Koret Akkord inviterte publikum til et bad i 70-tallsmusikk. Slik sier man ikke nei takk til. Se bildene og ikke minst en fyldig video fra forestillingen.
70-tallet er tiåret da vi som begynner å bli eldre var yngre. Mye yngre. For egen del kom den musikalske oppvåkningen i andre halvdel av tiåret, var noen av mine favoritter med?
Tiåret har stor spennvidde, fra det helt grusomme med mastodontmusikk og overprodusert makkel til geniale rockeepos. Fra daft glitter med disco til heftig glitter med glamrock – men aller viktigst, rockens redning gjennom forfriskende punk.
Det siste fikk vi skuffende nok ikke en korversjon av, her kunne en av de mange perlene til The Aller Verste! eller Kjøtt absolutt løftet forestillingen enda et hakk. Ja, for det var flott, morsomt og forfriskende.
Akkord har som vanlig laget et tema for konserten, og kledd seg etter det. Det er vel knapt en eneste låt på programmet som forbindes med korsang, men det tror jeg ikke en eneste av det lydhøre publikummet savnet et eneste sekund. Det ble istedenfor halvannen time med gjensyn med for mange kanskje musikk som delvis har gått i glemmeboka, men der tekstlinjene var enkle å hente fram fra pensjonisttilværelsen.
Otto Jonny Derås bandt de svært så ulike låtene pent sammen med humoristiske fakta og sladder rundt de ulike sangene, og dirigent Elisabeth Ødegårds engasjement og iver fikk både kor og publikum med på festen.
De fleste fikk nok flere av sine favoritter, artister som 10CC, Supertramp eller Eagles surret nok på de flestes stereoanlegg av de som hørte på musikk på 70-tallet, og svisker fra Cat Stevens, Simon & Garfunkel, Stevie Wonder eller Abba ble det også plass til.
Vinneren av redaksjonens kamp om å få dekke konserten var nok mest spent på klassikerne Stairway to Heaven fra Led Zeppelin og Bohemian Rhapsody, Queens ultimate mesterstykke. Ikke akkurat typisk kormusikk.
Otto Jonny Derås var solist på himmelklatringen, og stokket sjarmerende nok litt på ordene. Korsang med innlagte gitarsoloer kan vel aldri bli feil. Den andre klassikeren ble av konferansier Derås innledet med å legge vekt på kompleksiteten i låten og at den var datidens mest påkostede innspilling:
– Og sett i lys av det er det kanskje ikke så rart at vi ikke greide å få den ferdig til dagens forestilling. Det er bare å beklage, vi fikk den ikke slik vi ønsker det. Vi må derfor øve videre, og kanskje få den ferdig til neste forestilling.
Dermed legges det press på både korister og publikum, for dette må vel forplikte?
Det var også norske innslag i konserten, Vårsøg, kanskje aller mest kjent som kjenningsmelodi fra P1s Nattønsket og Eggums En natt forbi eller Balladen om Morgan Kane var kjent stoff og satt som ei kule, men skikkelig takløft ble det ikke før Felleskjøp-caps og landbruk mot industri kom med Vømmøls Fjøsvisa.
Den ble også ekstranummer, og var du ikke til stede, ja da bør du få med deg videoen nederst i saken.
Det hadde vært plass for enda flere publikummere, det kan være verdt å huske til neste gang, kanskje er de klar med Bohemian Rhapsody? Akkord er et kor det er lett å like, og jeg likte alt. Takk for musikken!
