NCP meldte oppbud på tross av kommunal støtte på 3,5 millioner. Kommunestyret fikk en gjennomgang av saken da administrerende direktør, Svein Erik Hjerpbakk, orienterte.
Den politiske delen av NCP-saken har vært lukket og låst, men torsdag fikk vi belyst i alle fall deler av saken.
Svein Erik Hjerpbakk fortalte først at selskapet formelt sett fortsatt ikke er konkurs. Tingretten har fortsatt fredag ikke akseptert oppbudsbegjæringen fra styret i selskapet. Dette er etter hva avisa forstår nokså uvanlig. Representanter for tingretten forteller at de mangler noe dokumentasjon, og når denne er på plass vil det eventuelt bli åpnet konkurs.
– Det er bostyrer som har den videre regien på dette, forklarte Hjerpbakk.
Han beklaget sterkt det som har skjedd, både overfor de ansatte, eiere, leverandører og andre berørte. Hjerpbakk tok deretter kommunestyret med på et historisk tilbakeblikk på bedriften som hadde 15 ansatte da de meldte opphør.
– NCP ble etablert på Hemnesberget i 1989, for snart 34 år siden. Bidraget NCP har gitt gjennomskatteinngang fra de ansatte og bedriften er derfor formidabelt – det er ting vi bør ta med oss, sa en preget Hjerpbakk.
– 2018 var det siste normalåret, da økte fortsatt salget og omsetningen passerte 50 millioner med 21 ansatte. Det var også dette året tanken om resirkulering av plast kom, og et samarbeid med Snøhetta ble innledet.
– I 2019 opplevde vi en svikt i omsetningen. Vi har erfart at mange produsenter i Norge opplevde det samme dette året. For første gang på mange år fikk bedriften et underskudd.
Lån istedenfor tilskudd
– Så kom 2020. Vi opplevde et bra første kvartal. Etter at korona var konstatert var vi fortsatt i oppgang, men etter påske var det bråstopp når alt stengte ned. Grunnet underskuddet fra 2019 var vi ikke kvalifisert til å motta koronastøtte, vi måtte låne 3,5 millioner.
– 2021 ble det verste koronaåret. Vi endte opp med en omsetning på 34 millioner og et underskudd på 2,9 millioner.
Dermed måtte de ta opp enda mer koronalån.
– Vi er nettopp ferdig med regnskapet for 2022. Vi har gjennom flere år kuttet kostnader for å ha et kostnadsbilde som er til å leve med. Til tross for dette har koronaårene skapt problemer. Vi hadde etterslep av leverandørgjeld.
Han viser til at utviklingen var positiv, og omsetningen økte til 38 millioner, med et underskudd på ca. 500.000 kroner i driftsselskapet.
I mars 2022 gikk de til Hemnes kommune. Likviditeten var svært anstrengt, og de trengte hjelp.
– Vi fikk et lån på 2,5 millioner og et tilskudd på 500.000 kroner, forteller han.
Dette tilskuddet ble det ikke informert om da Hemnes kommune orienterte om at de gikk inn på eiersiden i bedriften i mars.
– Jeg vil takke Hemnes kommune for det som ble gjort i 2022. Om det ikke hadde blitt gjennomført ville oppbudet kommet mye tidligere. I 2023 ble dette lånet konvertert til aksjekapital. I tillegg ga kommunen ytterligere 500.000 kroner i tilskudd som også ble konvertert til aksjer.
Dermed var det kommunale engasjementet for å berge NCP på 3,5 millioner kroner.
– Som jeg informerte da jeg var i kommunestyret i forbindelse med saken tidligere i år, denne støtte var ikke uten risiko. Dette var heller ikke nok til å berge bedriften.
– Vi har brukt kommunens engasjement i NCP utad for alt det var verdt, og det har blitt tatt godt imot. Å få tak i ny kapital så innser jeg at vi burde hentet penger i 2018, før pilene pekte nedover. Når ting blir vanskelig, er det nærmest umulig. Etter koronaen ble det vanskelig, etter at det kom grunnrenteskatt innen oppdrett ble det helt stopp. For oss var det naturlig å henvende oss til havbruk.
– Veien videre er gjennom oppbud og en bobestyrer. Samtidig gir vi ikke opp. Vi har kunder og leverandører som framsnakker oss, og vi har en god ordrereserve. Tilbakemeldingene er at de håper vi kommer i gang igjen, for de har sånn tro på dette. Det støtter vi fullt ut.
Hjerpbakk fortalte deretter at de var tre interne og tre eksterne som skulle ha sonderingsmøte for å få på plass kapital for å ta over boet og starte opp igjen.
– Målet er å utvikle bedriften videre og gjøre mer av det vi var i gang med. Dette vil gi arbeidsplasser, og det vil gi arbeidsoppgaver for HASVO som ble berørt av dette. Vi har flere på banen enn vi noensinne har hatt.
– Jeg selv vil ha en tilbaketrukken rolle. Jeg vil bistå, men jeg vil ikke stå som daglig leder og stå ansvarlig.
Det var i et lukket kommunestyremøte 23. februar i år at det ble besluttet å konvertere lån til aksjekapital, samt gå inn med ytterligere 500.000 kroner i selskapet. Samtidig ble det besluttet at kommunen skulle ha en representant i styret, Kjell-Idar Juvik. Juvik fikk en svært kort tid i styret, faktisk ble vervet ikke registrert i Brønnøysundregistrene før 9. juni, samme dag som styret gikk til skifteretten. I praksis har han derimot vært med i to måneder, fortalte han kommunestyret.
Juvik har lang fartstid som politiker i Hemnes, men er nå sekretæriatsleder i Indre Helgeland Regionråd. Han fortalte kommunestyret om hvordan han har sett prosessen som dessverre endte med oppbud.
– Det var kommunen som brakte bedriften til Hemnesberget, og det er kommunen som kan takke seg for at de har vært der fram til nå. Jeg har dessverre ikke fått bidratt særlig sterkt som deres representant, jeg har bare vært på noen få møter, men har fått god innsikt i jobben som har vært gjort over mange år, og nå i innspurten. Da dere gikk inn i dette var dere klare over at det var høyrisiko. Det var ikke mange alternativer, midlene som var inne ville gått tapt, det var bare det siste bidraget på 500.000 som kunne vært unngått. Jeg har mer vondt i meg over de private som har tapt store penger, kommunen greier å bære dette tapet.
Vi skal lære, kommunen skal ikke være bedriftseier. Men her var det naturlig i en fase å gå inn. Selv for to uker siden trodde jeg vi skulle lykkes med å få inn flere investorer, fore en uke side innså jeg at det ble krevende, og det siste halmstrået forsvant. Jeg tror ikke at disse investorene ville satt seg til bordet om det ikke var for at kommunen hadde gått inn.
Så håper jeg på en rask oppstart igjen, den største ressursen er de ansatte, og viktig at disse ikke forsvinner. NCP har blitt lagt merke til langt utover landegrensene, de har bygd et produkt som er verdt å satse på.
Juvik trakk fram innsatsen til blant annet styrelederen i bedriften, som ifølge Juvik har jobbet gratis for selskapet de siste årene.
Politikerne virket godt fornøyd med redegjørelsen, de hadde ingen videre spørsmål i saken.