Det sier rektor ved Korgen sentralskole, Kjell Joar Petersen-Øverleir, som nå håper på en endelig beslutning.
I skolebrannen i Korgen i september 2016 gikk stolheisen i bygget også tapt. Siden da har skolebygget vært uten løfteanordninger etasjene imellom, noe som er et lovbrudd, da det er lovpålagt å ha dette i offentlige bygg. Saken har vært oppe til politisk behandling flere ganger, men stadig blitt skjøvet til side og utsatt.
Bakgrunn for saken er at det i Kommunestyremøte 11. mai i fjor (Sak 25/22) ble vedtatt ombygginger i barneskoledelen samt bygging av utvendig heis i ungdomsskolen i tilknytning til ungdomsskolens hovedinngang.
Under behandlingen av saken ble det etterspurt muligheter for etablering av løfteplattform kontra heis, med bakgrunn i en besparing på investeringskostnaden.
På tidspunktet saken var oppe til behandling var det klart svar fra Direktoratet for byggforvaltning at det i dette tilfellet ikke var tillatt å etablere en løfteplattform i dette prosjektet.
I forbindelse med en lovendring 01.01.2023 i Plan og bygningslovens kap.31 § 31-4 ble det gitt mulighet for kommunene å gi helt eller delvis unntak fra krav. Med bakgrunn i dette, samt at en ved ny gjennomgang av prosjektet ser at det er kommet en kostnadsøkning i forhold til tall i 2022, så ble det besluttet å løfte dette inn til formannskapet for en gjennomgang av saken på nytt.
Plattform eller heis?
Avveielsen for kommunestyret nå blir å bestemme seg for om man vil gå for innvendig løfteplattform eller heis. De to løsningene har en nokså stor kostnadsforskjell.
For innvendig løfteplattform innebærer det en montering av en løfteplattform av samme størrelse som heisen. Denne plasseres med adkomst fra gang/korridor ved ungdomsskolens hovedinngang. Inngangspartiet der er tilpasset universell utforming.
I hovedplanet plasseres heisen i apparatlager for gymsalen, og der må veggen mellom apparatlager og stollager rives for å få en bedre organisering av lagerrommene.
Årlige driftskostnader for en løfteplattfrom er anslått til kr. 7.500,- eks.mva.
Heis var den valgte løsningen ved Korgen sentralskole i nevnte sak 25/22 i kommunestyret. Denne løsningen innebærer en rivning av HC-rampen i betong ved ungdomsskolen, og en etablering av fullverdig heis i disse arealene. Området som i dag er overbygget inngangsparti, vil bli kledt inn ved at det bygges en ny inngang i samme akse som administrasjonsfløy
Årlige driftskostnader for heis er anslått til kr. 15.000,- eks.mva.
Forskjellen på totalkostnaden for de to løsningene er stor. For løsningen med løfteplattform er den kostnadsberegnet til 3.775.024 kroner. Kostnadsberegning for heis er på 6.974.158 kroner.
I vurderingen i sakspapirene heter det at «Begge innstillingene som ligger i denne saken vil dekke opp for krav som ligger opp mot universell utforming og tilgjengelighet for brukerne av ungdomsskolen.»
Skolens kommentarer
Etter befaring angående heis vs. løfteplattform ved Korgen sentralskole 15. mars kom skolen med noen kommentarer.
Det ble aller først påpekt at det er viktig at ferdigstillelse av heis må gjennomføres før skolestart for skoleåret 23/24. En nærmere begrunnelse for dette ville måtte gis i møte unntatt offentlighet.
For skolen vil byggeperioden kunne bli utfordrende. Den planlagte heisen er tenkt bygget på utsiden av skolen med et nytt inngangsparti, mens en løfteplattform er tenkt bygget inne i skolen. For skolen har det stor negativ betydning med byggearbeider inne i skolen. Løfteplattformen skal bygges i rom som er i bruk hver dag, og muligheten til å benytte disse arealene under byggeperioden vil være svært liten. Bruk av ungdomsskolen generelt vil være vanskelig i en byggeperiode med arbeid sentralt i bygget.
«Heis-sjakten» til løfteplattformen vil bli bygget inne i sløydsalen, noe som vil føre til flere utfordringer. Sjakten vil dele sløydsalen i to og hindre at den ene inngangen og rømningsveien kan benyttes, og arealet i rommet blir betydelig mindre.
Siden sjakten deler rommet i to vil det måtte bygges ny inngang til «maskinrommet»
for at det skal kunne benyttes. Sløydsalen er også et rom med mye støv. Heissjakten som kommer ned i salen må derfor være 100 prosent støvtett grunnet behov hos eventuelle brukere.
Heissjakten vil også bygges i utstyrsrommet til gymsalen, et rom som er for lite allerede i dag. I tillegg vil rommet bli delt i to, slik at bruk vanskeliggjøres for utstyr av en viss størrelse. I utstyrsrommet er det også et innbygd el-rom som ikke kan blokkeres av utstyr. Dette gjør at utnyttbar del av utstyrsrommet blir veldig liten.
Endringer i lager- og utstyrsrom vil gjøre det vanskelig med lagring av nok utstyr til kroppsøving. I tillegg forteller et innspill fra lærerne at det per i dag kan være opptil 27 elever samtidig i gymsalen. I en del av gymtimene må da til tider en stor del av elevmassen vente inne i utstyrsrommet, og det umuliggjøres om rommet blir så lite som det legges opp til.
I 2.etg vil sjakten ende opp i et lagerrom, der befaringen avslørte at sjakten neppe vil få plass der den er tenkt plassert. Dette på grunn av en kompakt konstruksjon i lagerrommet som muligens kan ha noe med ventilasjonsanlegget i gymsalen å gjøre. Hvordan dette kan håndteres må avklares.
Fem år
Rektor ved Korgen sentralskole, Kjell Joar Petersen-Øverleir, forteller at det begynner å bli noen år siden planarbeidet rundt det med heis på skolen startet.
– Det må vel nærme seg tre år nå der vi har planlagt, ikke nødvendigvis spesifikt heis, men siden vi begynte å jobbe med det konseptet, sier han.
– Og egentlig startet det så langt tilbake som til ombyggingen etter brannen, da trappeheisen som vi hadde sluttet å fungere. Da er vi tilbake i 2018, altså fem år, fortsetter han.
– Heis har uansett vært en del av planarbeidet, og vi skal jo være en skole som er tilgjengelig for alle, legger han til.
– Dette er vel lovpålagt?
– Ja, det er lovpålagt med universell utforming, understreker han.
– Deler av skolen er ombygd det siste året, har dette løst noen av problemene?
– Det har løst litt, for det har jo blitt planfritt mellom denne delen av ungdomsskolen, administrasjon og barneskolen. Det løser selvfølgelig en bit av problematikken, for det var også noe vi lurte på hvordan vi skulle håndtere. Det er jo fullt av trapper overalt i barneskolebygget, så det er vanskelig å komme seg herfra og dit uten at man må gå i trapper, sier rektoren.
– Noe er løst, men selve transporten opp og ned mellom alle rom i denne delen av skolen er ikke løst, sier han.
Risikerer ekskludering
– Kan dere ikke tilpasse undervisningen slik at elever og personell med bevegelsesutfordringer benytter bare 1. etasje?
– For det første så er det vel ikke det som er problemstillingen egentlig, i og med at det skal være tilgjengelig for alle. Og det lovpålagte kan vi ikke omgå, understreker Petersen-Øverleir.
– Men svaret på spørsmålet vil uansett rett og slett være nei, det kan vi ikke, sier han.
– Er det slik at dere risikerer å diskriminere eller ekskludere søkere på stillinger dere lyser ut, så lenge dere er uten heisordning?
– Det kan du helt klart si. Kommer det en som sitter i rullestol, så vil vedkommende ikke kunne ansettes her per i dag, sier Petersen-Øverleir.
– Det kan jo også være at ansatte, i kortere eller lengre perioder, har skader eller utfordringer som umuliggjør det å gå i trapper, og da må vi gjøre om på alt vi driver med for å få kabalen til å gå opp, legger han til.
Kan skape plassmangel
– Hvilke problemer skaper det for skolen om det etableres en løfteplattform i det foreslåtte området i sløydsal og i tilknytning til gymsal?
– Vi sendte et skriv til kommunestyret, der skolen kom med sine kommentarer til saken. Konklusjonen i det skrivet er at skolen er tydelig på at vi ønsker heis, i tråd med det opprinnelige vedtaket i kommunestyret, sier Petersen-Øverleir.
I skrivet fra skolen poengteres det også at: «Hvis det mot formodning skulle gjøres et annet vedtak har skolen bedt om at det må bygges et ekstra lagerrom i 1.etg. Skolebygget inneholder veldig lite lagerplass og lagringsmulighetene vil minke betraktelig ved evt. bygging av løfteplattform. Et slikt lagerrom er ikke kostnadsberegnet, noe som bør gjøres før et vedtak.»
– Man vet selvsagt ikke hvordan ting vil fungere før man eventuelt har prøvd, men vi påpeker i alle fall noen usikkerheter, sier rektoren.
– Er løsningen der elever som undervises i gymsalen må benytte lagerrom som ventesone tilfredsstillende?
– Tja, sier Petersen-Øverleir og humrer.
– Man skulle gjerne hatt andre ordninger rundt gymsalen, for å si det på den måten, fortsetter han.
– En hall har vel vært «på trappene» i 30-40 år, og det er helt klart at for å få gymtimer på den måten vi ønsker, og få elever involvert hele tiden, så skulle vi veldig gjerne hatt det i stedet. Med den innfallsvinkelen, så ville man kunne ha bedre løsninger i alle fall, smiler han.
– Når man er mellom 20 og 30 som skal ha gym samtidig, så er det ikke alle aktiviteter som er slik at alle kan holde på samtidig, legger han til.
Nytt alternativ
– I det forrige kommunestyremøtet ble et tredje alternativ løftet inn i debatten, der det foreslås å bygge heis i samme område som den gamle trappeheisen var. Hva tenker du om det? (Området er markert med gult på plankart øverst i saken)
– Dette er jo et helt ferskt forslag, der vi i skolen ikke har vært involvert. Jeg vil tro det uansett må utredninger til, og da går jo tida, sier Petersen-Øverleir.
– Men jeg er ikke fremmed for at det kunne bli ei bra løsning, avslutter han.
Om det ender med heis eller løfteplattform er fortsatt i det blå, men at det skaper problemer at løsningen ikke blir klar og er på plass innen skolestart er helt åpenbart. Saken avgjøres sannsynligvis i kommunestyrets møte torsdag 15. juni.
