Natt til søndag var Korgen Sommerfestival over for denne gang. 17 dager med tettpakket program, 17 dager med frivillighet, entusiasme og opplevelser. Og det stopper ikke der, stafetten går videre. Båt og Fjord, Hemnesjazz, Kamkakfestival – det skjer noe nær sagt året rundt i lille Hemnes.
Distrikts-Norge har mange utfordringer og problem, men i Hemnes har i alle fall ikke kulturlivet vært en utfordring. Det må allikevel bemerkes at dette skyldes ikke offentlig innsats, heller tvert imot. Det brukes lite offentlige penger på kultur i Hemnes. Det rike kulturlivet skyldes frivilligheten, private engasjement og uegennyttig innsats.
Tidligere denne uka la regjeringen fram en stortingsmelding om distriktspolitikk for framtiden. Der skriver de blant annet:
«Vi skal sikre folk over heile landet gode tenester nær der dei bur, fleire arbeidsplassar, god infrastruktur og eit variert kulturtilbod.»
Så da er det kanskje bare å sitte og vente på at staten skal gjøre oss attraktive og folk flytter fra byen og ut i distriktene? Sannsynligheten er trolig akkurat like liten for dette som det har vært de siste 75 årene – de unge flytter til byene, og når fødselsoverskuddet har blitt til et fødselsunderskudd, ja da blør distriktene uten mulighet for å få etterfylt blod. Det nytter ikke å vedta spredt bosetting, det må kraftige virkemidler og tjenester til.
Det har gått snart tre år siden Distriktsdemografiutvalet la fra en utredning om utfordringene i distriktene. Utredningen hadde mange forslag til konkrete tiltak, støtteordninger, stimulans og politikk – for å endre utviklingen. Ingen av forslagene har blitt tatt i bruk, men kanskje kan det i behandlingen av denne stortingsmeldingen se bort fra politiske farger og samle de fleste bak brede forlik om framtidens virkemidler, og ikke bare fagre ord i festtaler.
I så måte kan det være klokt å rette blikket mot Ungdommens distriktspanel, som skriver dette:
«Ungdomen ynskjer seg stolte lokalsamfunn som har tillit til eigne innbyggjarar og til nabobygda. Dei ynskjer lokalsamfunn der det er gode transportløysingar, god digital infrastruktur og god tilgang på bustader.»
Uten ungdommen dør distriktene sakte, men sikkert ut. Om vi ønsker en annen utvikling må framtidens bygdesamfunn bygges på deres premisser. Slik er det nemlig i et demokrati, vi kan ikke vedta hvor folk skal bo.
