I en sommervarme de fleste ikke var forberedt på, ble verdenshistoriens andre Pride Korgen arrangert. Tross færre oppmøtte sammenliknet med fjorårets parade, ble dagen en fargerik festdag. Se bildeserie øverst i saken.
I dag ble Pride Korgen arrangert for andre år på rad. I solsteik og uvante temperaturer for nordboerne her i kommunen ble denne varme junidagen feiret under regnbueflagget, for kjærligheten.
Entusiastiske Hilde Karin Skreslett ønsket velkommen til årets Pride Korgen før Ordfører Paul Asphaug kom med noen velvalgte ord.
– Pride er ei feiring for mangfold, for selvrespekt, kjønn, seksualitet, markerer samhold, solidaritet, respekt og toleranse og viser rettighet til fritt å velge sin egen identitet, poengterte Asphaug.
Deretter var det det nyoppstartede bandet ravlO tok over med trøkk fra første tone, før det var klart for parade.
Parade og underholdning
Camilla Ødegård With var en av dem som deltok i paraden i dag.
– Hvorfor er du her i dag, Camilla?
– Jeg er lærer, og er med her i dag fordi jeg ønsker å være et godt forbilde, og tenker at man må vise at man er en voksen de kan gå til, særlig når man arbeider med barn og unge, kommer det kjapt fra henne i det paraden kjøres i gang.
Det fargerike folketoget gikk fra Huset, gjennom Korgen og til samfunnshuset og tilbake før det var klart for underholdning i form av appeller og musikkinnslag.
I solsteiken fordelte folket seg rundt på plenen ved den etablerte scenen, noen i uteserveringa til Huset, med noe godt i glasset, og andre ble stående midt på plassen. Hilde Karin Skreslett introduserte Aksel Svartvassmo som førstemann. Unggutten, som Hilde Karin kalte et barn av Pride Korgen, sto frem som homofil for et år siden. Han delte noen av sine personlige erfaringer med å være homofil, og stå frem.
– Jeg har kjent på det selv, at det er vanskelig å komme ut og si «eg e homo», delte han, og oppfordret til åpenhet og aksept. Aksel avsluttet med følgende ord:
– Feir kjærligheten, Pride er for alle. Feir uansett hvem du er glad i. Feir kjærligheten, for den får vi aldri nok av. Vær stolt av den du er.
Aksel fikk så med seg fire damer fra Rana til å fremføre Lady Gagas «Born this way». Litt tekniske problemer så ikke ut til å sette dem ut, og andre gjennomføring satt som et skudd.
Mye har skjedd, men mye gjenstår
Sven Henriksen var neste taler ut.
– Det er femti år siden jeg gikk inn i homokampen som syttenåring. Mye har skjedd, men mye gjenstår enda, åpnet han før han delte en nyerfart opplevelse fra gågata i Rana, hvor han hadde blitt kalt «jævla homo» av en ungdomsgjeng.
Han poengterte at det fortsatt er slik at majoriteten forsøker å fortelle minoriteter hvordan de skal te seg, og at ei endring her må skje.
Liv Marit Fjelldal var tilstede og lyttet aktivt.
– Hvorfor er du her i dag?
– Jeg er her fordi jeg ønsker å støtte opp om dette, og så er det artig å høre på, svarte hun, og la til at hun virkelig koste seg med varmen vi endelig fikk.
Hallvard Johansen med band var neste ut på scenen. Han og Andreas Målvatn bød på god stemning, og noen rykk i dansefoten var det å se i folkemengden.
– Det er lov å danse! erklærte Hallvard.
God stemning i utdrikkingslag
Blant publikum var en jentegjeng som gjorde seg bemerket allerede i paraden, med det store flagget, dans, sang og en deltaker med brudeslør. Lena Elvebakken Løvås hadde denne morgenen blitt overrasket av forlover Connie Hanssen Nygård og noen venninner til som møtte opp med ei pakkeliste til henne. Det var dagen for utdrikkingslag. Lena skal gifte seg 12. august, med sin samboer Vegard Vang.
– Jeg ble hentet av brannbilen og fikk kjøre noen runder med den, ler hun.
– Hvordan reagerte du da den kom og hentet deg?
– Connie, Nora og Anette kom først til meg, og de var så gira og sto og venta, så jeg skjønte at det var noe. Mens jeg pakket måtte jeg bare få dem til å svinge seg og mate hestene, slik at det var gjort, forteller hun lattermild.
– Så spiste vi lunsj i gammelbanken, skiftet, sminket oss litt og gjorde oss klare. Jeg måtte selge.. Lena tier to sekunder før hun fortsetter:
– Grove snøtter og pierca pupper her ved senteret. Muffins (puppene) ble en bestselger, ler hun.
Vennegjengen sitter på plenen og Lena venter på ei melding som skal ta henne med videre i dagens ukjente program.
– Jeg er spent! Uttrykker hun.
– Ja, det burde du være, ler ei av venninnene.
– Har de vært snille med deg da, så langt?
Lena ler:
– Ja, men nå har jeg en ganske høy terskel før det blir ukomfortabelt, blinker hun før den nevnte meldinga tikker inn, og jentene er klare til å fortsette på sin ferd.
Nødvendig og festlig
På scenen var det klart for «Bleikvasslias store sønn», som Hilde Karin introduserte ham som: Kai Ronny Fagerbakk, som bidro med sin karakteristiske og stødige sangstemme.
Sigyn Bjørkheim og Nils var to av de smilende tilhørerne på plassen.
– Hvorfor er dere her i dag?
– Det er nødvendig, nikker Sigyn.
– Ja, det er ikke slutt, nikker Nils enig.
– Jeg ser veldig mange gode grunner til å være her, både demokratisk, og at man skal få være et helt menneske. Man må beskytte de utsatte og det handler også om solidaritet, fortsetter hun.
– Jeg ser ikke en eneste grunn til å ikke være her, konkluderer Nils og poengterer til slutt:
– Så er det festlig, ikke minst, å delta på dette.
Hilde Karin måtte skru opp mikrofonstativet til dagens siste appellant: sogneprest Hans Christian Håland som startet med å gratulere med dagen.
– Å ta vare på menneskene rundt oss, er det dagen handler om, fortsatte han før han snakket om at vi alle er ulike og passer ikke inn i bare én kategori.
– Vi er både det ene og det andre. Det er vanskelig å være en minoritet. Derfor er det. Viktig å være åpne og imøtekommende. Og noen ganger trenger vi en påminnelse om å være det, uttrykte han.
Sognepresten nevnte også tendensene til sensur og boikott, som noen opplever som reaksjon på ytringer.
– Da tar man personer i stedet for saken, og da skader man seg selv til slutt. Vi må lytte til hverandre, høre på de menneskelige erfaringene, livshistoriene og tenke over hvordan vi behandler andre.
Presten ønsker en kultur for å lytte, ha gode samtaler, selv om man er uenig i en sak. Og avsluttet med et ønske om at vi skal bli flinkere til å ta vare på mennesker i alle varianter.
Å få være seg selv
Blant de oppmøtte ungdommene var Rebekka Olufsen (16) og Elias Henriksen Strandvoll (16)
– Hvorfor er dere her i dag?
– Jeg vil vise at det er greit å være seg selv uansett hvem man er.
Elias nikker:
– Samme her, man skal få føle seg ok, sånn som man er.
– Hva synes dere om arrangementet?
– Veldig bra, vi er jo en liten kommune, så det er bra at man får til dette! Smiler Rebekka.
Tor Petter spilte og sang «Vår beste dag» av Erik Bye før ravlO avsluttet festen med en ny runde trøkk, med en coverlåt. Vokalist Sten Oddvar Solhaug ønsket folket velkommen til Parkrock i Svartebukta i kveld, hvor de også skal spille.
Fornøyd
Pride Korgen general Hilde Karin smilte fornøyd ved arrangementets slutt.
– Det har vært kjempebra! At så mange møtte opp til tross for varmen, er jeg veldig fornøyd med. Det har vært heftig for en del småbarn med denne varmen, så mange småbarnsfamilier måtte dra etter hvert, og det er helt forståelig. Sommeren kom hit idag, kan vi vel si, ler hun, og legger til at hun skulle ønske flere av ungdommene fra Korgen hadde vært å se på dagens arrangement.
– Det var flere ungdommer fra Hemnesberget enn Korgen i dag, og det synes jeg er litt trist, kommenterer hun, men presiserer at hun er strålende fornøyd med de oppmøtte og arrangementet.
– Dette er en sånn dag da vi bare har det godt!
– Så er jeg evig takknemlig for alle frivillige som stiller opp, all velvillighet fra Korgen Sommerfestival, Huset og ikke minst Oddbjør Solhaug som stilte i siste liten med bil slik at vi fikk musikk fremst i paraden, avslutter hun og stråler om kapp med solen.
