Mens Olivia Warholm Raknes (9) og Hermine Drage Jøsevold (9) allerede har gått på karate i to år, begynte Tony Vårheim som 50-åring. Nylig var det tid for vårens gradering, hvor jentene fikk grønt belte og Tony fikk blått.
Siden Jan Magnus Davidsen startet opp karatetrening på Finneidfjord for to år siden, har det vært en stor suksess. Davidsen har trening flere ganger i uken, for barn, familier og voksne.
Hvert halvår er det en slags «eksamen», det som på karatespråket kalles gradering, og denne gangen var det om lag 20 store og små som skulle graderes og få nytt belte.
To av de som skulle graderes denne dagen var Olivia Warholm Raknes (9) og Hermine Drage Jøsevold (9). De forteller at de har gått på karate i to år.
– Vi har to graderinger hvert år. Vi startet med hvitt belte, så ble det rødt, gult, oransje og nå skal vi ha grønt, sier Olivia.
– Hvorfor synes dere det er bra å gå på karate?
– Det er gøy, for hvis noen prøver å stjele noe, så kan vi gjøre karate på dem, sier Hermine.
– Jeg har lyst til å dra til Filipinene, og det er et land man ikke bør gå alene i, fordi det er kidnappere der. Da kan jeg forsvare meg hvis noen prøver å ta meg, mener Olivia.
Jentene er enige i at de føler seg tryggere når de kan karate.
– Har dere noen gang brukt karate mot noen på fritiden?
– Nei, det er ikke lov. Men jeg øver hjemme, sier Hermine.
– Jeg bruker av og til å se på YouTube-videoer av karate, sier Olivia.
Familiekarate
Denne dagen er Eskild Sommernes fra Rana Karateklubb til stede som en av sensorene. Eskild tar de voksne, mens Jan Magnus har barna. I hver sin ende av gymsalen gir sensorene kommandoer som karateelevene skal utføre. Jan Magnus viser hva barna skal gjøre, men blant Eskild sin gjeng trengs kun den muntlige kommandoen. Japanske ord, som for undertegnede er helt uforståelige.
– Det var veldig vanskelig i begynnelsen, forklarer Tony Vårheim.
Tony startet på karate sammen med sønnene Birk (15) og Odin (13). Tony og Birk er ferdige med den grunnleggende delen av graderingen, og venter på neste del.
– Måten jeg lærte uttrykkene på, var å huske rekkefølgen på det vi skal gjøre, sier Tony.
– Jeg kan ikke rekkefølgene, jeg husker bare navnene, sier Birk.
Tony forklarer at den første delen av graderinga er grunnleggende øvelser.
– All kampsport er bygd opp av grunnslag. På hver gradering skal vi gjøre et visst antall «basics», og så skal vi vise at vi kan gjøre dem i kombinasjon, for eksempel to spark og ett slag, sier Tony
– Videre kommer vi til det som heter kumite, da skal vi være én mot én, hvor en skal forsvare seg og den andre går inn og angriper. Og så har man kamp/kumite, da skal man vise hvordan man gjør det i en kampsituasjon. Det er også noe som heter kata, da går man etter et fast mønster med slag og spark.
– Til slutt skal de voksne ha kamp mot hverandre, for å vise hva vi har lært.
Startet som 50-åring
Både Tony og Birk er med som hjelpetrenere på barnekarate, hvor lillebror Odin (13) deltar. Stian Harsvik og Jessica Backman er også hjelpetrenere. Selv begynte Tony som 50-åring, og påpeker at man kan delta på karate i alle aldre.
– Man lærer respekt for hverandre, det er mye bukking i karate. Kampteknikker trener vi på hverandre, så når jeg skal gjøre noe på han, så må jeg huske at han skal gjøre det tilbake etterpå, ler Tony.
Han forteller at han ble bitt av basillen ganske fort.
– Jeg ble bitt av basillen ganske fort. Jeg er operert i to skuldre, så jeg gikk i åtte uker med armen i fatle, og så gikk det en måned før jeg begynte på karatetrening. Så lenge jeg tar hensyn og ikke fullfører bevegelsene helt, kan jeg gjøre de samme bevegelsene. Det var ikke noe problem, jeg kjente aldri noe i skuldrene. Det er viktig med bevegelsestrening, ellers kan skuldra stivne av.
Til høsten blir det en ny runde, da vil det også bli kampkarate.
– Ungdommen vil gjerne ha mer kamper, mens vi litt eldre er like glade for å slå i løse lufta.
På barnetreningene kan det være flere titalls barn, men likevel helt stille i gymsalen. Stille er det også under graderinga, selv om det med foreldrene er nærmere 40 personer i gymsalen.
– Alle de yngste får bestått så lenge de gjør et forsøk, men etter hvert blir det mer nøye at øvelsene skal være utført korrekt, sier Tony.
Riktig nok fikk alle barna nytt belte denne dagen. Noen av de fortsetter nok til høsten, mens enkelte sier seg ferdig for denne gang.
– Nå er vi ferdige på karate og skal være med på tegnekurs isteden, sier Olivia og Hermine.
