Styret i NCP har i møte i dag vedtatt å søke konkursbehandling i Helgeland tingrett. Begjæring om oppbud overleveres i dag, fredag 9. juni. Vedtaket ble gjort etter at selskapet i en tid har hatt utfordringer med likviditeten.
Det er Nordic Comfort Products selv som melder om oppbudsbegjæringen i ei pressemelding. Med dette mister 15 ansatte på Hemnesberget jobben, og de ansatte ble informert i et allmøte i dag.
En trist dag
Vedtaket i styret var enstemmig, og ble gjort fordi det ikke ansees å være noen realistisk mulighet for å finne en løsning på likviditetssituasjonen.
– Det er bare å beklage overfor ansatte som mister jobben, overfor leverandører som ikke får betalt og overfor kunder som ikke får de varene de har bestilt. Dette er en trist dag for Hemnesberget. Vi har også aksjonærer som nå mister sine verdier i selskapet, sier styreleder Eigil Dåbakk.
– Hva har ført NCP inn i denne situasjonen? Strekker det seg langt tilbake i tid?
– Selskapet har i ganske lang tid hatt en anstrengt likviditet. Etter mange år med, ikke veldig store, men greie overskudd, så hadde man et uhell i 2019 da det ble et underskudd, forteller Dåbakk.
– Det negative resultatet i 2019 gjorde at NCP ikke kvalifiserte for koronastøtte, men måtte ta opp koronalån etter hvert som omsetningen dalte. Dette legger nå ytterligere press på likviditeten, fortsetter han.
– Pandemien hadde en sterkt negativ innvirkning på omsetningen til selskapet, og det har vært negativt resultat i både 2021 og 2022. Siden den gang har vi også jobbet med å få inn andre investorer, og også forsøkt å restrukturere gjelda, men vi har ikke klart å komme i mål på det, sier han videre.
– Til tross for at ordreinngangen for tiden er god, til tross for at topplinjen øker og at underskuddene er kraftig bremset for i år, så ser vi ikke at vi har likviditet til å overholde forpliktelsene, legger han til.
– Vil du si at oppbudsbegjæringen til slutt var uunngåelig?
– Nei, men styret mener at det ikke hadde vært forsvarlig å fortsette når vi også vet at det kommer nye forpliktelser fremover. Slik situasjonen er nå, så mener vi at dette er det riktige å gjøre. Å krysse fingrene og håpe at det skal gå over er ikke noen god strategi, sier styrelederen.
– Konsernet NCP består av flere selskap, kan du forklare hva som er hva og hvorfor?
– Det viktige her er at eierselskapet har begjært oppbud, og det er det tingretten som skal ta stilling til det, forteller daglig leder Svein Erik Hjerpbakk.
– Grunnen til at vi har gjort det slik er at vi ser at vi ikke kan imøtekomme forpliktelsene vi har fremover etter hvert som de kommer, legger styrelederen til.
Markedet forsvant
NCP lanserte i 2019 en ny stol designet av Snøhetta som var basert på resirkulert plast fra havbruksnæringen. Stolen ble godt mottatt i markedet i både inn- og utland og hyllet for sin bærekraftsprofil. Selskapet har til tross for det ikke klart å vokse i utlandet, blant annet på grunn av pandemien. Det har over tid vært arbeidet med både refinansiering og å finne nye investorer, men dette har ikke lyktes.
– Vi prøvde det meste og ga det vi hadde av kunnskap, kreativitet og innsatsvilje for å finne løsninger. Vi må dessverre se i øynene at utfordringene ble for store, sier styreleder Dåbakk.
– Det har tidligere vært mye mellomregninger mellom disse selskapene, er det fare for at det kan bli ytterligere tap for selskapene som ikke ber om oppbud?
– Interne fordringer er så sin sak, det er de samme aksjonærene. Det går ikke ut over noen andre, sier Dåbakk.
– Leverandører og slikt ligger hos hovedselskapet, og det har vi god kontroll på, sier han videre.
– Det var et forsøk på å rigge selskapet, som ble gjort for flere år siden, for å rendyrke ulike deler av selskapet og få til satsing. Men pandemien gjorde også sitt til at både det å rendyrke ei satsing på plast og andre sprøyteprodukter, salgsinnsats og annet ble veldig vanskelig, legger han til.
– Norge stengte ned, og med det forsvant vårt hovedmarked, supplerer Hjerpbakk.
– Om lag 65 prosent av våre kunder hadde plutselig stengt og ingen aktivitet, og gjorde heller ingen investeringer. Markedet var rett og slett på en måte borte, og dermed droppet vi kraftig i omsetning, sier han.
– Det skjedde også endringer i markedet i løpet av pandemien. Nye aktører er kommet til, konkurransen er skjerpet, og når vi ikke har kapital til å følge med og satse på markedsføring, salg og produktutvikling, så ramler vi av, legger han til.
– Vi har ikke hatt penger til å drive ordentlig med salg en gang, men til tross for dette så har det vært gjort en kjempeinnsats av de som er her, poengterer Dåbakk.
– Topplinja går opp, men ikke fort nok, og vi har ikke den kapitalen og kompetansen som trengs for å få selskapet til utlandet på en ordentlig måte. De forsøkene som har vært gjort har vært for spe, legger han til.
Kommunale penger tapt
– Hva skjer med lønna til de ansatte nå, det er like før ferien og utbetaling av feriepenger?
– Dette blir en sak for boet, men selskapet har ingen skyldig lønn per i dag, understreker Dåbakk.
– Vi er ajour ellers med betaling av skatt, avgifter og moms. Lønn og feriepenger vil det være lønnsgarantifondet som håndterer, fortsetter Hjerpbakk.
– De ansatte skal ikke bli skadelidende sånn sett, og vi håper på ei raskest mulig behandling av dette, slik at ingen blir gående pengeløs inn i ferien, legger han til.
– Hemnes kommune gikk nylig inn med totalt 3 millioner i aksjekapital, der 2,5 millioner er konvertering av et lån gitt i fjor, samt 500.000 i friske midler. Er disse pengene nå tapt for kommunen?
– Ja, dette er penger som er tapt, bekrefter styrelederen.
– Dette var et redningsforsøk, og selskapet var ærlig overfor Hemnes kommune på situasjonen. Dette var midlertidig hjelp mens vi forsøkte å få til løsninger, som vi dessverre ikke klarte, sier han.
– Nå sitter kommunen i eiersetet også. Om selskapet re-startes, er de da med videre?
– Det må du spørre Hemnes kommune om. Fra konkursen åpnes, så er det ingen som rår over noe som helst. Alt tilfaller boet, som vil bli styrt av en bostyrer, sier Dåbakk.
– Både eiendomsselskapet som leier ut lokaler og NCP Plast som vel leier ut maskiner og utstyr har gått med overskudd. Har leien vært for høy?
– Nei. Det er de samme eierne i alle selskapsdelene, sier Hjerpbakk.
– Dette er et nullsumspill. Samlet sett i konsernet er det ikke noe å hente, legger Dåbakk til.
– Det ser kanskje ut som det er et stort konsern, men egentlig er det bare rigget for å kunne rendyrke ulike sider av bedriften, sier han videre.
– Det mellomliggende i selskapene har ingen effekt på leverandører, ansatte og så videre, legger han til.
Håper på re-start
– Dere sier at salget har tatt seg opp. Er det ved konkurstidspunktet en ordrereserve i driftsselskapet?
– Ja, det stemmer. Hvorvidt man skal gjøre noe med denne ordrereserven blir opp til bostyrer å vurdere, sier styrelederen.
– I tillegg til ordrereserven føler vi også at det er grei fart i markedet, legger han til.
– Hva er deres tanker om framtiden, uten et driftsselskap forsvinner inntektene for de andre selskapene. Vil dere starte et nytt selskap, og eventuelt forsøke å få kjøpe konkursboet?
– Alle selskapene er meldt konkurs, så det holder å tenke på dette som NCP, sier Dåbakk.
– Med tanke på et eventuelt nytt selskap, så vil det avhenge av om det er noen som ønsker å starte opp igjen. Det håper vi selvsagt, fortsetter han.
– Vi håper også at det skjer raskt, for vi har kunder og leverandører som ønsker å få sine varer og få betalt for det. Jo kjappere drift er i gang igjen, jo bedre, skyter Hjerpbakk inn.
– Dette blir uansett noe bostyrer må ta sammen med de som melder interesse. For egen del må jeg si at jeg håper noen kjøper boet og starte opp igjen. Det må være lov å si, avslutter en alvorspreget styreleder.