt bruddet har levd med støv, støy og skader på eiendommene grunnet bruddet, sa han, og antydet at det ville koste kommunen dyrt om bruddet blir permanent stengt, og det må ryddes opp i området.
Det dukket ikke opp andre forslag til vedtak, og når bare Arbeiderpartiets to representanter stemte for fortsatt avslag blir det endelig stein til parkeringsplass, men de må hente den selv – om steinen finnes.
