For uinnvidde kunne trafikkbildet i Korgen og omegn mandag kveld se ut som preget av forvirrede mennesker uten kjennskap til området eller trafikkregler. Det som egentlig var på gang, var årets bilrebusløp, i regi av Korgen Sommerfestival.
Korgen Sommerfestival arrangerte også i år høyspenning, med bilrebusløp.
Samfunnshusets parkeringsplass fyltes mandag kveld opp med biler fylt til randen av lokale kamplystne rebusmennesker, og det sto til slutt 27 biler klare til årets fight.
Bente Hjerpbakk vant sammen med ektemannen Bjørnar i fjor, og hun kom strenende i regnværet for å melde dem på til årets dyst.
– Satser dere på å gjenta suksessen fra i fjor?
Bente setter en tommel opp, og svarer med et smil:
– Klart, vi må jo forsøke.
Gemyttlig med trafikkskolelærer som bas?
I år var det Torstein Hatten, med særdeles passende erfaring som trafikkskolelærer som var bas. Dog skal det ikke nevnes om dette inspirerte til ferdsel i trafikken som ville gitt bestått på førerprøven. For alle.
Hatten ønsket velkommen i et glimt av oppholdsvær:
– Velkommen til bilrebusløp! Været er perfekt, startet han.
Reglene ble lest opp, og viktig informasjon gitt før det var klart til start, med 1 minutts mellomrom mellom de startende bilene.
– Det er idealtid som gjelder, og det er kjerringa mi som har kjørt den. Det er egentlig ikke et rallyløp. Og nå vet dere hvem det er som har kjørt løypa, så ikke kjør fort! Hun har også løst rebus underveis, og det kan ta tid, nevnte Hatten, til latter fra bilrebusfolket.
– Noter telefonnummeret mitt, og ring om dere står fast, så skal dere få noen hint for å komme dere videre, sa han før første bil skulle av gårde.
Rusing av motorer og lattermilde avvisninger som svar på forsøk på å avsløre nabobilens taktikk preget miljøet før løpet var i gang, og alle dermed befant seg i hver sin «boble».
Det ryktes at et lokalt mediehus stilte i to biler, med toppede lag.
Rebuser til besvær
I fjor var det en del deltakere som meldte at rebusene var for lette, og at å få utdelt alle rebusene ved start gav lite spenning. I år var det organisert som årene før: med en rebus utdelt ved start, og en ny på den destinasjonen som den første skulle føre deltakerne til.
Proporsjonalt med varierende vanskelighetsgrad, fulgte diskusjonsnivå, farget av stahet og kreativitet i bilene, har avisa fått anonyme tips om. Sjåfører som satt fremst i både skoa og frontruta, med innbitte rebusfjes og baksetet fullt av både mer eller mindre bilsyke bidragsytere ble observert i løypa. Noen satte verdensrekord i å kjøre forbi samfunnshuset, mens andre tok det med knusende ro. Ja, det var ikke mange, må sies.
Etter målgang har avisa fått innsyn i noen av samtalene, men brorparten ble øyeblikkelig unntatt offentlighet. I øvrige samtaler kom det frem mildere avsløringer om at det hadde vært mange meninger, gjerne av ulik art under samme biltak, og at temperaturen hadde «steget noe».
En av rebusene syntes og hadde truffet en nerve hos de fleste lagene, og ved målgang gikk summingen rundt denne bussjåføren og navnebroren.
– Kan dette være en gravesak for Avisa Hemnes? Spør en anonym deltaker og fortsetter:
– Kan komiteen bestå etter dette?
Det summes også om mulig splittelse av lag til neste år, da det kanskje ikke hadde gått helt knirkefritt denne gangen.
En rebus omtalte et sted med en attraktiv vare, og ga kreative kjøreturer til både Sjyselen med Røssåga som tenkt «attraktiv vare», videre hadde søppelmottak og Johansen maskin blitt undersøkt i samme ærend, samt Vinmonopolet med de attraktive trekkplaster som finnes der, og Huset med «Fjellrøyk» i tankene som attraksjon. Den korrekte attraktive varen skulle vise seg å være strøm, med Friluften i Vesterli som destinasjon.
Kjappe hoder og passe kjappe sjåfører
– Er det noen som er sinte? Lo sjefshatten da alle deltakerne var samlet ved samfunnshuset igjen.
– I såfall har vi lykkes. Vi håper dere har hatt det litt artig også. Jeg har fått veldig mange telefoner. Jeg har faktisk aldri fått så mange telefoner før – ikke engang da jeg drev trafikkskole! Humret han videre.
– Men jeg skal slutte å si at kjerringa er treg å kjøre, kommenterte han mens han tittet ned på resultatlista.
Det ble premier til de ti som hadde kjørt løypa tettest opp til idealtiden. Vinnerbilen var bare et minnutt unna, og rommet deltakerne Elin Olderskog, Bård Terje Vassvik og Emilie Olderskog Fjelldal.
– Hvordan har dere ladet opp til dette?
Elin ler:
– Med å stresse heime, og plutselig bestemme oss for å delta.
– Hva var taktikken?
– Vi hadde med oss et ungt og kjapt hode, og det var veldig god hjelp, avslører hun og nikker bort mot datteren Emilie.
