Da kongeparet gjestet Hemnes mandag 5. juni, fikk de også en liten hilsen fra Ukrainerne som er bosatt i kommunen. Den var det Ostap Burmas (38) som sto for.
Da kongeparet gjestet Hemnes mandag 5. juni, fikk de også en liten hilsen fra Ukrainerne som er bosatt i kommunen. Den var det Ostap Burmas (38) som sto for.
Ostap er en 38 år gammel flyktning fra Ukraina, som deltar på norskundervisning ved Minar i Mo i Rana, og har startet i praksis i kommunen. Han har master i økonomi, har jobbet i bank i Ukraina, og bor nå på Hemnesberget sammen med kone og deres datter på sju år.
– Hvordan var det å være med på et slikt arrangement?
– Jeg er veldig glad, og synes det var en stor ære å få være en del av det, sier Ostap.
– Det er jo en viktig hendelse og en historisk dag for alle de som bor i Hemnes, legger han til.
Demokrati er viktig
I sin lille hilsen til kongeparet var Ostap inne på at han for fremtiden tenker at alt blir bra, en uttalelse han fikk både jubel og applaus for.
– Hva tenker du om det som skjer med Ukraina og ledelsen der?
– I Norge er det jo en fin tradisjon med kongen som øverste leder, og det er bra. Det er ikke så ulikt i Ukraina, med regjering og statsminister, og da en president på toppen, sier Ostap.
– Vi som kommer hit fra Ukraina respekterer det norske styresettet, og at det norske folk har sin lange tradisjon med kongefamilien, fortsetter han.
– Forskjellene er ikke så store på de to landene, og vi har begge et fungerende demokrati, og det er det viktige. Derfor tror jeg at alt blir bra, smiler han forsiktig.
Kjenner nostalgi
– Du kommer fra en stor by. Hvordan er det å bosette seg på Hemnesberget? Blir det en stor kontrast til det livet du hadde i Ukraina?
– Ja, jeg kommer fra Lviv, som er den største byen i den vestlige delen av Ukraina, og der bor det omkring en million mennesker. Men opprinnelig kommer jeg fra ei lita bygd i Lviv-regionen, som er litt likt Hemnes. Derfor er ikke kontrasten så veldig stor, sier Ostap.
– Du savner selvsagt Ukraina. Blir følelsene for hjemlandet ekstra sterke når du er med på slike festdager som denne her i Norge?
– Ja, jeg kjenner selvsagt på en følelse av nostalgi, fordi Ukraina er mitt hjem og der jeg kommer fra, sier bankmannen fra Lviv.
– Men jeg setter pris på å støtte det norske folk på slike dager som i dag, og er veldig takknemlig for at vi blir tatt så godt imot og får beskyttelse her i Norge, sier han.
– Vi ønsker jo også å være nyttige i samfunnet her. Derfor har jeg startet i praksis hos kommunen mens min kone har praksis på sykehjemmet på Hemnesberget, sier han videre.
– Vi vil gjerne være en del av lokalsamfunnet, understreker han.
– Det kan kanskje være med på å gjøre hverdagslivet mere håndterlig, det å prøve å være i en slags «normalsituasjon»?
– Ja, absolutt. Vi forsøker å være en del av samfunnet, og praksisen vil hjelpe oss med å bli integrert, sier Ostap.
– Når vi sosialiserer hjelper det oss med å bearbeide de følelsene vi har som er knyttet til det å måtte forlate Ukraina, fortsetter han.
– Så dere klarer å ta del av den gleden vi opplever på dager som i dag?
– Ja, vi ønsker som sagt å bidra og være en del av ting som skjer i det norske samfunnet, og dele gleden, sier han.
– Innbyggerne i Norge deler på en måte vår sorg over det som skjer i Ukraina, og da er det fint å kunne være med på å dele glede. Det går begge veier, avslutter Ostap.
