En fridykker ble meldt savnet i Vefsnfjorden i går, søndag. Med på leteaksjonen var blant annet seks frivillige fra Norsk Folkehjelp Korgen. Vi har fått noen ord med lederen, Merete Langeland om slik arbeid.
Merete Langeland er leder i Norsk folkehjelp Korgen. I det siste har mannskapet fra Korgen deltatt på en del leteaksjoner, og vi kontaktet henne for å høre hvordan de hadde opplevd å være med på aksjonen ved Vefsnfjorden.
Politiet opplyser i ei pressemelding at de søndag 25. juni klokken 14.51 fikk melding om en savnet fridykker ved Gautvika i Vefsnfjorden. Pressemeldingen kan du lese her.
Politiet organiserer
Merete Langeland forteller at de var seks stykker fra Norsk Folkehjelp Korgen med på leteaksjonen søndag.
– Når alarmen går har vi det sånn at vi kan melde i fra om vi kan komme med én gang, komme litt senere eller ikke har mulighet, forteller hun. Det er Markus Johansen Øren som er sanitetsleder, og som har kontroll over søkemannskapet og sender utkallinga videre til oss, opplyser hun.
Det er politiet som kaller folkehjelpa ut under slike situasjoner, og de som organiserer leteaksjonen.
Opplysningene letemannskapene får er taushetsbelagte, men Merete forteller litt om hvordan hun som leder og en av søk- og redningsmannskapene opplevde aksjonen i går:
– Vi fikk beskjed om at det var en person som var savnet etter et fridykk, slik som politiet også hadde opplyst i media, og vi vet at slike situasjoner kan være vanskelig. Vi fikk utdelt et søkeområde som var smalt, og i et forferdelig ulendt terreng, så det kjennes i kroppen i dag. Vi gikk det vi kaller et strandsøk, og da er det å gå i fjæra, noen i vannkanten og løfte litt på tang og slikt, mens noen gikk på veien for å få litt oversikt, oppgir Merete belyser videre på generelt grunnlag:
– Det vi får vite når vi kommer til et sånt oppdrag er noen detaljer, som hva vedkommende som det letes etter har på seg av klær, det aktuelle senarioet, hvor lenge den savnede har vært borte og lignende. – I en situasjon hvor det er snakk om søk ved vann, så aner man jo ikke om vedkommende har prøvd å komme seg på land, ligger skadet, sitter fast under vannoverflata eller ligger på dypet. Man må tenke på alle mulige senarioer, og vi får utdelt oppgaver fra politiet.
Et stort apparat i sving
Merete nevner at det kan oppleves litt hjelpeløst når man bare bidrar fra land, om det dreier seg om søk ved og i vann, men at de i slike saker samarbeider med dem som søker på vannet, i båt og med dykkere.
– Ser vi noe som må sjekkes ut, gir vi beskjed til dem.
– Leteaksjonen i går var langs den gamle veien mot Sandnessjøen, hvor det er fryktelig bratt. Det var veldig varmt, og vi gikk med redningsvester og hjelm for egen sikkerhet i det bratte terrenget, legger hun til og fortsetter:
– Vi delte gruppa i to, og startet på hver vår kant av det smale området vi fikk utdelt og møttes på midten for å være mest mulig effektiv. Det var ikke vits å gå i søkelag da det var så smalt. Det blir jo en god trimtur, kan man si, og det er veldig givende å få være med på, poengterer folkehjelplederen.
Langeland forteller at det var ganske dramatisk å være med på leteaksjonen i Vefsn i går. Det var et stort apparat i sving, med både Sea King redningshelikopter, dykkere fra Bodø og letemannskaper på land. Sivilforsvaret kom med mat og drikke til letemannskapene, og et kriseteam kom også til stedet etter hvert.
– Med kveld og skygge ble det masse insekter, millioner av knott. Alle som var der hadde alskens redningsutstyr, men absolutt ingen hadde innsektsmiddel. Etter hver aksjon har vi en egen debrief i tillegg til at politiets innsatsleder har en for alle som har deltatt. Her snakkes det om hva som ble gjort, om alt som skulle fungere gjorde det, og hva som eventuelt kan gjøres bedre neste gang. Jeg tror ingen aktører glemmer myggspray på neste sommeraksjon.
En annet aspekt Langeland nevner som viktig, er håndteringen av de pårørende, og egen fremferd rundt dem.
– Vi er alltid ydmyke i forhold til hvilken umenneskelig situasjon de er i, og vi har dem alltid i tankene når vi leter, påpeker hun.
Ønsker flere frivillige
– Av mannskapet vårt var det i går to stykker under tjue år, to i tjueårene og så meg og Rune da. Vi mangler kanskje litt flere i alderen mellom 30 og 40, men folk med små barn har andre ting de fokuserer på, og det er strenge krav til kursinga og å holde seg sertifisert så det er det ikke alle som orker.
– Da vi dro fra Vefsn i går skulle de fortsette søket med båt, og vi vet ikke noe mer enn det som har kommet frem i media per nå, sier Langeland.
– Er det lett å få med seg mannskap i folkehjelpa når det trengs?
– Det varierer litt, og kommer an på hvor og hvilken tid på døgnet det er snakk om. Det er nok lettere når det er i nærområdet vårt, men vi brukes på hele Helgeland. Vi har deltatt på flere aksjoner i Rana i det siste, opplyser hun.
I Norsk folkehjelp Korgen er de 14 stykker som er sertifiserte for slike oppdrag, og Merete oppfordrer flere til å melde seg:
– Vi trenger flere i alle aldersgrupper. De unge reiser jo for å ta høyere utdanning, og det er jo bra, men vi trenger noen som bor her, som blir værende her og er kjent i områdene. – Både sauebønder og jegere, og andre som liker å gå tur og er hjertelig velkommen i folkehjelpa, vi får jo se masse av Helgeland på denne måten, sier hun entusiastisk til slutt.
De som deltok i leteaksjonen i Vefsn i går var Mats Ånonli, Noah Karlberg, Jan Arild Hjerpbakk, Markus Johansen Øren, Rune Oldernes og Merete Langeland.
